Filosofisk samtale: Unnskyld

I dag har jeg gjennomført fire filosofiske samtaler med 55 elever på sjette trinn. Det var en fin opplevelse, vi kom inn på mange viktige emner og jeg fikk høre mange gode refleksjoner.

Hva er en filosofisk samtale?
Det er en samtale som berører verdier og etikk, og der ingen har en "fasit". Gjennom en slik samtale blir vi bedre kjent med hverandre - og oss selv.

Hvordan gjennomføres den?
Jeg samlet 13-14 elever i en ring, alle satt på hver sin stol, krakk eller i en sofa. Vi gjennomgikk reglene for filosofiske samtaler, og snakket sammen i ca 30 minutter. Det var ikke helt effektiv tid, noe tid gikk med til å stoppe diverse uro underveis. Underveis noterer jeg ned det elevene sier, jeg skriver på PC fordi det er raskest.

Regler for en filosofisk samtale

1. 1.       Vi lytter til hverandre
2. 2.       Vi respekterer det andre sier
3. 3.       Vi sier ikke at noen tar feil
4. 4.       Vi har ikke som mål at alle skal være enige

Hvordan få i gang en samtale?
På forhånd så vi fem minutter av "Jul i svingen", episode 10 (fra 17:00 til 22:30). Her ser vi Marvin jukse for at Svingen-laget skulle vinne stafetten. Etterpå løy han, og han sa ikke unnskyld til laget som egentlig var det beste. Men på kvelden sa han til Linus: "Unnskyld for at jeg er så teit".

Dette klippet inneholder mat for mange gode samtaler, men jeg fokuserte på ordet unnskyld.

Hvilke spørsmål kan du stille?

• Hva betyr det å si unnskyld?
• Hvorfor er det viktig å kunne si unnskyld til hverandre?
• Har du sagt unnskyld noen gang? Hva var det du ba om unnskyldning for?
• Hvordan kjennes det inni deg når du sier unnskyld?
• Har noen sagt unnskyld til deg noen gang?
• Skal vi si unnskyld når vi har gjort et uhell, eller bare når vi har gjort noe dumt med vilje og angrer på det?
• Kan voksne tvinge noen til å si unnskyld?
• Hva var det Marvin sa unnskyld for på slutten av filmklippet?
• Hvorfor sa Linus unnskyld da han ga medaljene til Sletta-laget?
• Hva svarte Harriet da Linus sa unnskyld?

Dette er de spørsmålene jeg brukte, jeg hadde noen flere som jeg ikke rakk.

Her er noe av det elevene sa underveis i samtalen:

• Hvis du har gjort noe dumt og stygt mot andre, sier vi ofte unnskyld for å gjøre det bedre og bli venner igjen
• Du må si unnskyld sånn at du mener det
• Du prøver å ordne opp i noe som har skjedd, men ikke alle vil ta imot en unnskyldning
• Det er litt dumt hvis du har gjort noe dumt, da kan du og vennen din bli venner igjen
• Det kan være vanskelig å si unnskyld, du kan få en klump i magen
• Før jeg sier unnskyld, har jeg «sommerfugler» i magen og grubler. Etterpå er jeg kjempeblid.
• Vi kan si unnskyld for å få det bedre selv, og den andre får det også bedre
• En som sa jeg var stygg, og sa unnskyld etterpå. Personen mente det ikke, så det føltes litt verre
• Hvis noen ikke sier unnskyld, kan det være noe vi husker i mange år etterpå
• En unnskyldning kan gjøre det godt igjen hvis du mener det, men verre hvis de lyver
• Av og til sier voksne at vi må si unnskyld, og da er det ikke sikkert at vi mener det
• Unnskyld er et sterkt ord, "alltid" og "aldri" og "unnskyld" er tre veldig sterke ord
• Å hate er også et sterkt ord
• Du kommer lengre i livet hvis du kan si unnskyld, ellers blir du ikke venner med folk
• Når noen sier unnskyld til deg, er det ikke alltid like lett å si «ja ja» og gå videre
• Folk kan reagere forskjellig når du sier unnskyld eller gjør noe dumt med dem (overreagere)
• Det kan være du sier Unnskyld uten å mene det, himler med øynene. Da er det ingen vits
• I fotball kan du be om unnskyldning hvis du scorer selvmål, men ikke hvis du feller noen på det andre laget
• Hvis noen knekker en arm, hjelper det ikke å si unnskyld. Kanskje på mentaliteten, men ikke på det fysiske. Som å blåse på.
• 
  

Her er det mye spennende å bygge videre på neste gang vi har samtale, eller å ta frem neste gang vi har en konflikt mellom elever på trinnet.

Kunnskap gjennom spill (Europa)

Elevene mine skal lære om Europa i samfunnsfag på 6. trinn, og det er en del faktakunnskap jeg ønsker at de skal huske:

• Navn på hovedstedene i 13 utvalgte land (Norden pluss de største / viktigste landene) - eller alle.
• Flaggene til de 13 utvalgte landene - eller alle
• Plassere de 13 landene på kartet - eller alle
• Hvilke land som er de største i Europa (gjerne de 10 største )
• Hvilke land som er de mest folkerike i Europa (gjerne de 10 mest folkerike)

Dette står kanskje i noen av samfunnsfagsbøkene som finnes, men mine elever har ikke egen lærebok. Uansett tror jeg ikke den læringsformen som heter "les det og husk det" er særlig effektiv, heller ikke "hør det og husk det". Derfor har jeg laget noen helt enkle spill. Det er tosidige "memorykort" med spørsmål på en side og svar på den andre, eller lapper som skal plasseres riktig på et skjema eller et kart.

Du kan laste ned og mine spill her.

Spillene skrives ut på ensidig utskrift med farge. Elevene klipper, bretter og limer - og vips, så har klassen laget seg ulike spill for å lure hjernen til å huske "pensum". Til en hel klasse holder det med to sett med utskrifter.

Jeg har brukt det i klassen min denne uken, og det var vellykket. Noen elever ropte høyt av mestringsglede når de klarte å plassere de ti største landene i riktig rekkefølge. Andre nektet å sende hovedstadsspillet videre fordi de ikke kunne alle enda. Nå blir spillene liggende i basen vår en stund fremover, muligens ut skoleåret.

Her kan du laste ned mine spill.

Elevene mine har også prøvd noen digitale spill. Her kan du sjekke om du klarer å plassere alle landene i Europa på kartet. En del av elevene mine klarer 100% rett, og jeg er kjempestolt over dem. :) Du finner flere spill på gruble.net.

Og husk: God læring er viktigere enn god undervisning.

Logikk, samarbeid og tegning

I dag har jeg hatt første dag som kontaktlærer for en sjetteklasse. Jeg brukte en tegneaktivitet som fungerte såpass bra at jeg har lyst til å dele tipset her på bloggen min.

Oppgaven heter "Å sortere informasjon", og går ut på å samarbeide med to andre elever om å tegne en tegning. Hver elev får en lapp som inneholder 10 opplysninger, og den ferdige tegningen skal inneholde alle opplysningene. For å få tegningen riktig, må elevene sette sammen logiske opplysninger knyttet til høyre/venstre, sol/skygge, plassering av vinduer, le-siden av huset osv.

Denne aktiviteten hadde jeg selv da jeg gikk på barneskolen for 25 år siden, og jeg likte den så godt at jeg rekonstruerte den da jeg gikk på lærerhøgskolen.

Last ned og bruk med dine egne elever! (pdf, 142 kb)

En side klippes opp til elevene, den andre er din fasit som du bruker til å kontrollere elevenes tegninger når de mener de er ferdige. Jeg delte også ut A3-ark, som jeg brettet på midten. På den måten fikk elevene fire sider til å prøve seg frem på.

På sjette trinn var det en del elever som ble ferdige på 30-40 minutter i dag. Elever som blir ferdige, kan gå rundt og sjekke andre sine tegninger - men uten å hjelpe for mye. Hvis få blir ferdige, kan de ta vare på info-lapp og tegning og hente den frem igjen seinere. Da kan de samarbeide med noen andre elever, så lenge gruppen har alle tre lappene.

Takk til Karstein Dolvik, som gjorde dette med klassen min på Søfteland skule sent på 1980-tallet. J

Praktpedagog: Reidar Haugen

Valgkampen er over, og mange har sagt mye om kvaliteten på lærere. Men her er et godt eksempel til etterfølgelse.

Kroppsøvingslærer Reidar Haugen har fått elever på 10. trinn til å gå på fjellturer sammen på fritiden. Hvordan gjorde han det? Jo, han brukte to viktige motivasjoner: Teknologi og humor.

Teknologibiten er ikke noe komplisert, bare så enkelt at elevene skal ta bilde av seg selv på toppen og sende til læreren / dele med klassen. Og humorbiten er også ganske enkel. "Gjør nåkke gøy!"

Hvordan får vi elever til å gjøre noe gøy? Jo, vi viser dem hvordan det kan gjøres. Sånn som dette:

Giftlokket legger seg over byen... ;) 

Bildet er hentet fra bt.no, fotograf ikke oppgitt.

Gjennom denne enkle aktiviteten har læreren klart å oppfylle den første setningen i det viktigste faget i skolen:

Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. 

(Udir)

Målet med faget er nemlig ikke at elevene skal ha vært på ett fjell (eller syv) i løpet av skoletiden, men at de skal fortsette å være i aktivitet etter at de er ferdige.

Når ting kan gjøres på to måter, velg den morsomste!

Reidar Haugen, du er en praktpedagog. Fortsett med det du gjør, mange kan lære noe av deg.

Kilde: BT.no

De viktigste endringer i læreplaner på barnetrinnet

Jeg har tidligere lagt ut en 22-siders pdf-fil av samtlige kompetansemål for barnetrinnet. Her får du en oversikt over de viktigste endringene. Oversikten kan du også laste ned som pdf-fil:

Noen strukturelle endringer:

»       Norsk og engelsk: Nye hovedområder, Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon

»       Norsk: Hovedområdet Sammensatte tekster er ute

»       Naturfag: Hovedområdet Verdensrommet er ute

»       I Samfunnsfag er det et nytt hovedområde: Utforskaren

Noen hovedtrekk:

»       Det er presisert hva elevene skal kunne samtale om

»       Noen mål er skjerpet ved at elevene skal kunne beskrive, forklare osv.

»       I matematikk må elevene finne informasjon selv og vurdere svarene, ikke bare regne ut

»       Økt fokus på kildekritikk der elevene før skulle «finne informasjon»

»       I naturfag og samfunnsfag er grensesetting og respekt kommet inn

»       Endrede krav til digitale og andre hjelpemidler

»       Presisert hvilken type tekster elevene skal skrive i norsk, engelsk, naturfag og samfunnsfag

Norsk

»       Nye navn på hovedområdene

˃       Muntlige tekster -> Muntlig kommunikasjon

˃       Skriftlige tekster -> Skriftlig kommunikasjon

˃       Sammensatte tekster er ute

˃       Språk og kultur -> Språk, litteratur og kultur

»       Krav til at elevene skal lytte, lese og skrive på bokmål og nynorsk

»       Bevissthet rundt skille mellom dialekt og skriftspråk

Matematikk

»       Ikke så mange nye mål, men noen endringer

»       Mer vekt på algebra på barnetrinnet

»       Mer vekt på å samtale om

»       Mer vekt på å eksperimentere og prøve ut

»       Mer vekt på å vurdere om svar er rimelige

Engelsk

»       Hovedområdet Kommunikasjon er delt opp

˃       Muntlig kommunikasjon

˃       Skriftlig kommunikasjon

»       I de nye hovedområdene er det presisert hva elevene skal kunne muntlig og skriftlig

˃       Sjekk nøye selv hva elevene skal beherske muntlig og skriftlig

Naturfag

»       Hovedområdet «Verdensrommet» er borte, men kompetansemålene skal ivaretas under andre hovedområder

»       Mer vekt på å forklare hvorfor under Teknologi og design

»       Klima og ekstremvær er inne

»       Faremerking og skadelig lys og lyd er nytt / endret

»       Skrive rapport og bearbeide tekster

»       Noen kompetansemål er flyttet mellom trinnene

Samfunnsfag

»       Nytt hovedområde: Utforskaren

»       Parallell til Forskerspiren i naturfag

»       Sier hvordan elevene skal jobbe i faget

»       Barns rettigheter er inne

»       Grensesetting og respekt for andre er inne

»       Konkrete krav til hva elevene skal kunne plassere på kartet

»       Skrive samfunnsfaglig tekst

Endringer i læreplaner august 2013 - barneskole

Kjære lærere: Velkommen tilbake fra en lang og velfortjent ferie. Jeg har en god og en dårlig nyhet til deg.

Den dårlige først. Mens du har hatt ferie, har læreplanene blitt endret. De nye planene ble publisert rett før skoleferien, men da hadde du sikkert hodet fullt av Roma, hytte og skalldyr. Og endringene er positive, for all del. Men for deg er det dårlig nytt, fordi det betyr mer arbeid. Du må studere den nye planen, spore endringer, revidere årsplaner og undervisningsopplegg du har brukt tidligere m.m. Håper du liker sånt. Hvis ikke, bør du klikke her.

Men så var det den gode nyheten. Jeg har nemlig allerede jobbet en del timer med de nye læreplanene, og har lagt merke til en del nyheter og endringer. Og nå kan jeg tilby deg et oppdatert, utskriftsvennlig dokument med alle nyheter og endringer for hele barnetrinnet. Versågod!

Last ned alle kompetansemål for 1.-4. trinn (pdf, 661 KB)

Last ned alle kompetansemål for 5.-7. trinn (pdf, 638 KB)

Og så kommer det litt tekstreklame: Dokumentene har jeg laget som en del av et kurs jeg tilbyr, om hva som er nytt og endret i læreplanene. Jeg skal holde dette kurset for noen skoler nå ved skolestart, og da viser jeg også tips til hvordan nye mål kan nåes, og jeg trekker opp noen større linjer og viser sammenhenger mellom ulike fag og trinn. Ta gjerne kontakt hvis du vil høre mer om kurs jeg kan tilby. Epost eller telefon 924 00 514.

Lykke til med oppstarten av nytt skoleår!

Aldri mer masete unger på butikken?

Joda, det er mulig.

Det vil si, ungene mine maser nesten like mye nå. Men nå sier de: "Kan jeg få være med på butikken? Kan jeg få handlelapp?"

Hemmeligheten? Her er den, og nå er det ikke hemmelig lenger:

Sånn ser det ut når datteren min på snart tre år er med på butikken. Hun pleier stort sett å ha de samme tre tingene på lappen sin, men er fornøyd med det. :)

- Nå mangler vi bare bleier, Pappa!

Ta barnas undring på alvor

Jeg var i byen med min sønn på 5 år forleden. Han løp rundt, og plutselig fant han ei duefjær.

- Pappa, kan jeg ta den med hjem?

Tanker raste gjennom hodet mitt. Ekko fra min egen oppvekst. Min første tanke var:

- Ikke plukk på den, det er dyr på den.

Men jeg sa ikke det, jeg tenkte meg heldigvis om et sekund til før jeg svarte:

- Ikke plukk på den, det kan være dyr på den.

Jeg tenkte altså lenge nok til å uttale meg både forsiktig og korrekt. Men femåringen ga seg ikke:

- Jammen pappa, jeg vil...

Det var da jeg tenkte enda litt til, og kom frem til det aller beste svaret:

- Vi tar den med hjem og undersøker om det er dyr på den

Så nå har vi ei duefjær på vaskerommet, og er på jakt etter et mikroskop...

Ta barnas nysgjerrighet på alvor. Hvis du ikke kan svare, så ta barnet med på jakten etter svaret. Test selv, søk på nettet, spør noen eller lag ulike forslag til svar som dere reflekterer over. Dette er verdifull læring for barnet ditt, både for språk og logikk.

"Det er ingen grenser for hva man kan lære barnet dersom man tar utgangspunkt i det de selv spør om"

Hanne Hauge, rektor ved Gamlebyen skole i Oslo, 

til God Morgen Norge (TV2) i august 2011