Hvorfor tester vi elever?

Jeg har stilt meg selv - og mine elever - spørsmålet: Hvorfor tester vi elever? Vi kom frem til tre svar:

1. Vi tester for å finne ut måloppnåelse. Disse testene er vurderingsgrunnlag, og brukes til å bestemme elevens karakter. Eleven får ikke automatisk noen ny sjanse til å forbedre karakteren.
2. Vi tester for å lære fakta, for eksempel gjennom et spørrespill der spørsmålene kommer flere ganger. Kunnskapsspill.no er et eksempel på dette.
3. Vi tester for å kartlegge hva hver enkelt elev kan og ikke kan, og gir dem deretter tilpasset undervisning. 

Forrige uke hadde jeg den tredje typen test, nemlig en test der elevene ble testet i lekseoppgaver, fikk rask tilbakemelding på hva de hadde fått rett og feil, og fikk et løsningsforslag de kunne studere for å se eksempel på  riktig metode til hver oppgave.

Opplevelsen var udelt positiv. Elevene var disiplinerte under testen, nysgjerrige på hva de hadde gjort feil og ivrige etter å få se løsningsforslaget etterpå. Jeg instruerte elevene i å ikke kikke på hverandre under testen, og å ikke jukse under poengberegningen. Dette ville gjøre at resultatet deres ikke ble riktig, og de ville miste verdifull tilbakemelding.

Elevene utførte prøven på papir før de logget seg på It's learning og valgte rett svaralternativ. Testen på Itsl hadde trekk for gale svar, sånn at elevene ikke skulle gjette. Og på ganske kort tid hadde elevene fått tilbakemelding på hva de fikk til, hva de ikke fikk til og hva de bommet på.

Det er ikke i hver mattetime at elever spør om å få jobbe i en pause for å rekke å få tilbakemelding på sin test, eller spurte pent om å få beholde løsningsforslaget fordi det var nyttig. Veldig moro!

Snakk med elevene

Det har skjedd en katastrofe i Japan den siste uken. Barn og ungdom får med seg hva som skjer, og psykolog Atle Dyregrov anbefaler foreldre å snakke med barna om det som skjer. I tillegg har Magne Raundalen og Jon Håkon Schultz skrevet et brev om hvordan du kan snakke med barn om katastrofer (pdf).

Jeg har brukt filmklipp, grafikk, animasjoner og bilder i min samtale, du finner linker til dem på diigo. Noe er for å vise omfanget av katastrofen, noe er for å forklare årsaken til både jordskjelvet, tsunamien og atomkatastrofen. Som ungdomsskolelærer har jeg valgt å finne forklaringer i naturfaget og geologien.

Har du det i deg?

Årets rekrutteringskampanje for å få flere dyktige lærere i fremtiden er i gang. Jeg tror det er tredje året, jeg husker i hvert fall to av de tidligere kampanjene. Sånn ser årets film ut. Lag en film du også - om deg selv eller om noen du kjenner.

Praktpedagog: Lars Mæhlen

Jeg fant et leserinnlegg i bladet Utdanning som var uvanlig godt skrevet. Ikke bare fordi det ikke handlet om klaging over regjeringen, lønnsoppgjøret eller bladet Utdanning, men fordi det dreier seg om forholdet mellom skolen og selve livet. Det inneholder også en del enkel psykologi som er så enkel at vi ofte overser det.

Disse rådene stiller jeg meg 100% bak, jeg prøver å følge dem selv både som forelder og lærer. Les og nyt, og kommenter gjerne.

* * *

Hva kan du som forelder gjøre for barnet ditt?

En nylig publisert rapport fra NIFU STEP – omtalt i Aftenposten lørdag 6.11.2010 - viser at elevenes familiebakgrunn har svært mye å si for hvordan det går på skolen. Som forelder er det derfor viktig å være bevisst på hva du kan gjøre for barnet ditt, slik at det mestrer skolehverdagen best mulig.

Som lærer har jeg ti råd å komme med:

1. Snakk aldri negativt om et fag og ikke si at du slet med et fag selv. Dette forsterker bare barnets eventuelle egne problemer med faget.
2. Snakk aldri negativt om skolen med barnet, men ta opp problemer med skolen direkte med lærer eller ledelsen på skolen først. På denne måten settes ikke eleven i en vanskelig lojalitetskonflikt selv.
3. Snakk matematikk med barnet ditt hele tiden – begynn før barnet starter i 1. klasse. Om du er i butikken, så snakk høyt når du betaler og får igjen penger. Når du kjører bil og ser et trafikkskilt, snakk matematikk! Dette gjør matematikk mer praktisk og relevant for barnet.
4. Vis interesse for bøker, aviser og nyheter – begynn før barnet starter i 1. klasse. Lån bøker på det lokale biblioteket og les for barnet ditt før det skal sove. På denne måten gjør du det å lese morsomt og relevant for barnet ditt.
5. Involver barnet i familiens daglige drift. Fortell barnet hvorfor dere gjør som dere gjør. På denne måten utvikles barnets evne til kritisk refleksjon.
6. Vær til stede når lekser skal gjøres. Ikke ta som en selvfølge at skolearbeidet går av seg selv. Oppmerksomhet rundt lekser, gir barnet en positiv tilbakemelding på arbeidet det har nedlagt.
7. Ha forventninger til ditt eget barn. Ikke sammenlign med deg selv, men gi barnet tro på egne evner. Forventningsteorien bekrefter tydelig at tro på egne evner, øker barnets prestasjoner.
8. Still opp på foreldremøter og still krav til skolen. På denne måten kan du være med og endre skolen i en retning som kan komme eget barn til gode.
9. Bli kjent med de andre foreldrene i klassen. Snakk om felles regler, ta opp eventuelle problemer og inviter til samarbeid. Et trygt klassemiljø er lettere når også foreldrene er trygge på hverandre.
10. Til slutt er det viktig å huske på at alle barn er forskjellige. Noen er flinke i teoretiske fag, andre i praktiske fag. Felles for alle barn er allikevel at alle kan noe. Gi derfor barnet ditt tro på egne styrker. Et barn som vet at det mestrer noe, gir ikke så lett opp når det møter motgang.

Fortsatt godt skoleår!

Lars Mæhlen, lærer i Skedsmoskolen

* * *

Lars Mæhlen, du er en praktpedagog. Fortsett med det du gjør, og skriv gjerne mer om det.

Gjengitt med tillatelse.

Kan Formspring brukes til noe nyttig?

Altså: Kan Formspring brukes til noe annet enn anonym hets?

Hva er Formspring?

Formspring er et sosialt medium, et nettsted der brukerne styrer innholdet. På formspring.me kan du opprette en gratis profil, og alle som har adressen til din profil kan stille deg spørsmål. Så er det opp til deg å svare, og alle som leser din profil kan se svarene du skriver. Kontoeier er i utgangspunktet anonym, det samme er spørsmålsstiller, men mange har brukernavn og profilbilder som er lett gjenkjennelige. I tillegg kan Formspring linkes til Facebook, sånn at du får oversikt over hva dine venner har svart.

Altså: Formspring er omtrent som Twitter, bortsett fra at du må svare på spørsmål.

Hvem bruker Formspring?

Jeg ser at mange elever på skolen min har profil der, og vet at dette er et kjent nettsted for ungdomsskoleelever.

Hva brukes Formspring til?

Det er mye dritt der. Hetsende anonyme kommentarer, uthenging, drittslenging og griseri. Men det gir også utløp for en form for skrivekløe, og trener brukerne i å gi gode svar.

Hva kan Formspring brukes til?

Det er jo her denne bloggposten blir spennende. Hvis jeg hadde som mål å svartmale, hadde jeg tatt jobb som skribent for Barnevakten.no. Nei, her har du noen bruksmåter for dette forumet.

1. Du kan be dine venner på Facebook stille deg spørsmål. På den måten blir de bedre kjent med deg, og du blir bedre kjent med deg selv. Det er utfordrende å bli "intervjuet", og du må finne et svar som både er sant, interessant og som du tør å publisere.
2. Du kan be elevene dine stille deg spørsmål. Jeg har hatt et åpent diskusjonsforum for min klasse på It's learning i et halvt år. Det har to innlegg, begge er startet av meg selv og har minimal elevdeltakelse (selv om anonyme innlegg er tillatt). På Formspring fikk jeg over 100 spørsmål i løpet av første uken. Ikke bare fra elevene mine, men kanskje noen fra dem også.
3. Du kan be elevene opprette Formspring-kontoer med fiktive navn, og bruke det faglig. For eksempel å opprette en profil som "Tulle-Jan Erik Vold" og bare skrive poetiske svar. Eller lage en Niels Bohr-konto og finne gode spørsmål og svar. NB! Slike "tulleprofiler" må alltid merkes med at de ikke er ekte eller offisielle.
4. Du kan bruke Formspring som eksempel på uhøflighet, usaklighet, mobbing og kriminalitet på nettet, og drive konstruktiv opplæring i hvilke spørsmål som bør slettes og hvilke svar du ikke bør legge ut.

Flere tips? Del gjerne i kommentarfeltet.

Lurer du på noe? Spør meg anonymt på Formspring! :)

Populærmusikkens historie - som samspillaktivitet?

Jeg holder på å føde en idé. Målet er en spilleliste med ca 10 låter som kan brukes til å forstå hvordan populærmusikken har utviklet seg gjennom de ca 50 siste årene. Fra røttene i spirituals / blues / country og gjennom ulike tiår og sjangre. Låtene må være "fengende" (ikke treige, kjedelige, gammeldagse osv), og de må kunne spilles på gitar/piano med maksimalt 3-5 enkle akkorder (ikke barrégrep). Teksten må være lett å synge til, sånn at vi kan øve inn et vers og refreng i løpet av kort tid.

Hvordan bør en sånn spilleliste se ut? Her er mitt utgangspunkt, jeg er VELDIG åpen for forslag!

• Negro Spiritual, muligens Down by the riverside (trad)
• Countrylåt, muligens Hey Good Lookin' (Hank Williams)
• Blueslåt, muligens Blues for Katrine eller Blues når du er 15 år (Lillebjørn, samspill i D-dur). Ikke fra den perioden, men et godt eksempel på en blueslåt på norsk
• En 50-tallslåt fra rett før rock 'n' roll, R&B eller Boogie Woogie, muligens Ain't that a shame (Fats Domino)
• Rock around the clock (Bill Haley and the Comets)
• Tutti Frutti (Little Richard)
• En enkel Beatles-låt, muligens Twist and Shout
• Hippielåt, muligens Mercedes Benz (Janis Joplin)
• Disco, enten ABBA (Mamma Mia, Waterloo eller Does Your Mother Know) eller noe fra Saturday Night Fever?
• Hardrock, muligens Smoke on the water (Deep Purple) eller You really got me (Kinks)
• 80-talls rock, Still haven't found (U2) eller Knocking on heaven's door (Guns 'n Roses)
• 80-talls pop, kanskje Like a virgin (Madonna)