Det logiske norske språket

Har du noen gang slitt med å lære deg et annet språk? Ikke sett systemet, ikke skjønt hvorfor det må være så vanskelig? For norsk er jo så enkelt i forhold. Kjenner du følelsen? Vel, prøv å se mønsteret i denne rekken:

En = første
To = andre
Tre = tredje
Fire = fjerde
Fem = femte
Seks = sjette
Syv = syvende
Åtte = åttende
Ni = niende
Ti = tiende
Elleve = ellevte
Tolv = tolvte
Tretten = trettende
Fjorten = fjortende

Fortsettelsen er heldigvis noenlunde logisk...

Vennelister på Facebook

Hvem er du venn med på Facebook? Er det egentlig så nøye? Med noen smarte innstillinger kan du være venn med alle som vil, selv om du ikke kjenner dem så godt eller stoler fullt på dem. Hemmeligheten heter vennelister. Her er noen eksempler:

• En lærer vil bruke Facebook i skolesammenheng, og vil akseptere venneforespørsler fra elever. De legges til en egen venneliste som heter "Elever".
• En ungdom får venneforespørsler fra medelever som ikke pleier å være hyggelige med ham. De legges til vennelisten "BadGuys".
• En tenåring blir ertet for at foreldrene legger igjen "søte" kommentarer på statusmeldingene sine, og ønsker å skjule enkelte meldinger for dem. Mamma og pappa legges til vennelisten "Foreldre".
• En person ønsker å være litt mer personlig med enkelte av vennene sine enn med resten. Enten lager han en liste for de perifere vennene som heter "Bekjente", eller han lager en liste med de nære vennene som heter "Betrodde". Her legger han inn nær familie, naboer, nære kolleger og gode venner.
• En kjent person ønsker å bruke Facebook til utadrettet informasjon, og godtar venneforespørsler fra fremmede. Samtidig vil han holde noe info kun for de han virkelig kjenner, som han har lagt til i vennelisten "Venner".

Vennelister kan løse alle disse utfordringene, men det krever at du går nøye gjennom alle dine venner og plasserer dem i riktige lister. Jeg anbefaler deg å bare lage de listene du vet du vil bruke, ikke lag egne lister for kollegaer, naboer, gamle skolekamerater osv. Spør deg selv hvilket "delingsnivå" den enkelte personen skal være på, og lag lister utifra det.

Sånn lager du vennelister:

• På Facebook-siden din klikker du på Brukerkonto (oppe til høyre) og deretter på Rediger venner
• Klikk på "+ Opprett en venneliste"
• Gi listen et beskrivende navn. Ikke legg til venner her, det er altfor tungvint. Klikk på "Opprett liste"
• På neste skjermbilde kan du begynne å skrive navnet på en venn som skal på den nye vennelisten. Trykk Enter når Facebook har skjønt hvilket navn du skriver.

For å komme tilbake til dette skjermbildet senere klikker du på "Brukerkonto" og "Rediger venner", da kommer vennelistene dine opp på venstre side. Du kan også legge venner til i vennelistene fra en rullegardinmeny i listevisningen.

Så var det innstillingene. Hva vil du vise eller skjule for de ulike vennelistene dine? Klikk på "Brukerkonto" og "Personverninnstillinger". Her kan du redigere innstillingene for hva de ulike vennelistene skal kunne se og gjøre på din Facebook-profil. Mine tips:

• Hvem skal kunne se hva andre skriver på veggen din? Dette er innhold som du ikke har kontroll over. Jeg har valgt å skjule dem for mindreårige venner for sikkerhets skyld. Noen vil kanskje skjule dette for foreldre, kollegaer, sjefen, lærere osv. Dette redigerer du under "Brukerkonto", "Personverninnstillinger" og "Slik kobler du til".
• Hvem skal kunne skrive på veggen din? Dette redigerer du under "Brukerkonto", "Personverninnstillinger" og "Slik kobler du til".
• Hvem skal kunne se bilder og videoer du tagges i? Dette er også innhold du ikke har kontroll over selv. Du redigerer det under "Brukerkonto", "Personverninnstillinger" og "Slik fungerer tagging".
• Hvem skal kunne se om du er online og kunne kontakte deg på chat? Dette redigerer du under chat-innstillingene og "Begrens tilgjengelighet".
• Hvem skal kunne se adressen, fødselsdatoen og andre opplysninger om deg? Dette forandrer du under "Profil" og "Rediger profil"

I tillegg til disse grunnleggende innstillingene kan du nå velge hvem du vil dele de ulike elementene med. Skriv en statusmelding og velg hvem du vil dele med før du publiserer. Se gjennom fotoalbumene dine, vil du at alle venner skal se alle bildene? Lag egne fotoalbum for nære venner med bilder av ungene, eller gjør humorbildene dine skjulte for ungene og sjefen. Her er mulighetene mange. Lykke til med sikker deling!

Og til slutt: Selv om du har vært smart og laget vennelister, så unngå å gå på en smell. Ikke sleng dritt om noen fordi du tror de ikke kan se meldingen. Og unngå kommentarer som kan være sårende, støtende eller upassende for enkeltpersoner, de kan få se meldingen gjennom andres pålogging eller skjermdump (ta bilde av det som er på skjermen og lagre som en bildefil). Tenk at du skal være forberedt dersom innstillingene plutselig forandres sånn at alle plutselig ser alt.

Så godt fungerer Wikipedia

Jeg nyter sommerferien, men må likevel skoleblogge akkurat denne historien nå. :)

Jeg er fascinert av Wikipedia, har en profil der og har skrevet litt i et par artikler. I tillegg har jeg noen artikler på min overvåkingsliste, og det hender jeg sjekker den når jeg går mine runder på nettet. I går oppdaget jeg noe stilig.

Jeg opprettet en Wikipedia-artikkel om skolen jeg jobber på for halvannet år siden. Det er flere personer som har skrevet videre på den i ettertid, deriblant noen useriøse. Følgende endringer har funnet sted:

13. juni klokken 16:28: "Lurer på hvem som har skrevet det! :D"

13. juni klokken 16:30: "DET ER HEMMELIG"

13. juni klokken 16:32: "OKII"

13. juni klokken 16:33: En administrator fjernet de tre forrige kommentarene med kommentaren "Fjernet barnestreker".

Det er herlig at systemet fungerer så godt! Også en gang tidligere har artikkelen blitt utsatt for hærverk, og da ble kommentarene fjernet etter fire minutter. Sjekk historikken for detaljer.

Til dere to som skrev disse kommentarene: Ja, så godt fungerer Wikipedia. Hvis dere tror det er meg som har skrevet artikkelen, så er det delvis riktig. Og det er ikke hemmelig, det er bare til å klikke på "Vis historikk" for å se hvem som har skrevet hva i en artikkel. OKII?

Forøvrig så jeg en som spurte etter fødestedet til Herborg Kråkevik på Twitter i går, fordi det ikke sto på Wikipedia. Hun fikk svar, og jeg oppdaterte Wikipedia sånn at det nå står der også. Det sto forøvrig på nynorsk-Wikipedia hele tiden. Det er alltid en fordel å beherske flere språk. :)

Hvorfor vi egentlig feirer jul

Diskusjon på lærerrommet siste dag før juleferien:

RLE-læreren: Julen tilhører RLE-faget. Den er en kristen høytid, og høytiden feires i mange av de store religionene.

Naturfagslæreren: Det er feil, vi feirer jul fordi jordaksen heller og vår del av verden går mot lysere og varmere tider. Astronomi er en del av naturfaget.

Matematikklæreren: Det er så enkelt som at vi feirer jul fordi vi har nådd den samme datoen som vi alltid feirer jul på. Gangetabellen styrer julefeiringen.

Samfunnsfagslæreren: Dere tar feil alle sammen. Julen er en historisk og kulturell fest i mange kulturer som - Pokker, der kommer Mat og helse-læreren. Hysj, alle sammen!

It's learnings brukerkonferanse 2011, oppsummert

Mandag 
10:00: It's vorspiel
11:30: It's lunchtime
12:30: It's beginning
14:45: It's déjà vu
15:45: It's important
19:00: It's dinner
20:30: It's funny
21:30: It's brilliant
23:00: It's nachspiel
24:00: It's midnight

Tirsdag
9:00: It's me
10:00: It's over
11:00: It's parents
12:00: It's lunchtime
13:00: It's individual
14:00: It's integrated
15:00: It's easy
16:00: It's family time

Onsdag
9:00: It's business
9:30: It's Africa
10:00: It's changing
11:15: It's music
12:00: It's future
13:00: It's over

Hvorfor gir vi elevene lekser?

Lekser må elevene ha, ellers lærer de ikke det de skal. Sånn er det jo, fordi sånn har det alltid vært.

Mine besteforeldre gikk på skolen annenhver dag. Lørdag var også skoledag. De yngste elevene på skolen gikk tre dager, de eldste gikk de tre andre dagene. Og den dagen de ikke gikk på skolen, måtte de sitte hjemme og gjøre lekser for å lære på egen hånd.

Nå har vi skole fem dager i uken. Mine elever er på skolen 29 timer i uken. Reise kommer i tillegg, det samme gjør fritidsaktiviteter og sosialt samvær med venner. Og så skal de gjøre lekser i tillegg. Hvorfor?

Jeg gir elevene lekser. Men ikke uten at jeg har tenkt over om dette er en god lekse. Og hva er gode lekser? Her er noen eksempler.

• Repetisjon av forrige time. En oppsummerende tekst eller oppgaver som krever at elevene bruker det de har lært. Bør gjøres raskest mulig etter forrige time, helst samme dag. Etterarbeid.
• Forberedelse til neste time. Kan være repetisjon av et tidligere emne eller oppsummering av grunnleggende forståelse før ny læring. Bør gjøres dagen før ny time. Forarbeid.
• Test av forkunnskaper. Bør gjøres minst et døgn før timen starter, læreren bruker elevenes innspill til å legge timen på rett nivå, eventuelt tilpasse til individuelt nivå. Nivåtilpasning.
• Idemyldring. Kreativ lekse, "hva tenker du på når du hører ordet klassisk musikk". Ligner litt på test av forkunnskaper, men uten kartleggingen. Skal åpne tilkoblingspunkter der ny læring skal kobles inn. Klargjøring.
• Morsomme og spennende lekser. Dataspill, filmer, musikk, bilder. Skal skape begeistring og undring. Motivasjon.

Husk at lekser ikke trenger å være en lesetekst i en lærebok, svare på spørsmål, regne ut svar på en oppgave eller skrive en tekst som besvarer en bestemt oppgave.

Hvis du har flere eksempler på gode lekser, blir jeg glad for at du deler dem i kommentarfeltet. Og si gjerne ifra hvis du er uenig.

10 poeng til den som kan finne et dataspill som oppfyller et par av punktene over her. :)

IKT grunnkurs på It's learnings brukerkonferanse

Jeg skal holde innlegg på It's learnings brukerkonferanse i Bergen 12. april 2011, og dette er ressursene jeg skal bruke:

• Prezi-presentasjon
• Filmen "For the birds"
• Spillet Bloxorz
• Online-stopwatch

Jeg har også laget en kortfilm-versjon som du kan se her:

Hvorfor tester vi elever?

Jeg har stilt meg selv - og mine elever - spørsmålet: Hvorfor tester vi elever? Vi kom frem til tre svar:

1. Vi tester for å finne ut måloppnåelse. Disse testene er vurderingsgrunnlag, og brukes til å bestemme elevens karakter. Eleven får ikke automatisk noen ny sjanse til å forbedre karakteren.
2. Vi tester for å lære fakta, for eksempel gjennom et spørrespill der spørsmålene kommer flere ganger. Kunnskapsspill.no er et eksempel på dette.
3. Vi tester for å kartlegge hva hver enkelt elev kan og ikke kan, og gir dem deretter tilpasset undervisning. 

Forrige uke hadde jeg den tredje typen test, nemlig en test der elevene ble testet i lekseoppgaver, fikk rask tilbakemelding på hva de hadde fått rett og feil, og fikk et løsningsforslag de kunne studere for å se eksempel på  riktig metode til hver oppgave.

Opplevelsen var udelt positiv. Elevene var disiplinerte under testen, nysgjerrige på hva de hadde gjort feil og ivrige etter å få se løsningsforslaget etterpå. Jeg instruerte elevene i å ikke kikke på hverandre under testen, og å ikke jukse under poengberegningen. Dette ville gjøre at resultatet deres ikke ble riktig, og de ville miste verdifull tilbakemelding.

Elevene utførte prøven på papir før de logget seg på It's learning og valgte rett svaralternativ. Testen på Itsl hadde trekk for gale svar, sånn at elevene ikke skulle gjette. Og på ganske kort tid hadde elevene fått tilbakemelding på hva de fikk til, hva de ikke fikk til og hva de bommet på.

Det er ikke i hver mattetime at elever spør om å få jobbe i en pause for å rekke å få tilbakemelding på sin test, eller spurte pent om å få beholde løsningsforslaget fordi det var nyttig. Veldig moro!

Snakk med elevene

Det har skjedd en katastrofe i Japan den siste uken. Barn og ungdom får med seg hva som skjer, og psykolog Atle Dyregrov anbefaler foreldre å snakke med barna om det som skjer. I tillegg har Magne Raundalen og Jon Håkon Schultz skrevet et brev om hvordan du kan snakke med barn om katastrofer (pdf).

Jeg har brukt filmklipp, grafikk, animasjoner og bilder i min samtale, du finner linker til dem på diigo. Noe er for å vise omfanget av katastrofen, noe er for å forklare årsaken til både jordskjelvet, tsunamien og atomkatastrofen. Som ungdomsskolelærer har jeg valgt å finne forklaringer i naturfaget og geologien.

Har du det i deg?

Årets rekrutteringskampanje for å få flere dyktige lærere i fremtiden er i gang. Jeg tror det er tredje året, jeg husker i hvert fall to av de tidligere kampanjene. Sånn ser årets film ut. Lag en film du også - om deg selv eller om noen du kjenner.

Praktpedagog: Lars Mæhlen

Jeg fant et leserinnlegg i bladet Utdanning som var uvanlig godt skrevet. Ikke bare fordi det ikke handlet om klaging over regjeringen, lønnsoppgjøret eller bladet Utdanning, men fordi det dreier seg om forholdet mellom skolen og selve livet. Det inneholder også en del enkel psykologi som er så enkel at vi ofte overser det.

Disse rådene stiller jeg meg 100% bak, jeg prøver å følge dem selv både som forelder og lærer. Les og nyt, og kommenter gjerne.

* * *

Hva kan du som forelder gjøre for barnet ditt?

En nylig publisert rapport fra NIFU STEP – omtalt i Aftenposten lørdag 6.11.2010 - viser at elevenes familiebakgrunn har svært mye å si for hvordan det går på skolen. Som forelder er det derfor viktig å være bevisst på hva du kan gjøre for barnet ditt, slik at det mestrer skolehverdagen best mulig.

Som lærer har jeg ti råd å komme med:

1. Snakk aldri negativt om et fag og ikke si at du slet med et fag selv. Dette forsterker bare barnets eventuelle egne problemer med faget.
2. Snakk aldri negativt om skolen med barnet, men ta opp problemer med skolen direkte med lærer eller ledelsen på skolen først. På denne måten settes ikke eleven i en vanskelig lojalitetskonflikt selv.
3. Snakk matematikk med barnet ditt hele tiden – begynn før barnet starter i 1. klasse. Om du er i butikken, så snakk høyt når du betaler og får igjen penger. Når du kjører bil og ser et trafikkskilt, snakk matematikk! Dette gjør matematikk mer praktisk og relevant for barnet.
4. Vis interesse for bøker, aviser og nyheter – begynn før barnet starter i 1. klasse. Lån bøker på det lokale biblioteket og les for barnet ditt før det skal sove. På denne måten gjør du det å lese morsomt og relevant for barnet ditt.
5. Involver barnet i familiens daglige drift. Fortell barnet hvorfor dere gjør som dere gjør. På denne måten utvikles barnets evne til kritisk refleksjon.
6. Vær til stede når lekser skal gjøres. Ikke ta som en selvfølge at skolearbeidet går av seg selv. Oppmerksomhet rundt lekser, gir barnet en positiv tilbakemelding på arbeidet det har nedlagt.
7. Ha forventninger til ditt eget barn. Ikke sammenlign med deg selv, men gi barnet tro på egne evner. Forventningsteorien bekrefter tydelig at tro på egne evner, øker barnets prestasjoner.
8. Still opp på foreldremøter og still krav til skolen. På denne måten kan du være med og endre skolen i en retning som kan komme eget barn til gode.
9. Bli kjent med de andre foreldrene i klassen. Snakk om felles regler, ta opp eventuelle problemer og inviter til samarbeid. Et trygt klassemiljø er lettere når også foreldrene er trygge på hverandre.
10. Til slutt er det viktig å huske på at alle barn er forskjellige. Noen er flinke i teoretiske fag, andre i praktiske fag. Felles for alle barn er allikevel at alle kan noe. Gi derfor barnet ditt tro på egne styrker. Et barn som vet at det mestrer noe, gir ikke så lett opp når det møter motgang.

Fortsatt godt skoleår!

Lars Mæhlen, lærer i Skedsmoskolen

* * *

Lars Mæhlen, du er en praktpedagog. Fortsett med det du gjør, og skriv gjerne mer om det.

Gjengitt med tillatelse.

Kan Formspring brukes til noe nyttig?

Altså: Kan Formspring brukes til noe annet enn anonym hets?

Hva er Formspring?

Formspring er et sosialt medium, et nettsted der brukerne styrer innholdet. På formspring.me kan du opprette en gratis profil, og alle som har adressen til din profil kan stille deg spørsmål. Så er det opp til deg å svare, og alle som leser din profil kan se svarene du skriver. Kontoeier er i utgangspunktet anonym, det samme er spørsmålsstiller, men mange har brukernavn og profilbilder som er lett gjenkjennelige. I tillegg kan Formspring linkes til Facebook, sånn at du får oversikt over hva dine venner har svart.

Altså: Formspring er omtrent som Twitter, bortsett fra at du må svare på spørsmål.

Hvem bruker Formspring?

Jeg ser at mange elever på skolen min har profil der, og vet at dette er et kjent nettsted for ungdomsskoleelever.

Hva brukes Formspring til?

Det er mye dritt der. Hetsende anonyme kommentarer, uthenging, drittslenging og griseri. Men det gir også utløp for en form for skrivekløe, og trener brukerne i å gi gode svar.

Hva kan Formspring brukes til?

Det er jo her denne bloggposten blir spennende. Hvis jeg hadde som mål å svartmale, hadde jeg tatt jobb som skribent for Barnevakten.no. Nei, her har du noen bruksmåter for dette forumet.

1. Du kan be dine venner på Facebook stille deg spørsmål. På den måten blir de bedre kjent med deg, og du blir bedre kjent med deg selv. Det er utfordrende å bli "intervjuet", og du må finne et svar som både er sant, interessant og som du tør å publisere.
2. Du kan be elevene dine stille deg spørsmål. Jeg har hatt et åpent diskusjonsforum for min klasse på It's learning i et halvt år. Det har to innlegg, begge er startet av meg selv og har minimal elevdeltakelse (selv om anonyme innlegg er tillatt). På Formspring fikk jeg over 100 spørsmål i løpet av første uken. Ikke bare fra elevene mine, men kanskje noen fra dem også.
3. Du kan be elevene opprette Formspring-kontoer med fiktive navn, og bruke det faglig. For eksempel å opprette en profil som "Tulle-Jan Erik Vold" og bare skrive poetiske svar. Eller lage en Niels Bohr-konto og finne gode spørsmål og svar. NB! Slike "tulleprofiler" må alltid merkes med at de ikke er ekte eller offisielle.
4. Du kan bruke Formspring som eksempel på uhøflighet, usaklighet, mobbing og kriminalitet på nettet, og drive konstruktiv opplæring i hvilke spørsmål som bør slettes og hvilke svar du ikke bør legge ut.

Flere tips? Del gjerne i kommentarfeltet.

Lurer du på noe? Spør meg anonymt på Formspring! :)

Populærmusikkens historie - som samspillaktivitet?

Jeg holder på å føde en idé. Målet er en spilleliste med ca 10 låter som kan brukes til å forstå hvordan populærmusikken har utviklet seg gjennom de ca 50 siste årene. Fra røttene i spirituals / blues / country og gjennom ulike tiår og sjangre. Låtene må være "fengende" (ikke treige, kjedelige, gammeldagse osv), og de må kunne spilles på gitar/piano med maksimalt 3-5 enkle akkorder (ikke barrégrep). Teksten må være lett å synge til, sånn at vi kan øve inn et vers og refreng i løpet av kort tid.

Hvordan bør en sånn spilleliste se ut? Her er mitt utgangspunkt, jeg er VELDIG åpen for forslag!

• Negro Spiritual, muligens Down by the riverside (trad)
• Countrylåt, muligens Hey Good Lookin' (Hank Williams)
• Blueslåt, muligens Blues for Katrine eller Blues når du er 15 år (Lillebjørn, samspill i D-dur). Ikke fra den perioden, men et godt eksempel på en blueslåt på norsk
• En 50-tallslåt fra rett før rock 'n' roll, R&B eller Boogie Woogie, muligens Ain't that a shame (Fats Domino)
• Rock around the clock (Bill Haley and the Comets)
• Tutti Frutti (Little Richard)
• En enkel Beatles-låt, muligens Twist and Shout
• Hippielåt, muligens Mercedes Benz (Janis Joplin)
• Disco, enten ABBA (Mamma Mia, Waterloo eller Does Your Mother Know) eller noe fra Saturday Night Fever?
• Hardrock, muligens Smoke on the water (Deep Purple) eller You really got me (Kinks)
• 80-talls rock, Still haven't found (U2) eller Knocking on heaven's door (Guns 'n Roses)
• 80-talls pop, kanskje Like a virgin (Madonna)

Musikalsk krisehjelp

Jeg driver og lager musikkplan, og vil la elevene komponere elektronisk musikk. Foreløpig plan er å bruke det nettbaserte gratisprogrammet Soundation. Det har både trommemaskin og et OK utvalg av melodiinstrumenter, og kan også lagre innspilt vokalspor fra mikrofon. Eneste problemet jeg har støtt på, er at innspilt mikrofonlyd ikke lagres uten at du oppgraderer til betalt abonnement, men det kan løses ved å spille inn musikken i f.eks. Audacity og legge på vokal der.

Her er en låt jeg har laget i kveld, ment som utforsking for min egen del og demonstrasjon for elevene. Filen er spilt inn i Audacity, eksportert som mp3-fil og lastet opp til Soundcloud.

Musikalsk krisehjelp by Nissemann