Facebook og lærere

Det diskuteres visst fortsatt om lærere skal ha lov til å legge til elever på vennelisten på Facebook. Jeg er lærer i ungdomsskolen, og "er venner med" mange (100?) elever fra både min nåværende skole og andre skoler jeg har jobbet på. Jeg regner vennelisten min mest for en kontaktliste, og er ikke så gjerrig med ordet "venn" i denne sammenhengen.

Alle under 18 år på min venneliste (elever, slektninger, naboer osv) ligger på en egen venneliste. De har ikke tilgang til å se bilder eller videoer jeg tagges i, og heller ikke innlegg som andre skriver på veggen min. Men de kan skrive på veggen min selv hvis de vil, eller kommentere noe jeg selv har lagt ut.

Jeg bruker ikke Facebook som en privat og personlig kanal. Jeg bruker vel egentlig heller ikke epost eller blogg på den måten. Det som er digitalisert, kan ved en glipp bli publisert. Jeg har mine egne "privacy policies" som er strengere enn noe nettsted, og legger ikke ut på nettet noe jeg ikke kunne sagt høyt i en forsamling bestående av kjente og ukjente.

På Facebook har jeg noen bilder av meg selv og familien min, det er også sånt som henger på arbeidsplassen min og som pryder skrivebordsbakgrunnen på jobb-PCen min. Jeg skriver litt hva jeg holder på med, det er sånne typiske ting som jeg kan trekke frem i en mattetime (oppussing) eller naturfagstime (friluftsopplevelser). Jeg bruker også Facebook til å spre noen formuleringer av filosofisk eller humoristisk karakter, sånn som jeg også bruker Twitter og bloggene mine. Jeg skjønner ikke hvorfor elevene mine ikke bør se sånt, når de uansett kan google meg og finne ut alt de vil der.

Noen av elevene mine har jeg kjent siden før de begynte på skolen min. Vi har vært naboer, jeg kjenner foreldrene deres osv. I tillegg er det noen tidligere elever jeg har møtt på etter at de har blitt voksne. Som lærer gir jeg av meg selv i jobben min, kanskje mer enn en person som selger jordbær på torget eller kjører et tog. Læreryrket er mer som jobben til Fredrik Skavlan. Du er nødt til å bygge en relasjon med dem du jobber med. Og relasjoner bygges gjennom kontaktpunkter.

I lokalsamfunnet (enten det er bygd eller by) er en lærer synlig for elevene i mange situasjoner. Hvis du kjører for fort, handler en kasse øl eller graver oppi nesa etter gull på vei til jobb, så kan du bli sett. Skriver du leserinnlegg i avisen, synger karaoke eller skjeller ut dommeren på Brann stadion, så eksponerer du deg. Kanskje en elev ser deg uten at du ser ham/henne, eller bartenderen du kjefter på i fylla er forelder til en tidligere elev, eller naboen din er onkel til en av elevene dine? Det er mange relasjoner som er usynlige, og både lærere og andre bør tenke over at ingen er "fremmede" - uansett hvor stor byen din er. På Facebook betyr det at når jeg skriver en grov vits på veggen til en studiekompis, så kan det være at min gamle venn har åpen facebook-profil eller kjenner foreldrene til en av elevene mine. Og når jeg skriver hva jeg synes om styret i Sportsklubben Brann på en supportergruppe, så kan elevene mine lese det. Denne gjennomsiktigheten gjør at jeg er varsom og forsiktig med alt jeg ytrer - inkludert dette blogginnlegget. Jeg vet jo ikke hvem som leser dette...

Facebook er for meg gjeninnføringen av bygdesamfunnet. Jeg er selv oppvokst i en oversiktelig bygd der jeg visste hvem som bodde hvor, hvem som var fettre og barnebarn til hvem, hvem som ikke var helt friske, hvem som var sammen med hvem, hvem som var rike osv. I en bygd kan ikke slikt skjules. På lærerskolen kaltes det Gemeinschaft, og kan illustreres av at du møter samme person i flere roller i livet ditt. Jeg hadde for eksempel en klassekamerat (medelev) som var min firemenning (slektning), vi gikk i samme ungdomsklubb (vennegjeng) og besøkte hverandre hjemme (omgangsvenner). I tillegg samarbeidet jeg med foreldrene hans om å drive en fritidsklubb, fisket i elven der de eide fiskerettigheter og møtte familien i ulike sammenhenger i bygdesamfunnet. Gjennom slike relasjoner bygges tillit, og det gir et sikringsnett / fallnett som ikke finnes i et oppdelt bysamfunn. Det motsatte av Gemeinschaft er Gesellschaft (cellesamfunn), der en person vanker i ulike adskilte miljøer: Kollegene kjenner ikke naboene dine, naboene kjenner ikke slektningene dine, og ingen av dem kjenner vennene du omgås på fritiden. Jeg liker ikke Gesellschaft. Jeg liker ikke Oslo. Men jeg liker teksten "Den usynlige" som sto i Dagbladet i vår, og som jeg synes viser både Oslo og Gesellschaft i praksis.

I bygden jeg vokste opp, ble slike personer sett på som "bygdeoriginaler". Vi unger pratet med Johan'en når han trillet sykkelen sin til butikken. Og vi pratet med ham når han var på vei hjem igjen, og stoppet i busskuret for å drikke øl. Men uten å være slemme. For Johan'en kjente jo morfar, de hadde vokst opp sammen og morfar hadde fortalt hvordan han sprengte av seg fingrene på den ene hånden da han var ung. Og Bjørn som vi møtte ved elven da vi fisket var jo broren til Tom, som satt i styret i ungdomslaget sammen med min far og døde så altfor tidlig. Ingen var slem med Bjørn, såvidt jeg vet. Tarjei Vesaas er innom problemstillingen i boka "Fuglane", og Ingvar Ambjørnsen har skrevet om Elling.

Nå har jeg sporet litt av her, det ble mer bygd og bygdeoriginaler enn Facebook og elever nå. Tilbake til saken:

Det etterlyses et regelverk for hva lærere skal bruke Facebook til på fritiden. Det synes jeg er merkelig. Skal det også komme et regelverk for hva lærere skal bruke alkohol til på fritiden? Eller bilen sin? Eller for den saks skyld selve fritiden? Jeg vet om flere flotte skoleansatte som har vært støttekontakter og fotballtrenere på fritiden, for barn de har møtt gjennom å jobbe i skolen. Er dette også sammenblanding av roller?

Regelverk er vel og bra, jeg følger jo også et sett med regler. Jeg vil her prøve å bidra med regelverk for ulike nivåer av kontakt mellom lærer og elev på Facebook.

Nivå 1: Lærer godtar ikke venneforespørsler fra elever på Facebook, og legger dem heller ikke til.

Nivå 2: Lærer godtar venneforespørsler fra tidligere elever.

Nivå 3: Lærer kan opprette en egen profil til jobbruk, og godta venneforespørsler fra elever der.

Nivå 4: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, men legger dem til egen liste og skjuler deler av profilen sin for elevene. Det typiske er bilder og videoer du tagges i samt meldinger andre skriver på veggen din. Noen vil også skjule alle statusoppdateringer og bilder, men her kan det vurderes om det som legges ut er personlig eller offentlig. Lærer er ekstra varsom i sin kontakt med elevene på Facebook, men bruker kommentarer og "Liker" på en forbilledlig måte.

Nivå 5: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, elevene har full tilgang til lærerens profil.

Nivå 6: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, og legger selv til elever på sin venneliste.

Selv ligger jeg på nivå 4, og trives godt der.

Oppdatering: Professor Arne Krokan, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU: "...lærerne bør være venn med elevene sine på Facebook..." - Aftenposten 22.08.11