IKT grunnkurs

Jeg har laget et IKT grunnkurs for elever som begynner på 8. trinn. Bestillingen jeg fikk var at elevene skulle "konfirmeres" digitalt, sånn at alle kunne bruke data som verktøy for læring.

Det var naturlig å bruke It's learning som utgangspunkt, siden "alt" skjer via It's learning for tiden. Det betyr mindre fokus på MS Word, som igjen betyr at elevene kan bruke kreftene på å skrive teksten i stedet for å behandle den.

Jeg har gjennomført IKT grunnkurs for 270 åttendeklassinger de to siste årene, og synes opplegget fungerer greit. Jeg har selvsagt ideer til hvordan kurset kan bli bedre, blant annet med større fokus på kildekritikk, opphavsrett, personvern og nettvett. Jeg vil likevel legge ut kurset sånn som det er nå. Kanskje deler du dine ideer med meg i kommentarfeltet?

Du kan laste ned hele IKT grunnkurs som zip-fil (IMS-format). Deretter går du inn i et av dine egne It's learning-fag og velger "Legg til" -> "Importer innholdspakke" og finner zip-filen. Og vips, får du hele kurset inn i faget ditt. Enkelt og genialt!

Rettelse: Det ser ut til at eksport fra It's learning har en bug, tester blir ikke riktig eksportert. Jeg har derfor gjort faget tilgjengelig i It's learnings Community. Logg inn på It's learning (hvis du er bruker), klikk "Fag" -> "Finn flere fag" -> "Community" og søk på Jonny Eriksen. Der skal det være mulig å melde seg på faget uten godkjenning, og da skal du kunne kopiere de delene du er interessert i. Hvis du er logget inn i It's learning, kan denne linken fungere - tror jeg. Håper dette fungerer, gi gjerne tilbakemelding på om det gjør det.

Du kan også se en presentasjonsfilm jeg har laget om IKT grunnkurs:

IKT grunnkurs from Jonny Eriksen on Vimeo.

Filmen er laget fordi jeg er nominert til en pris som kreativ IKT-pedagog. Prisen deles ut på Del og bruk-konferansen ved Sandvika videregående skole midt i november, som sikkert blir både hyggelig og lærerik. Jeg skulle gjerne vært der. Kanskje neste år? I år velger jeg å dele via bloggen min, og håper noen kan bruke dette. Oppdatering: Jeg vant prisen. :)

Kjente bugs:

• Mapper som heter 8-1, 8-2 osv er tomme, men det skal de være. Her er tilganger satt slikk at elever i de aktuelle undervisningsgruppene har tilgang til å se elementer og legge til nye, og tillatte elementer er bare filer. På denne måten trener vi klassemiljø og respekt. Fikset.
• Element 8, om legoroboter, inneholder trepekere til et annet fag på It's learning. Disse linkene fungerer ikke i det eksporterte kurset.
• Jeg vet at kurset mangler en mer opplærende bit om kildekritikk, personvern, opphavsrett og nettvett. Denne har jeg planer om å lage før neste august.
• Hvis du søker opp faget i It's learning Community, får du elevrettigheter i faget. Jeg skal gjøre deg til lærer så fort jeg oppdager at du er der, så kan du kopiere med deg de elementene du er interessert i. Jeg har fått hjelp til å endre tilgangene i faget, slik at alle elever nå kan kopiere ut elementer de vil ha med seg til sine egne fag.

Facebook eller It's learning?

Facebook eller It's learning - må jeg velge?

I perioder bruker begge disse ressursene mye, og da er det av og til at jeg leter etter en funksjon i den ene som jeg er vant til å bruke i den andre. Hvorfor er det ikke grønn pluss for opplasting i Facebook? Og hvorfor er det ikke chat i It's learning? Jeg har lekt litt med tanken på hva som kunne blitt resultatet hvis Mark Zuckenberg hadde fått inflytelse på den neste oppgraderingen av It's learning:

(Klikk for større bilde)

Design i 3d-tegneprogram

Tegneprogrammet Google SketchUp er et fantastisk godt gratisverktøy for 3d-tegning. Dette kan brukes til å lære om 3d-former (matematikk/geometri), til å tegne innredning eller tilbygg av huset ditt (jeg har gjort det flere ganger) eller bare til lek.

Jeg har også laget et undervisningsopplegg i kunst og håndverk for ungdomsskoleelever som benytter Google Sketchup. Oppgaven er å designe møbler som står i stil med hverandre og som møblerer et rom eller en leilighet. Møblene må oppfylle krav til geometrisk / matematisk korrekthet, praktisk utforming og gjennomført estetikk. Jeg har ikke planen tilgjengelig her og nå, men skal legge den til her i løpet av noen dager.

Her er en demonstrasjonsfilm der jeg viser hvordan jeg lager en møbelserie på 15 minutter:

Designing furniture with Google SketchUp from Jonny Eriksen on Vimeo.

(Kun skjermfilming, ingen lyd eller forklaringer)

Religion og vitenskap i 2500 år

Velkommen som elev i min RLE-time!

Emne: Forholdet mellom religion og vitenskap i 2500 år

Kompetansemål: Elevene skal etter 10. trinn kunne:

• Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
• Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap

Jeg valgte å legge opp timen som et rollespill, der jeg presenterte fem ulike roller og deres syn på religion, etikk og vitenskap. Noe er hentet fra Ex. Phil.-pensum, og tilrettelagt for aldersgruppen. Noe kjenner elevene fra før av, for eksempel den franske revolusjon (samfunnsfag) og Martin Luther King (engelsk). Den naturvitenskapelige revolusjon har vært såvidt berørt i naturfag, det samme har Big bang.

Manus for rollespillet finner du her. Manuset nevner flere eksempler enn det jeg går igjennom i filmene, og har også et etterord til hvert tidsdrypp.

Tidsdrypp 1: Athen, år 350 før vår tidsregning

Tidsdrypp 2: Nær Bjørgvin, år 950 etter vår tidsregning

Tidsdrypp 3: Nær Roma, år 1680 etter vår tidsregning

Tidsdrypp 4: Osterøy, år 1850 etter vår tidsregning

Tidsdrypp 5: Stend, år 2010 etter vår tidsregning

Siden dette er en blogg, blir jeg glad for innspill i kommentarfeltet. Opplegget er rasket sammen i løpet at noen kvelder, og kan helt sikkert forbedres. Hvis du reagerer på noen snarveier jeg har tatt, kan du gjerne legge inn korrigeringer (jeg vet at Bjørgvin ikke var grunnlagt i år 950, men måtte finne et navn på stedet...).

Og til de av elevene mine som leser dette: Hva syntes du om timen? Lærte du noe?

Dataspill på digital tavle

Jeg har ryddet litt i gamle linker på It's learning, og vil dele en liste over gode og lærerike dataspill som jeg har brukt i skolen. Disse spillene passer godt på digital tavle (f.eks. SmartBoard), men kan selvsagt også spilles på en vanlig PC med mus.

• Riding Club Puzzle - et enkelt puslespill for å trene på å dra og slippe elementer på digital tavle. Passer fint for de yngste elevene.
• Movie Puzzle - et morsomt puslespill med 16 biter der alle bitene er like. Du må se på ballen som spretter rundt for å vurdere hvor hver bit skal stå. Fint som intruduksjon til dataspill og for å venne elevene til å ta på tavlen.
• Jigblocks - også et gøyalt puslespill der ulike brikker skal få plass innenfor samme ramme. Trener logisk ferdighet.
• Høgaffla hage - enkel "miksing" av fire lydspor til en låt. Kan brukes som introduksjon til komposisjon for elever fra 3.-4. trinn.
• Virtual Keyboard - artig måte å blande melodispilling, akkorder og rytme.
• Sheep Beats - programmer tre sauer til å spille trommer, bass og keyboard.
• Gangetrening - på Gruble.net kan elevene teste seg i ulike regneoperasjoner. Alle de fire regneartene ligger der, og hovedoppgaven er Gangesertifikatet med 100 gangestykker. Dette er en flott måte å gi elevene mengdetrening i gangetabellkunnskap, fordelene er at det er raskere enn å skrive svarene inn i en bok og elevene får respons ("retting") med en gang.
• Loops resirkuleringsspill - la elevene sortere digitalt søppel og putte det i riktig dunk.

Facebook og lærere

Det diskuteres visst fortsatt om lærere skal ha lov til å legge til elever på vennelisten på Facebook. Jeg er lærer i ungdomsskolen, og "er venner med" mange (100?) elever fra både min nåværende skole og andre skoler jeg har jobbet på. Jeg regner vennelisten min mest for en kontaktliste, og er ikke så gjerrig med ordet "venn" i denne sammenhengen.

Alle under 18 år på min venneliste (elever, slektninger, naboer osv) ligger på en egen venneliste. De har ikke tilgang til å se bilder eller videoer jeg tagges i, og heller ikke innlegg som andre skriver på veggen min. Men de kan skrive på veggen min selv hvis de vil, eller kommentere noe jeg selv har lagt ut.

Jeg bruker ikke Facebook som en privat og personlig kanal. Jeg bruker vel egentlig heller ikke epost eller blogg på den måten. Det som er digitalisert, kan ved en glipp bli publisert. Jeg har mine egne "privacy policies" som er strengere enn noe nettsted, og legger ikke ut på nettet noe jeg ikke kunne sagt høyt i en forsamling bestående av kjente og ukjente.

På Facebook har jeg noen bilder av meg selv og familien min, det er også sånt som henger på arbeidsplassen min og som pryder skrivebordsbakgrunnen på jobb-PCen min. Jeg skriver litt hva jeg holder på med, det er sånne typiske ting som jeg kan trekke frem i en mattetime (oppussing) eller naturfagstime (friluftsopplevelser). Jeg bruker også Facebook til å spre noen formuleringer av filosofisk eller humoristisk karakter, sånn som jeg også bruker Twitter og bloggene mine. Jeg skjønner ikke hvorfor elevene mine ikke bør se sånt, når de uansett kan google meg og finne ut alt de vil der.

Noen av elevene mine har jeg kjent siden før de begynte på skolen min. Vi har vært naboer, jeg kjenner foreldrene deres osv. I tillegg er det noen tidligere elever jeg har møtt på etter at de har blitt voksne. Som lærer gir jeg av meg selv i jobben min, kanskje mer enn en person som selger jordbær på torget eller kjører et tog. Læreryrket er mer som jobben til Fredrik Skavlan. Du er nødt til å bygge en relasjon med dem du jobber med. Og relasjoner bygges gjennom kontaktpunkter.

I lokalsamfunnet (enten det er bygd eller by) er en lærer synlig for elevene i mange situasjoner. Hvis du kjører for fort, handler en kasse øl eller graver oppi nesa etter gull på vei til jobb, så kan du bli sett. Skriver du leserinnlegg i avisen, synger karaoke eller skjeller ut dommeren på Brann stadion, så eksponerer du deg. Kanskje en elev ser deg uten at du ser ham/henne, eller bartenderen du kjefter på i fylla er forelder til en tidligere elev, eller naboen din er onkel til en av elevene dine? Det er mange relasjoner som er usynlige, og både lærere og andre bør tenke over at ingen er "fremmede" - uansett hvor stor byen din er. På Facebook betyr det at når jeg skriver en grov vits på veggen til en studiekompis, så kan det være at min gamle venn har åpen facebook-profil eller kjenner foreldrene til en av elevene mine. Og når jeg skriver hva jeg synes om styret i Sportsklubben Brann på en supportergruppe, så kan elevene mine lese det. Denne gjennomsiktigheten gjør at jeg er varsom og forsiktig med alt jeg ytrer - inkludert dette blogginnlegget. Jeg vet jo ikke hvem som leser dette...

Facebook er for meg gjeninnføringen av bygdesamfunnet. Jeg er selv oppvokst i en oversiktelig bygd der jeg visste hvem som bodde hvor, hvem som var fettre og barnebarn til hvem, hvem som ikke var helt friske, hvem som var sammen med hvem, hvem som var rike osv. I en bygd kan ikke slikt skjules. På lærerskolen kaltes det Gemeinschaft, og kan illustreres av at du møter samme person i flere roller i livet ditt. Jeg hadde for eksempel en klassekamerat (medelev) som var min firemenning (slektning), vi gikk i samme ungdomsklubb (vennegjeng) og besøkte hverandre hjemme (omgangsvenner). I tillegg samarbeidet jeg med foreldrene hans om å drive en fritidsklubb, fisket i elven der de eide fiskerettigheter og møtte familien i ulike sammenhenger i bygdesamfunnet. Gjennom slike relasjoner bygges tillit, og det gir et sikringsnett / fallnett som ikke finnes i et oppdelt bysamfunn. Det motsatte av Gemeinschaft er Gesellschaft (cellesamfunn), der en person vanker i ulike adskilte miljøer: Kollegene kjenner ikke naboene dine, naboene kjenner ikke slektningene dine, og ingen av dem kjenner vennene du omgås på fritiden. Jeg liker ikke Gesellschaft. Jeg liker ikke Oslo. Men jeg liker teksten "Den usynlige" som sto i Dagbladet i vår, og som jeg synes viser både Oslo og Gesellschaft i praksis.

I bygden jeg vokste opp, ble slike personer sett på som "bygdeoriginaler". Vi unger pratet med Johan'en når han trillet sykkelen sin til butikken. Og vi pratet med ham når han var på vei hjem igjen, og stoppet i busskuret for å drikke øl. Men uten å være slemme. For Johan'en kjente jo morfar, de hadde vokst opp sammen og morfar hadde fortalt hvordan han sprengte av seg fingrene på den ene hånden da han var ung. Og Bjørn som vi møtte ved elven da vi fisket var jo broren til Tom, som satt i styret i ungdomslaget sammen med min far og døde så altfor tidlig. Ingen var slem med Bjørn, såvidt jeg vet. Tarjei Vesaas er innom problemstillingen i boka "Fuglane", og Ingvar Ambjørnsen har skrevet om Elling.

Nå har jeg sporet litt av her, det ble mer bygd og bygdeoriginaler enn Facebook og elever nå. Tilbake til saken:

Det etterlyses et regelverk for hva lærere skal bruke Facebook til på fritiden. Det synes jeg er merkelig. Skal det også komme et regelverk for hva lærere skal bruke alkohol til på fritiden? Eller bilen sin? Eller for den saks skyld selve fritiden? Jeg vet om flere flotte skoleansatte som har vært støttekontakter og fotballtrenere på fritiden, for barn de har møtt gjennom å jobbe i skolen. Er dette også sammenblanding av roller?

Regelverk er vel og bra, jeg følger jo også et sett med regler. Jeg vil her prøve å bidra med regelverk for ulike nivåer av kontakt mellom lærer og elev på Facebook.

Nivå 1: Lærer godtar ikke venneforespørsler fra elever på Facebook, og legger dem heller ikke til.

Nivå 2: Lærer godtar venneforespørsler fra tidligere elever.

Nivå 3: Lærer kan opprette en egen profil til jobbruk, og godta venneforespørsler fra elever der.

Nivå 4: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, men legger dem til egen liste og skjuler deler av profilen sin for elevene. Det typiske er bilder og videoer du tagges i samt meldinger andre skriver på veggen din. Noen vil også skjule alle statusoppdateringer og bilder, men her kan det vurderes om det som legges ut er personlig eller offentlig. Lærer er ekstra varsom i sin kontakt med elevene på Facebook, men bruker kommentarer og "Liker" på en forbilledlig måte.

Nivå 5: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, elevene har full tilgang til lærerens profil.

Nivå 6: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, og legger selv til elever på sin venneliste.

Selv ligger jeg på nivå 4, og trives godt der.

Oppdatering: Professor Arne Krokan, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU: "...lærerne bør være venn med elevene sine på Facebook..." - Aftenposten 22.08.11

95 teser om god skole

Jeg har samlet 95 teser (læresetninger) om god skole. Skolen min driver etter en god del av dem, vi er litt usikre/uenige/udyktige i noen av dem, og jeg er nok ganske alene om å mene et par av dem. Jeg spikret dem på døren på skolen min i vår, og tenkte det var på tide å dele dem her også. Håper de er mer til inspirasjon enn irritasjon.

Hva er god skole?

Tese 1: Basepedagogikk er det som skjer når mer enn 30 elever og mer enn 1 lærer jobber med et emne i mer enn en skoletime

Tese 2: Elever lærer ikke på samme måte og når ikke samme mål

Tese 3: Å huske fakta er en måte å vise kompetanse på, å forklare årsaker og sammenhenger er en annen måte

Tese 4: Noen mål i læreplanen nåes og vurderes gjennom variert arbeid over en periode, andre nås og vurderes gjennom en praktisk aktivitet (for eksempel dans), atter andre legges til fagdager (geometri), temadager (sex og samliv) eller prosjektuker (drømmeleilighet, design, målestokk, budsjett)

Tese 5: Faggrenser krysses, for eksempel kan elevene lære om atombombe i naturfag og historie samtidig

Tese 6: Aktuelle saker fra nyhetsbildet trekkes inn, for eksempel det stinkende Sælenvannet og debattene om Hijab og Muhammed-karikaturene. Dette gjør undervisningen virkelig

Tese 7: Pauser legges inn når elevene trenger det, uten å bryte opp gode læringsøkter. Det er ikke sikkert alle elevene har pause samtidig

Tese 8: Elever som ønsker å lære mer, får tilgang til kilder der de kan slukke sin kunnskapstørst. It's learning er et godt virkemiddel for å nå disse elevene

Tese 9: Elevene er aktive når de lærer, og delaktige i organiseringen av sin læringssituasjon

Tese 10: Jeg hører - og glemmer. Jeg ser - og husker. Jeg gjør - og forstår (Konfucius)

Tese 11: Elevene trenger skolen for å forstå livet sitt, hverdagen sin, kroppen sin

Tese 12: Elevene skal kjenne til to hovedstrukturer: Basisgruppe og base. Dette skal gjenspeiles i møblering, timeplan og It's learning-struktur

Tese 13: Elevene skiller tydelig mellom læringstid og pause. Pause er ute av basen

Tese 14: Fysak er ukens høydepunkt, der elevene får lov til å slippe seg løs og bruke kroppen sin slik de selv vil

Tese 15: Matpausen er et sosialt møtepunkt der elever og personale kan møtes til felles pause

Tese 16: Personalet har egne pauser på pauserommet der det ikke snakkes om jobb

Tese 17: er fjernet i akkurat denne versjonen

Tese 18: Ingen kan planlegge andre sine timer. Skal en lærer lage periodeplanen i et fag, må den være med på gjennomføringen i begge basene

Tese 19: I musikkfaget skal elevene få lære seg instrumenter, spillestiler og sjangre som de selv er interessert i. Elever som ønsker å synge, bør få muligheten til å synge i et skolekor. Elever som ikke har motivasjon for dette, må ikke få ødelegge for de som vil

Tese 20: Elevrådet er en selvstendig aktør som jobber for å bedre skoledagen for elevene. Først og fremst gjennom tiltak rettet mot pauser, kantine og fysak, men gjerne også inn mot organiseringen av læring

Tese 21: Elever som ikke er selvgående i sin læring, må få et eget opplegg. Praktisk undervisning, ekskursjoner, diskusjoner, prosjekt og film er metoder som kan brukes for å få dem aktive

Tese 22: Bare bok gjør ingen klok

Tese 23: Elevene er lokomotivet i sin læring

Tese 24: Elevene må lære om naturen i naturen og om samfunnet i samfunnet

Tese 25: Kjøkkenet er et flott sted å lære matematikk

Tese 26: Et kurs kan være godt selv om du ikke lærer noe nytt - hvis du blir tryggere på noe du allerede gjør

Tese 27: For å forstå emnet klima og miljø må elevene bruke både samfunnsfag og naturfag, dette må danne en helhet og bør legges samtidig i begge fag

Tese 28: Ikke alle mål i kroppsøvingsfaget kan nåes gjennom gymtimer i en gymsal. Skidag, friidrettsdag, orienteringsløp og turneringer er viktige i dette faget

Tese 29: Kroppen er pensum i naturfag, kroppsøving og mat&helse. Disse fagene må samarbeide for å sikre en fullstendig gjennomgang av dette emnet

Tese 30: Alle fag inneholder historie, det kan legges parallelt slik at elevene får se sammenhenger mellom fagene - for eksempel ved å bruke tidslinje som metode

Tese 31: Alle timene i mat&helse, kunst&håndverk og musikk trenger ikke å være delingstimer (1 lærer pr 15 elever). Folkemusikkteori og musikkhistorie med lytteeksempler passer godt som forelesning i auditoriet

Tese 32: Delingstimer (1 lærer pr 15 elever) bør brukes til vurdering i kroppsøving, muntlig engelsk og forsøk i naturfag

Tese 33: I baseskoler har læreren øyne i nakken - fordi han aldri er alene i basen

Tese 34: Fleksibel skoledag trenger ikke å bety at elevene begynner til ulike tider. Fleksiøkter kan inneholde studietid med noen frivillige forelesninger, noen nivådelte kurs (der alle må velge ett) og noen obligatoriske kurs for bestemte elevgrupper (for eksempel teorikurs om pianoakkorder/gitargrep for alle gruppene som har musikk i en periode)

Tese 35: Stjernehimmelen læres best utendørs om kvelden i desember/januar

Tese 36: Elever lærer best når de bygger noe konkret samtidig som de konstruerer kunnskap

Tese 37: Læring begynner med undring, ikke undervisning

Tese 38: Bakterier, syrer, atomer og stråling er ikke farlig - det er naturfag

Tese 39: Digital kunst og musikk har den fordelen at elevene kan jobbe videre med det hjemme, det krever lite utstyr og ingen spesialrom

Tese 40: Biblioteket er et tilgjengelig rom for kunnskap og opplevelser

Tese 41: Å lage en sang er en fin måte å lage huskeregler på

Tese 42: Vegger skal brukes til å støtte opp læring. Basevegger skal dekoreres med det elevene skal lære og mål de har nådd

Tese 43: Vi må styrke språkbanene for å forebygge vold. Språkbanene kan styrkes gjennom lesing og samtale. Sivilisasjon er å reagere med ord fremfor vold. Da får vi gutter som sier til seg selv: ”Jeg er ingen gorilla, jeg er ingen gorilla” i stedet for å slåss (Psykolog Magne Raundalen)

Tese 44: Lærere skal ikke forstyrre elevene i deres læring

Tese 45: Dobbeltimer er som regel bedre enn enkeltimer

Tese 46: En elev kommer på skolen en dag og sier "Du, hvorfor flyter egentlig båter?". Læreren kunne svart "det er litt vanskelig, det skal du få lære i femte, fordi det er litt vanskelig fysikk". Eller "du kan slå opp i denne boken på side…". Men en Nysgjerrigper-lærer vender spørsmålet til klassen: "Hva tror dere?" (Lærer Frode Skjold, Ulsmåg skole)

Tese 47: Barnet har minst syv intelligenser (evneområder), noen områder de er sterke på og noen de er svakere. Matematisk-logisk, språklig, visuell-spatial, musikalsk, kroppslig/kinestetisk, sosial intelligens og selvinnsikt (Howard Gardner)

Tese 48: Barndommens rikdom er som en kilde vi øser fra hele livet (Pedagog Thøger Larsen)

Tese 49: Learning by doing (Dewey)

Tese 50: Hvis du skal lære noe bort, må du møte din elev ved dennes "kunnskaps grind", og derfra lede ham ut i et ukjent landskap (Filosof Søren Kierkegaard)

Tese 51: Påtvunget kunnskap blir aldri sjelens varige eie (Platon, grunnleggeren av verdens første skole)

Tese 52: En lærer skal være som et enzym. Enzymet starter en prosess i kroppen, og trekker seg tilbake når prosessen er i gang. På denne måten kan det samme enzymet starte andre prosesser seinere. (Steen Larsen, dansk pedagog)

Tese 53: Hvis du gir en mann en fisk, har han mat en dag. Lærer du ham å fiske, har han mat resten av livet

Tese 54: Å undervise barn er å vanne planter, ikke å fylle flasker. Du kan ikke tvinge elevene til å ta imot kunnskap. Du kan bare stimulere til vekst ved å gi elevene det de trenger for å lære: Selvtillit, trygghet, trivsel, mestringsfølelse, lærelyst, nysgjerrighet osv.

Tese 55: MAKVIS skal være stikkord for hver læringsøkt. Motivere, Aktivisere, Konkretisere, Visualisere, Individualisere og Sosialisere.

Tese 56: Lærerens utfordring: " Jeg rekker aldri gjennom pensum, det blir alltid travelt på slutten av timene, og vi får for liten tid til repetisjon på slutten av året"

Tese 57: Lærerens utfordring: "Elevene er så svake at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å lære dem det de trenger i livet"

Tese 58: Lærerens utfordring: " Elevene maser sånn i timene mine at jeg ikke får konsentrert meg om undervisningen“

Tese 59: Lærerens utfordring: " Elevene sitter ikke i ro på plassen sin, men vandrer rundt i klasserommet og er opptatt av helt andre ting enn fagene"

Tese 60: La elevene velge hvilke sanger de skal synge og spille

Tese 61: Elevene må slippe ut på det ekte internett - ikke bare på lekegrinden "It's learning". De må bruke wikipedia, youtube og blogger - med de fordeler og ulemper det innebærer

Tese 62: De beste timene er de som ikke er planlagt

Tese 63: Engelsk er et fag de må oppleve behov for å kunne, som kommunikasjon med mennesker i hele verden - for eksempel via internett

Tese 64: Blogg er et fint hjelpemiddel for å øke elevenes skriveglede. Kombinert med kloke oppgaver gir dette gode resultater

Tese 65: Elevene har lært noe hvis de kan forklare HVORFOR noe skjer - i samfunnsfag, naturfag, RLE…

Tese 66: Å spise sammen er god sosialisering.

Tese 67: Etikkemnet bør brukes i forbindelse med elevenes skolehverdag, til å lage ordens/trivselsregler for skolen, diskutere hendelser som oppstår osv.

Tese 68: Kunst og håndverk kan godt ha en miljøprofil, for eksempel at det arbeides kun med gjenbruksmaterialer eller med naturmaterialer

Tese 69: Læring ute er undervurdert. Ikke sitt inne og irriter deg over at det kommer sol inn gjennom vinduet, sånn at vi ikke kan se tavlen, dataskjermen eller boken.

Tese 70: En god skole har bevisste elever som kan forklare hvordan de lærer best

Tese 71: Ingen pause før gamle tante har oppsummert (Gerd Fredheim)

Tese 72: Læring handler om struktur og sammenheng

Tese 73: Jeg vil aldri si til mine elever at de skal lage et kolonnenotat eller et tankekart, men jeg vil si: Prøv det! Og så kan de velge den metoden de foretrekker. (Matt)

Tese 74: Den proksimale utviklingssonen. Hva kan vi klare alene, og hva kan vi klare hvis vi får litt hjelp. (Vygotsky)

Tese 75: Si aldri til elevene at de skal lese bestemte sider - de trenger å vite hva teksten dreier seg om!

Tese 76: Vi skal være én skole, ikke tre. Foreldre som har barn på ulike trinn kjenner igjen de samme elementene på begge trinn

Tese 77: Gode oppgaver har lite å lese og mye å tenke

Tese 78: Tavle kan være bra, når den blir brukt riktig

Tese 79: Det er en fordel om alle som har samme drakt, skyter mot samme mål (Nils Arne Eggen)

Tese 80: Du blir ikke sliten av å jobbe mye, men av å ikke nå mål

Tese 81: Elevene må koble ny læring sammen med det de kan fra før. Førtest for å kartlegge forkunnskaper er lurt

Tese 82: Nære relasjoner - vi har en krets av mennesker rundt oss. Ord som beskriver nære relasjoner: Tillit - Trygghet - Nærhet og distanse - Respekt - Lojalitet - Kjærlighet - Oppmerksomhet - Anerkjennelse - Omsorg - Tid for hverandre - Felles interesse - Latter (Marco Elsafadi)

Tese 83: Det aller beste er at barna sitter helt stille, suger til seg kunnskap, skriver det pent ned og leverer det inn – med border... (Trond-Viggo)

Tese 84: Det er ikke all uro som er adferdsvansker, noe er rett og slett hastighetsforskjeller (Psykolog Magne Raundalen)

Tese 85: De som skal jobbe med barn, må ikke ha et nostalgisk syn på fortiden eller et pessimistisk syn på fremtiden (pedagog Morten Halvorsen, Kristiansand)

Tese 86: Hadde vi visst hvor mye oppmerksomhet betyr, hadde vi vist mye mer. Både til barn og voksne (pedagog Morten Halvorsen, Kristiansand)

Tese 87: ”Jeg har klassen min i dette faget denne timen, så rommet vårt er opptatt”. Er dette representativt for vår skole, eller har vi ett annet system som vi kan erstatte det med? Tør vi gjennomføre noe annet, tror vi på det?

Tese 88: Et liv uten undersøkelse og selvprøving er ikke verd å leve for et menneske (Fra Sokrates' forsvarstale)

Tese 89: Nysgjerrighet og lærelyst er sterke krefter i et klasserom, mye sterkere enn lærerens makt og autoritet

Tese 90: Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. (Aristoteles)

Tese 91: Jeg elsker å lære, men hater å bli undervist (Winston Churchill)

Tese 92: Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, og ikke kunnskapen på jakt etter barnet (Pestalozzi Shaw)

Tese 93: Alle barn har gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den (Roald Dahl)

Tese 94: Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet (Karen Blixen)

Tese 95: Sunt bondevett er bedre enn boklig lærdom (Islandsk ordtak)

Seljefløytetid!

Nå er det tid for seljefløyter. Ingenting er så enkelt og moro som å lage fløyter, og det er noe alle unger liker - enten de er tre eller 13 år. Her er min oppskrift:

1. Finn et godt emne av selje eller rogn. Det gjelder å finne et stykke som har lengst mulig avstand mellom knopper og kvist, helst opp imot 8-10 cm (bredden av hånden din). Skjær løs hele kvisten uten å skjære hull i barken.
   
   
2. Jeg pleier å la den tykkeste enden av emnet være munnstykke, da er det lettest å få av barken.
   
   
3. Skjær tre snitt:
   
   a. Øverst på det knopp- og kvistfrie emnet skjærer du en ring gjennom barken hele veien rundt kvisten. Ikke skjær inn i selve pinnen.
   
   b. I den andre enden av emnet skjærer du et hakk til lufthull, ca 1/3 ned i pinnen
   
   c. Nederst (tykkeste enden) skjærer du et munnstykke. Dette kan være et helt rett kutt, eller du kan skrå den slik som de fleste fløyter er.
   
   
4. Nå må du banke på fløyta med skaftet på kniven. Legg gjerne hele fløyta på en stubbe eller en stokk, eller bruk kneet ditt hvis du ikke har noe sånt i nærheten. Så banker du forsiktig, men bestemt, hele veien rundt fløyta. Dette er for at barken skal løsne fra pinnen.
   
   
5. Ta forsiktig, men bestemt tak rundt hele fløyten og vri barken til den løsner. Hvis du vrir for hardt, slipper ikke barken - men pass på så du ikke spjærer barken. For da må du begynne på nytt...
   
   
6. Når du har vridd av barken, må du passe godt på den mens du skjærer de tre siste snittene:
   
   a. Skjær av en flis fra luftehullet til munnstykket. Denne kan gjerne være mellom 1/4 og 1/3 ned i pinnen.
   
   b. Skjær av beint der som luftehullet begynner. Den delen der du akkurat skar av en flis, kan du skyve inn igjen i fløyten.
   
   c. Skjær av nesten helt bakerst på den barkfrie delen du har igjen. Dette blir en plugg som du kan skyve inn i fløyten igjen, og så blir det lyd!
   
   
7. Blås og lag en fin konsert, og lær bort trikset til noen andre. Fløyten tørker fort ut, men varer kanskje i et par uker hvis du setter den ned i vann når du ikke bruker den.
   

Og hvis du synes det er lettere å forstå en animasjon enn en oppskrift, kan du ta en titt på animasjonen hos aktivlek.no!