Jeg var SFO-leder ved en skole i 5 1/2 år, og begynte å godkjenne venneforespørsler fra tidligere elever da jeg sluttet ved skolen. Jeg har også elever / tidligere elever fra de tre andre skolene jeg har jobbet på på vennelisten min, men har nå plutselig blitt (kontakt)lærer for flere av dem på ungdomsskolen. Og det er jo litt trøblete...
Jeg regner med at de fleste lærere har null elever på vennelisten sin, og ser at det enkleste er å fjerne alle som har begynt på skolen min. Det er vel sånn ca 30 stykker tenker jeg. Et annet argument for å slette er at jeg ikke er like komfortabel med å "slippe inn" elever som jeg ikke har kjent fra barneskolen. Og jeg kan jo ikke gjøre forskjell på det...
Argumenter for å ha elever på vennelisten er at jeg har skjermet det mest personlige - statusfeltet, veggmeldinger og bilder der jeg blir tagget. Resten er stort sett sånt som du kan finne hvis du googler meg, siden jeg blogger aktivt om litt av hvert. Og dette er en arena der barna trenger både rollemodeller og veiledning. Facebook gir sosial trening og øver kommunikasjonsevnene, elevene blir flinkere til å skrive og modigere i å publisere ved å få støtte fra pålitelige voksne. Forsvinner vi "pålitelige", står bare de råtne staurene igjen. Og som musikklærer har jeg kost meg med to modige gutter som i går la ut hjemmelaget musikkvideoer... Har til og med meldt meg inn i fanclub-gruppen. :)
Jeg har forresten foreldre på vennelisten min også, tror det står tre eller fire foreldre til åttendetrinnselever der... Enda et dillemma?
Jeg synes ikke det er så enkelt som å si "slett alle". Men jeg vil gjerne høre hva du synes...
treff siden april 2009
14 kommentarer:
Jeg er konsekvent på at jeg ikke legger til elever og foreldre. Tror at hvis jeg hadde vært i din situasjon så hadde jeg slettet, selv om det kanskje ikke er helt enkelt. For meg er FB en del av privatsfæren.
Vet at det er mange lærere som synes dette er trøblete, og at man har ulik praksis... :D Ikke enkelt!
Jeg ville slettet. Regner med at i så fall foreldrene har forståelse for det.
Simen
Halloen!
Eg har gitt beskjed til alle elevane at FB er privat, og at viss dei vil kommuniser med meg på nett, kan vi gjere det på it`s learning;-) Det er alle eller ingen i grunn,og eg har gått for ingen.Foreldre har eg heldigvis ikkje fått forespørsel fra- litt meir kinkig det, kanskje?
Trur eg ville ha sletta, sjølv om jeg jo ser dilemmaet..
Hildegunn
Jeg er enig med de forrige...jeg ser poenget ditt med rollemodeller, men jeg tviler vel litt på at det bare er råtne staur igjen når de ikke har lærerne sine på listen :) Jeg har noen foreldre fra gamleskolen på lista, og det er veldig hyggelig. Men foreldrekontakten med de nåværende får vi ta på andre arenaer. Jeg tror på et skille her... Lykke til i allefall :)
Jeg ville sendt de aktuelle elevene og foreldrene en melding og forklart det for dem, og deretter slettet dem fra kontoen deres. Jeg tror begge parter vil sette pris på at du viser ryddighet i forhold til dette. Det kan jo tenkes at noen av dem føler det på samme måten nå når du er på ungdomsskolen, men ikke tør å ta det opp? Du kan jo si at dere gjerne kan stå som "venner" på FB igjen når elevene er ferdige på skolen.
Men jeg tror det er viktig at du forklarer hvorfor og ikke bare sletter.
Jeg syns det viktigste argumentet "for" (sett inn tittel) er det du selv nevner; Facebook er en sosial arena, og all forbilledlig tilstedeværelse er av ett gode. I tillegg kan det gi verdifull innsikt i elevenes interesser, gjøren og laden. En praksislærer på barnetrinnet sa til meg engang at jeg gjorde lurt i å følge med på barne-tv. Ta del i deres livsverden, liksom. Syns det er ett godt tips. Så er spørsmålet om det er lærernes ansvar å være forbilder i alle fora elevene ferdes. Noen vil kanskje si "nei". Jeg tenker det har mye å si "hvem" du er på facebook. Er du lærer-jonny? Og er det sånn at du må godkjenne alle forespørsler fra elever når du først har godkjent noen? Syns det er ett veldig vanskelig dilemma, men ville selv valgt den "trygge" veien; ta en opprydning i vennelista, og innlemmet det hele i "privat-sfæren"
Og hva om sønnen til din beste venn, som du har kjent siden han var en neve stor, og som "alltid" har vært endel av facebook-nettverket (jfr. "forbilledlig tilstedeværelse") skulle finne på å begynne på den skolen der du jobber?
Hva med egne elever som er venner med dine venner... Risikoen for at elevene og foreldrene (eller rektor) får tilgang til profilen gjennom bekjente er jo uansett tilstede? Jeg har valgt å la fb-profilen min være åpen. Mulig det er dumt av meg, og kanskje kommer jeg til å endre dette. Argumentene mine for å la den være åpen, går i retning av at man bør unngå å gjøre "teite" ting som står i fare for å havne på facebook, og det å være en rollemodell for både egne barn og eventuelle elever. Et par spørsmål til slutt: Hvor privat bør man være på nettet? Skal man se på det som en privatsfære eller en sosial arena?
Kom forresten over denne, og tenkte å prøve metoden ut på de av samboerens venninner jeg ikke ønsker å dele alt med;) http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20090122201718AApZEff Kan kanskje være en måte å forholde seg til elever og foreldre?
Takk for at du holder disse potetene varme, Thomas. Har ikke konkludert enda, har venneforespørsler fra elever som jeg ikke har bekreftet/avvist - og elever på vennelisten jeg ikke har slettet. Vanskelig sak...
Bra link, den viser den metoden jeg har valgt til nå. Ikke bare elever, men alle mindreårige "venner" står på begrenset liste. De kan ikke se statusoppdateringene mine, ikke noe som postes på veggen min, og ikke bilder der jeg tagges. Men de kan se gruppene mine, personlige opplysninger (utdanning, hjemmeside osv) og bilder jeg selv legger ut (stort sett av hus, hage og ungene mine).
Jeg regner med at jeg enten viderefører denne løsningen, eller fjerner alle elever på min nåværende skole. Har gode grunner for å velge begge alternativene, men synes det er vanskelig å bestemme meg fordi de to løsningene er så enormt ulike...
Jeg har en drøss med elever som venner på Facebook. Nå er jeg ikke så superaktiv der inne, og driver ikke med hemmeligheter, så jeg synes det er greit. Jeg sier ja til alle, men har aldri tatt initiativ selv.
Nei, dette blir jo bare vanskeligere og vanskeligere... Men takk for nok et godt innspill!
Jeg har valgt å ikke ha noen elever på fb så lenge de er mine elever, men jeg sier at de kan invitere meg når de er ferdige med ungdomsskolen. Det er det mange som gjør, og da synes jeg det er helt greit. Jeg legger ikke inn noen sperrer, og har dem som vanlige venner. Jeg vil helst ikke ha foreldre der heller, men har et par fordi jeg kjenner dem via andre kanaler.
Jeg har bestemt meg for å akseptere venneforespørsler fra elever på skolen min... Les begrunnelse i eget blogginnlegg
Legg inn en kommentar