En tirsdag med leksebøkene

Det er tirsdag ettermiddag, og du slapper av med kaffekoppen og tenker at uken er godt i gang. Elevene har skjønt hva de skal gjøre denne uken, og du har hatt noen gode timer med forklaringer og oppgaveløsning så langt. Bra uke, tenker du.

Samtidig sitter Morten i klassen din med leksene sine. Han tygger på blyanten, ser ut av vinduet og hører på iPoden sin. Geir synes skolen er vanskelig. Han skjønner ikke lekseoppgaven, like lite som han skjønte instruksjonen på skolen. Etter et par timer gir han opp og går ut for å spille fotball. 

På fotballbanen møter han klassekameratene. Kalle var nesten ferdig med leksene da det ringte ut, og gjorde unna resten på ti minutter før middag. Så langt har ikke Kalle lært noe nytt, og han synes skolen er kjedelig.

Thomas er ikke på fotballbanen denne kvelden. Han sitter hjemme og jobber. Han tenker på det vanskelige som læreren fortalte på skolen i dag, og vil gjerne prøve å forstå det. Men pappa jobber kveldsvakt, og mamma følger med på noe på TV. Lars prøver på egen hånd, og gir seg ikke før han tror han har fått det til. -Håper jeg ikke får så mange feil denne gangen, tenker Lars før han legger seg. 

Onsdag brukes nesten halvparten av skoletiden på å gjennomgå det elevene hadde i lekse, og leksen til neste dag. Resten brukes til læring. Etter at elevene har gått hjem, setter du deg ned og begynner på neste ukes lekseplan.

* * *

Lekser øker de sosiale forskjellene, var en nyhetsoverskrift i vinter. Det er jo ikke så rart, siden de sterkeste elevene lærer uansett - mens de svake har problemer uansett...

Som jeg har sagt før...

Lærere gjentar seg selv ganske ofte, og nå gjentar jeg det forrige tipset mitt: La elevene tegne giraffer, scann dem og last dem opp til onemilliongiraffes.com.

Grunnen til at jeg gjentar dette tipset er at elevene mine har blitt hektet på dette de siste dagene. Nå tegner de giraffer dagen lang (nesten), og selv lekseleie gutter tar med seg den søte tegningen sin hjem for å gjøre den helt ferdig. Flere av elevene mine (3.-4. trinn) kan nå betjene scanneren og laste opp bildene på egen hånd, så de går til og fra datarommet med små bunker med girafftegninger.

Elevene på mellomtrinnet har også blitt nysgjerrige på dette, og har lyst til å laste opp sine egne tegninger. Jeg ber dem ta med tegninger, og lover dem assistanse av de yngre elevene for å få tegningene ut på nettsiden. Plutselig er hele skolen opptatt av en "web 2.0-dugnad" for å dele kunstverk på nettet. Kjempemoro!

Ola Helland har til nå fått drøyt 2.500 tegninger fra mange land. På slutten av skoledagen i dag dukket plutselig en Nemi-girafftegning opp, og vi satt på datarommet og lurte på om den kunne være tegnet av Lise Myhre. Kveldens oppslag på bt.no bekrefter at tegningen er ekte. Dette blir moro å fortelle elevene i morgen!

Gå derfor ut og tegn giraffer! (Jeg har lastet opp to...)

Tegn en million giraffer!

Ole Helland er en ung mann i Stavanger som samler på girafftegninger. Innen 2011 skal han prøve å samle en million av dem, på nettsiden onemilliongiraffes.com. Jeg har lastet opp en tegning, den ser sånn ut:

Elevene mine har også tegnet, og vi har koblet til scanneren på datarommet slik at de kan lære å scanne og laste opp tegningene sine. For mange av dem var det første gang de tok noe der har laget selv og la det ut på nettet. Morsomt!

Jeg har tegnet en giraff til, den skal jeg scanne i morgen. :)

Ps. Det er kun "håndteginger" (ikke data) som er lov.

Om å se ting fra den andre siden

For to måneder siden formulerte jeg noe jeg kalte "lærerens problemer". Der er det en setning med følgende innhold:

Elevene mine forstyrrer meg i undervisningen min

I dag har jeg vært på planleggingsdag på min nye skole, der ga rektor oss mange kjennetegn på hva som var god skole. Ett av dem var dette:

Læreren forstyrrer ikke elevene i deres læring

Sånn kan det se ut - fra den andre siden. :)

Test elevene i tastaturfart!

Jeg hadde maskinskriving valgfag på ungdomsskolen, og har flere ganger fått spørsmål om jeg skriver med touch-metoden. Jeg gjør nok ikke det, men jeg skriver med ni fingre. Bruker alle unntatt høyre tommel, og det går ganske fort og blir som oftest rett.

95 Ord

Speed test

Statistikk i matematikk

Jeg er ingen tilhenger av overdreven bruk av mattebok. Skal elevene jobbe med kjøp og salg, bør de besøke en butikk - eller i hvert fall lage en god kopi i klasserommet. Lekepenger og prislapper hører til. Skal elevene måle, er det tåpelig å måle lengden på linjestykker i boka. Lag fuglekasser, tegn kart eller mål lengden på fiskefangsten - hva som helst, bare elevene får måle virkelige ting.

Og når elevene skal lære om statistikk, bør de få telle noe som er relevant. Jeg valgte trafikktelling som metode for mine elever. Vi dro til nærmeste store veikryss og talte biler i en time i morgenrushet.

Elevene var fordelt på fire ulike tellestasjoner, og hver gruppe fylte ut tre skjema. Et skjema for kjøretøytype (Biler - Busser - Lastebilerl/Trailere - Moped/MC/ATV), et for hvilket bilmerke personbilene var (de tre mest solgte i Norge er Volkswagen, Toyota og Opel), og et for antall personer i hver personbil. Elevene var ivrige og holdt ut hele telletimen. Noen grupper kom litt seint i gang, derfor måtte vi gange opp med f.eks. 1,5 på skjemaene som bare hadde talt i 40 minutter.

Skjemaene ble samlet inn og sortert, og vi hadde en god jobbeøkt der elevene la sammen antall tellestreker fra hver tellestasjon. Siden telleskjemaene var laget for enkel opptelling var det nokså uproblematisk å legge sammen de mange hundre tellestrekene. Fem streker i hver rute x fem ruter på hver linje = 25 streker pr linje. Vi ganget med tidsfaktor (50 minutters telling ga tidsfaktor 1,2, elevene brukte kalkulator til utregningen) og la tabellene inn i regnearkprogram på PC. Der fikk de teste noen enkle funksjoner - autosummer og søylediagram.

Mine elever på 3. og 4. trinn kom ikke lengre i sin analyse enn dette, av ulike årsaker. Litt eldre elever kan regne om til prosent, lage sektordiagram, telle flere bilmerker osv. Slike rapporter kan være et godt utgangspunkt for et leserbrev til lokalavisen eller en rapport til Vegvesenet eller samferdselsetaten i kommunen.

Etter en undersøkelse av trafikkmønsteret kan det være elevene kommer opp med nye spørsmål. En av mine elever var sikker på at det var flere Mercedes enn Opel som passerte tellestasjonen hans, dette kan være interessant å undersøke. Er trafikken like stor hver ukedag? Kanskje ulike klasser kan telle en dag hver? Og hvilket kvarter i løpet av morgenen er det mest trafikk? Samarbeid med SFO for å få telling fra tidlig om morgenen.

Mens vi hadde vår trafikktelling, sto Statens Vegvesen med sin egen tellestasjon 50 meter unna. Artig...

Du kan lese rapporten til mine elever på skolens hjemmeside, og se bilder og diagrammer her.

Gymsalens forbannelse

Gymsalene i landet vårt er en av årsakene til at vi har overvektige og passive ungdommer i dag.

Foto: "Storfjorden" på Flickr

Tenk tilbake på en typisk gymtime på barne- eller ungdomsskolen.

Jeg tipper at du tenker på en innegym-time, i en stor eller liten gymsal. Aktiviteten krever mange deltagere, og gjerne spesielt utstyr - køller, baller, mål, nett, stativ osv. Og aktiviteten er styrt av en lærer / dommer. 

Opp med en hånd hvis du har deltatt på noe lignende det siste året...

Og opp med en hånd hvis du har nøkkel til en gymsal. 

Tenkte meg det...

Hvorfor må gymtimer finne sted innendørs? Se på følgende kompetansemål i kroppsøving for 4. trinn:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar
• vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen
• vere trygg i vatn og vere symjedyktig
• bruke småreiskapar og apparat
• bruke ball i leikar og nokre ballspel
• utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler
• vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar
• bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det
• lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet
• bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen
• samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel
• ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane
• vise evne til samhandling i ulike aktivitetar
• fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar
• setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar
• forklare kva personleg hygiene har å seie
• følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

De grønne målene er mål som ikke kan gjøres i gymsal, de blå er mål som ikke nødvendigvis må gjøres i gymsal, og de gule er mål som må gjøres i gymsal. Derfor er min oppfordring til kommunepolitikerne klar: La svømmehallen beholde vannet sitt, og steng gymsalen i stedet!

Og hva er sammenhengen mellom gymsalen og de overvektige og passive ungdommene? Jo, de har ikke vent seg til naturlig bevegelse i tilgjengelig naturmiljø. Når hallene er stengt eller reservert i helgene og på kveldstid, blir det mer fristende å sitte hjemme foran skjermen.

Mine elever har gått i skogen og klatret i fjellet i dag. På fredag skal vi klatre mer, muligens med sikringstau. For noen uker siden bygde vi demninger og broer i bekken, vi har også hatt hinderløype på Torgalmenningen og "Buskebingo" rundt på skoleområdet. I en engelsktime spilte vi fotball med engelskspråklig kommunikasjon, i en mattetime målte vi antall skritt til leirplassen vår. Alle disse bevegelsesaktivitetene er viktigere for barn enn å lære regler og teknikker i ulike idretter, i et syntetisk innemiljø - i gymsalen.

Praktpedagog: Frode Skjold

Jeg har vært på kurs i dag, med tema Nysgjerrigper-metoden. "Hvordan forske sammen med barn" var tittelen, og kursholder heter Frode Skjold. Han formidlet flott elev- og læringssyn, med ungenes undring og drivkraft som utgangspunkt. Et eksempel:

En elev kommer på skolen en dag og sier "Du, hvorfor flyter egentlig båter?". Læreren kunne svart "det er litt vanskelig, det skal du få lære i femte, fordi det er litt vanskelig fysikk". Eller "du kan slå opp i denne boken på side…". Men en Nysgjerrigper-lærer vender spørsmålet til klassen: "Hva tror dere?"

En av elevene foreslår at det er froskemenn som holder båtene oppe. Læreren skriver svaret på tavlen, avviser ingenting. Kontakter et dykkefirma for å høre, går ned til fjorden for å se - lar elevene selv få undersøke videre hva som er årsaken.

Frode Skjold er en praktpedagog, takk for flott kurs!

Les mer på