Lærerike kortspill

Kortstokken er et flott pedagogisk verktøy. Så tilgjengelig, så billig og så gøy. En læringsprosess som elevene selv driver fremover. Her vil jeg fortelle hvorfor og hvordan.

Hvorfor først. Det er ikke nok å bare si "fordi det er gøy". Men det er et godt argument det også, fordi gøye aktiviteter gjør elevene motivert for skole, de bygger trivsel og fremmer mestringsfølelse. Men jeg har altså flere grunner.

• Å spille kort er å arbeide med tallforståelse. Noen kortspill har sannsynlighetsberegning, andre har addisjon av poeng eller kortverdi. Alle kortspill har et element av mengdebehandling ved at du må se for deg kortets verdi.
• Å spille kort er å gjøre noe sammen med andre mennesker, med utgangspunkt i felles regler. Det bør ikke være mulig å krangle om et kortspill, siden reglene er soleklare og ikke kan diskuteres eller endres underveis.
• Å spille kort er å følge reglene, men samtidig finne den beste måten å spille sine kort på. Dette er strategitenking, og brukes ikke bare i spill: Litteraturskriving, praktisk matematikk, forskning, musikk og kunst er bare noen av områdene der du trenger å vri nøtta di litt ekstra for å finne den beste måten å gjøre ting på. For ikke å snakke om hvis du er leder og skal hente ut det beste av et personale eller et budsjett. Kortspill er en av måtene du kan trene denne måten å tenke på.

Og så er vi over på hvordan. Jeg har tatt med meg på jobb en kortstokk pr. 3 elever, for at de skal få spille mest mulig. På 3. og 4. trinn begynte jeg med Casino, som er et fint spill med addisjon. For å lykkes må du være dyktig på å regne ut alle kombinasjoner som kan gi stikk, og velge den mest lønnsomme av den.

Et spill jeg vet elevene mine allerede kan, er Gammel jomfru. (Sammenlign den kommersielle beskrivelsen i Store Norske leksikon med denne fra et web-forum - heia web 2.0!) Gjennom det har de trent på verdiene til billedkortene, og å se forskjell på de fire fargene i kortstokken. Dette spillet trener årvåkenheten, men har ellers ingen strategi i det hele tatt - en datamaskin kan sikkert regne ut hvem som vinner etter at kortene er delt ut. 1. og 2. trinn spiller dette på skolen min.

Denne uken har vi begynt å spille Idiot (også kjent som Drittsekk). Her er det noen kort som får en annen funksjon, dermed trenes elevene opp i å takle en slik endring. Toere og tiere kan brukes som en slags jokere, og det gjelder å følge med. Og rekkefølgen du legger ut kortene på er helt avgjørende for om du vinner - eller blir Idiot...

Neste spill vi skal spille heter President. Jeg mener å huske at dette ble kalt "N*ger" da jeg var liten, men finner det på nettet som President nå. Her er det også kort som har spesialfunksjon, nemlig toere, seksere og jokere. Og her kan dyktige strateger få boltre seg med grubling over om de skal legge på høye eller lave først, triple, doble eller enkle osv.

Og når elevene mine har klart dette, er det klare for den ultimate utfordringen: Texas Hold'em poker med sjetonger på grønn filt. Da skal vi inn i en verden av ren matematikk, med massevis av sansynnlighetsregning ("Jeg trenger dame eller tier for å ha en brukbar hånd, hva kan de andre ha?") og gambling. Jeg tror på ufarliggjøring av poker fremfor å "skåne" barna for det. Ved å lære dem opp i Poker som et sosialt spill mellom venner, forsvinner dragningen mot det "forbudte" når de blir eldre.

Andre spill jeg kunne tenke meg å lære bort: Mattis, Canastar, Femhundre og Bonde-bridge. Men det får bli et annet år...

Kommentarfeltet er som vanlig åpent for ris og ros, tips og videreutvikling av ideer.