Trenger du ny jobb og nye utfordringer?

Den nystartede Bjørgvin Montessoriskole har fem ledige lærerstillinger fra august. Hvis du liker skoleformen jeg skriver om her på bloggen, kan det være du vil like Montessoripedagogikk også. Les mer om Montessoripedagogikk her, og sjekk stillingsannonsene her.

Mat i grøftekanten

Det er mye grønt som spirer frem nå som kan spises. Her får du noen tips til en utetime. 

• Kok te på bjørke- eller granskudd, knus skuddene mellom to steiner før du koker dem til vannet får smak.
• Kok suppe på brennesler. Plukk løs bladene med en plastpose som hanske, og kok til du får svart suppe. Søk etter oppskrift på nettet, tror det er fare for at du ikke får kjelen rein igjen. Og så kan du slenge oppi noen andre grønnsaker også.
• Plukk løvetannknopper og rist dem i stekepannen i smeltet smør - serveres med brød.
• Smak på løvetannblader, løvetannblomst, hanefot (skvalderkål), surblad, surstilk og granskudd.
• Lag en salat med halvparten kjøpte ingredienser og halvparten etter egen smak. Kanskje finner du ramsløk eller gressløk, i tillegg til vekstene i punktet over. Elevene kan mikse sin egen blanding. Løvetann og hanefot smaker litt stramt, men passer fint sammen med isbergsalat eller kinakål. De smaker bedre enn rukola, og er helt gratis!
• Til slutt kan jo elevene smake på noen maur? Hvis de ikke klarer å putte hele insektet i munnen, kan de skvise mauren mellom fingrene og stikke tunga bortpå fingeren etterpå. Eller stikke en pinne ned i maurtua og sleike på den etterpå.

Da gjenstår det vel bare å si - god apetitt!

Praktpedagog: Elisabeth Hoff

I går møtte jeg en Praktpedagog. Hun heter Elisabeth Hoff, er kunsthåndverker og jobber som formidler på Barnas Hus.

Elevene mine var på bytur for å være bydetektiver. I to timer var vi gjester hos Elisabeth, og hun fortalte om byggeteknikker og byutvikling, håndverksteknikker og husutsmykking. Elevene fikk tegne dørhåndtak og bygge modeller av hus med treklosser. Inn i sine historier flettet hun materialkunnskap, fossilfunn, glassblåsingsdetaljer og musikkhistorie - blant annet.

Med rolig stemme og få hjelpemidler (ingen digitale...) klarte hun å holde tråden og lede elevene gjennom en spennende læringsøkt, først inne på et gulvteppe og deretter ute i et byrom. Skulle ønske jeg hadde sånne evner...

Music Delta

Grieg Music Education har laget et glimrende digitalt musikkverk for grunnskolen. Det er innbakt i læringsplattformen (f.eks. It's learning), og jeg tror det dekker alle kompetansemål i musikkfaget bortsett fra sang, musisering og dans. 

Jeg har vært på kurs i Music Delta i dag, og laget en liten "komposisjon". Om jeg har komponert denne musikken er vel litt tvilsomt, siden den er komponert av bl.a. Mozart tidligere. Men jeg har i alle fall satt sammen de ulike delene slik jeg ville ha det.

Har du lyst til å høre strykerne til Mozart møte Beatles sine trommer, Chuck Berry og Led Zeppelin sine bassister, Rolling Stones og The Police sine gitarister og tradisjonell norsk hardingfele? 

Her er mitt musikkstykke! (1 min 11 sek)

Møt Gilbert, dine elevers nye engelsklærer

Gilbert er et digitalt læreverk i engelsk fra kunnskap.no. Verket består av to deler, hver har 40 lessons og hver lesson har mellom sju og 12 oppgaver. Oppgavene er lytteeksempler, lesetekster, klikkeoppgaver, finne par, skrive inn rett ord osv. Og programmet er gratis å prøve, i fullversjon - du må bare oppgi navn, epost osv før du får tilgang. Her finner du demoversjonen!

Forlaget sier at læreverket passer til "unge tenåringer", men jeg tror ikke det er noe problem å bruke dette helt ned til 3.-4. trinn. Tilgangen er ikke gratis, det koster ca. 120 kroner pr elev pr år (tror jeg det var). Siden dette kan erstatte de tradisjonelle lærebøkene, synes jeg ikke den prisen er for høy. Tenk så praktisk at elevene får med seg "lærerstemmen" hjem, og kan høre leseleksen så mange ganger som de trenger før de skal lese den selv. Når de gjør oppgaver, får de umiddelbart svar om hva som er rett og feil, og kan prøve en gang til.

Buskebingo

Etter et langt og tungt innlegg på mandag hadde jeg hviledag i går. I dag får du to "lette" tips, og ett hver skoledag frem til sommerferien.

Elevene mine skal på plantejakt i en naturfagstime denne uken. Da får de et bingoskjema hver, og en plastpose. Så skal de løpe rundt på skoleområdet og finne planter. Jeg har laget liste over 16 vanlige planter som finnes på området, og funnet illustrasjoner av dem (Google bildesøk). Elevene skal finne alle plantene og legge dem opp i rett rute for meg, så har de bingo.

Som en kuriositet har jeg skrevet opp firkløver. Jeg fant nemlig et sted i skolegården der det var ganske tett med firkløvere. Da får de også servert historien om lykkeplanten. Brennesle står også på bingobrettet, så elevene må finne en måte å plukke dem uten å brenne seg. Brennesle er en nytteplante som er sunn å spise og verdifull som gjødsel (legges i en bøtte med vann et par dager). I tillegg er den levested for larvene til neslesommerfuglen.

De 16 plantene jeg fant i skolegården vår er: Selje, bjørk, brennesle, gran, bøk, or, bringebær, bregne, lønn, løvetann, firkløver, furu, rogn, rips, rhododendron og osp. Jeg kunne selvsagt laget en liste over planter i uteskoleskogen vår, eller langs en sti gjennom skogen. Bingoprinsippet kan også brukes på en busstur, det står mange løvtrær langs veiene.

Ps. Etterpå må de selvsagt legge planterestene i komposten og plastposen i plastbosset.

Hva skal vi gjøre med de "flinke" elevene?

Bakgrunnen for dette blogginnlegget:

• Artikkel fra TV2 om Bjørn (12) som tar matematikk fra videregående
• Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sine glimt fra den kommende stortingsmeldingen
• Espen "Tversover" Andersen, ansatt ved BI, sine betraktninger om "elever som er flinkere enn læreren" på egen blogg og i Aftenposten
• Hadia Tajik (Oslo AP) sin kronikk i Dagbladet om de flinke elevene

Etter å ha lest og diskutert litt rundt omkring på nettet om hva de flinke elevene skal gjøre når de er ferdig med "pensum", har jeg bestemt meg for å skrive et blogginnlegg om hva jeg mener om saken. Det er ikke så lett å diskutere på Twitter eller i kommentarfeltene på blogger og avisartikler. På min egen blogg får jeg tid til å tenke ferdig, og forhåpentligvis komme frem til noe fornuftig. Jeg setter pris på innspill, også uenighet, i kommentarfeltet.

Jeg er allmennlærerutdannet og har jobbet i skolen i ni år. Jobber nå i et klasserom der elevene ikke lærer det samme hele tiden, ikke jobber like fort og ikke er like motiverte. Jeg vet lite om hvordan det er i andre klasserom, så jeg uttaler meg bare om mitt. Når elevene er så ulike, må jeg legge opp til læring på en annen måte enn den tradisjonelle.

Tradisjonell skole handler om de seks ett-tallene. "Jeg har 1 klasse i 1 time i 1 fag. De er født i løpet av 1 år og snakker 1 om gangen, og det er 1 lærer tilstede i klasserommet. "Min største utfordring er å komme gjennom pensum i løpet av skoleåret, uten at elevene bruker opp tiden på utenomsnakk", tenker kanskje læreren.

For tre år siden ble Kunnskapsløftet innført. Det gamle begrepet "pensum" forsvant, og inn kom "kompetansemål". I alle fag er det nå kompetansemål for hva elevene skal kunne i løpet av 2., 4., 7. og 10. trinn. Disse kan du finne på Utdanningsdirektoratets nettsider. Jeg bruker dette som argument for å slippe å telle hvor mange timer elevene har i hvert fag hver uke. Det er totalt irrelevant at de har hatt nok matte og norsk, hvis de ikke har nådd alle målene. Og ofte jobber vi tverrfaglig, f.eks. med matte og naturfag i uteskole. Mange av kompetansemålene henger så mye sammen at det er helt naturlig å jobbe mot dem samtidig, for eksempel om symmetri i matematikk og kunst & håndverk, om måling av desiliter og gram i matematikk og mat & helse (matlaging), eller om måling av temperatur og nedbør i matematikk og naturfag.

Likhetsprinsippet står ikke for fall i norsk skole i 2009, men det må nok tydeliggjøres hva som skal være likt. Alle må ikke lære det samme hele tiden, det vil være negativt for både de sterke og de svake elevene. Læreren skal gi alle elevene nok utfordringer hver dag, dette heter "lik rett til tilpasset opplæring". Men elevene er så ulike at en "lik" skole vil være et overgrep mot omtrent samtlige elever.

Min innfallsvinkel til diskusjonen om de "flinke" elevene (altså de som er flinke i ett fag) er: Hva er vitsen med at de blir ferdig med 10. trinnsmatematikk i syvende trinn? Hvorfor skal de ta fag fra vg. på ungdomsskolen, hva skal de gjøre på videregående da? Skal vi la elever få fullføre trettenårig skole på kortere tid hvis de er "smarte" (altså flinke i ett fag)? Samfunnsøkonomene vil påpeke at det vil lønne seg å få folk ut i arbeid så fort som mulig, noen må jo betale skatt slik at staten kan betale ut pensjon. Men kan et "geni" på 16 år nok til å "ta artium"? Det er få elever som ligger like langt fremme i alle fag, og i tillegg har så mye sosial kompetanse (begrep fra Kunnskapsløftet-06) og modenhet at de kan diskutere i samfunnsfagstimene, drøfte i norsktimene, ressonnere i fysikktimene og reflektere i RLE-timene - dette er sånt som ofte kommer med alderen.

Selv var jeg ganske brukbar i matematikk på ungdomsskolen, kanskje flinkest i klassen. Klarte oppgavene som ville gitt karakteren S (beste karakter) på muntlig eksamen i matte osv. I mattetimene var jeg ofte tidlig ferdig med mine oppgaver, og jeg brukte tiden til å hjelpe andre elever. Dette ga meg en ny refleksjon over kunnskapen min, og jeg fikk også trening i å "lære bort" det jeg hadde lært. "Å undervise er å lære to ganger." - Joseph Joubert. Det ville aldri vært aktuelt for meg å ta videregående matematikk allerede på ungdomsskolen, men jeg satte pris på å få noen vanskelige oppgaver å strekke meg etter av og til.

Altså: Det er noen som er flinke i ett eller noen få fag, og det er noen som er flinke i alle fag - og samtidig modne og reflekterte. Disse to gruppene trenger ulik skolegang.

Om elever som er flinke i alle fag skal få hoppe over skoleår, er jeg litt usikker på. Det kommer an på om de vil være i stand til å fullføre 13-årig skole kortere tid, det ville vært dumt om de skulle gå på en smell i tenårene fordi de ikke takler forventningspresset som automatisk blir lagt på dem når de får hoppe over et klassetrinn. Vet ikke om det finnes forskning på dette, eller om det er noen som har erfaringer?

Min løsning på "de flinkes problem" er det samme som løsningen på "de svakes problem", nemlig tilpasset opplæring. Elevgruppene må være så små og skoledagen så fleksibel at lærerne kan gi elevene individuelt tilpassede oppgaver. Alle barn i samme klasse kan ikke lære det samme til samme tid, og heller ikke på samme måte. Flere privatskoler driver etter dette prinsippet, blant annet Montesorri-skoler. Det finnes også en organisasjon som heter Forum Ny Skole som deler dette læringssynet. Jeg har jobbet på Apeltun skole i Bergen, som har som visjon at "Vi vil se stjerner". Personalet ved Apeltun skole tror at hvert barn er en stjerne som kan skinne på omgivelsene, og at alle har sine sterke sider som de skal få utvikle, vise frem og være stolte av. Skolen jobber etter Howard Gardners syn på de syv intelligensene. Apeltun skole viser at dette er mulig innenfor rammene av den offentlige skolen og Kunnskapsløftet.

Hva er målet med utdannelsessystemet vårt? Skal vi la slike racere som Bjørn på 12 år få gjøre ferdig matematikkpensumet for videregående skole i år? Hvorfor det?? Hva skal han gjøre i matematikktimene de neste seks årene da? Eller er målet at han skal fullføre hele "artium" før han går ut niende? Er han like skarp i alle fag i så fall, klarer han å skrive tolkninger, essays og kronikker som krever 18-åringers refleksjon? Har han det ordforrådet som kreves for engelsk, tysk og fransk på "2. og 3. gym"? Og stjeler vi ikke verdifulle barndomsår fra barn som begynner å studere i en alder av 17 år? "Barndommens rikdom er som en kilde vi øser fra hele livet" - Thøger Larsen. Jeg er altså mest opptatt av å fylle barndommen og skolegangen med meningsfylt læring, i stedet for å effektivisere og forkorte denne tiden.

Når siste skolereform innførte kompetansemål i stedet for pensum, burde vi flytte fokuset bort fra antall timer pr fag og hvilke kompetansemål som hører til hvilket trinn. Elevene bør få gå videre til neste nivå når de har fullført det de skal på ett nivå i et fag eller et fagområde. Sånn fungerer tilpasset opplæring i enkelte klasserom i dag, jeg har selv praktisert det i mitt klasserom i vår. Om noen elever trenger åtte år på å fullføre grunnskolen, så er jo det fint. Kanskje noen trenger 11 også, og det bør det også være åpning for. Og tenk om høstferie og vinterferie kunne vært brukt til å gi de langsomme elevene en annerledes skoleuke, gjerne med praktisk vinkling og spennende innhold - elevbedrift, gårdsdrift, historisk uke, mini-leirskole, idrettsleir osv, men hele tiden med konkrete læringsmål innen basisfagene. Det hadde vært tilpasset opplæring det…

Hvis du leter nøye, finner du sikkert selvmotsigelser i det jeg har skrevet her. Jeg har klippet litt fra ulike steder jeg har skrevet om dette temaet, og har ikke konkludert endelig. Debatten er en del av beslutningsprosessen, og standpunkter er aldri endelige. Innspill i kommentarfeltet blir verdsatt.

Historien om mauren

Fikk denne historien av en kollega, og synes den har såpass mange poeng om organisasjonskultur at jeg vil dele den her... Har hentet ut tektsen og bildene fra en presentasjonsfil, for at du skal få lest den raskere - her kan du laste ned powerpoint-filen (ca 1 MB)

Det var en gang en maur.

Den gikk til jobben tidlig hver morgen for å arbeide.

Mauren var flittig og likte jobben sin.

Lederen, løven, ble overrasket da han fikk se at mauren var effektiv uten noen over seg som ledet arbeidet.

Han tenkte, om mauren er så effektiv uten arbeidsledelse, så bør mauren være ennå mer effektiv med noen til å lede arbeidet.

Løven ansatte Kakkerlakken som hadde lederutdanning og var kjent for sine grundige rapporter.

Kakkerlakkens første oppdrag var å lage et arbeidsskjema.

Han behøvde også en sekretær for å føre skjemaet…

... så han ansatte en edderkopp for å holde rede på arkivet og svare på telefoner.

Løven var begeistret over de rapporter som kakkerlakken skrev, og ba ham om å lage diagrammer over produksjonen og analysere utviklingen. Disse dokumentene kunne Løven vise sjefen sin.

Kakkerlakken var tvunget til å kjøpe en pc...

...og ansatte flua som ansvarlig for IT-avdelingen.

Mauren, som tidligere var en glad og produktiv arbeidstaker, hatet sin nye jobb, han var jo tvunget til å gå på ulike kurs og beskrive sitt arbeide i ulike rapporter og registrere alle avvik…!

Løven syntes det var på høy tid å ansette en sjef til enheten der Mauren jobbet.

Sjefsstillingen ga han til kleggen, hvis første innsats var å kjøpe en fin matte og en ergonomisk arbeidsstol til kontoret.

Den nye sjefen, Kleggen, behøvde naturligvis også en pc, og en personlig assistent for å kunne framstille en plan for å optimalisere arbeidet og budsjettet…

Enheten der Mauren jobbet var ikke lengre en trivelig arbeidsplass, alle var irriterte og urolige for sin framtid...

Da foreslo Kleggen til Løven at man burde foreta en arbeidsmiljøkartlegging.

Det framkom at Maurens enhet hadde høyere kostnader og produktiviteten hadde minsket.

Da ansatte Løven Uglen, en velrenomert konsulent som skulle foreta en undersøkelse og komme med forslag til forandringer.

Ugla gransket virksomheten i tre måneder og fikk fram en gigantisk rapport hvor resultatet viste at :

“ Det er for mange ansatte...”

Gjett hvem Løven avskjediget først?

Naturligvis Mauren, da rapporten viste at han led av “mangel på motivasjon og hadde en negativ instilling”.

Obs! Figurene i denne historien er fiktive og har ingen sammenheng med virkelige personer på din arbeidsplass. Eventuelle likheter er helt tilfeldige...

Youtube i undervisningen

Her er noen YouTube-filmer du kan bruke i skolesammenheng. Lag en konto på Youtube og legg til i Favoritter, hvis du ikke allerede har begynt med det. Googlekonto kan benyttes. Legg gjerne igjen dine egne tips i kommentarfeltet.

Danny MacAskill - Inspired Bicycling. Se de råeste sykkeltriksene!

Validation. Søt kortfilm (16 min) om å smile og gjøre dagen bedre for dine omgivelser.

For the birds. En Pixar-animasjon som oppsummerer alle mobbestrategier som brukes i skolen hver dag...

Susan Boyle - fra Britains Got Talent 2009. "Embedding disabled by request", derfor bare link.


Og to for deg som er lærer også:

Sir Ken Robinson: Do schools kill creativity?

Michael Wesch - Web 2.0. Årets professor 2008 i USA, deltager på It's learnings brukerkonferanse 2009, har laget en film om de nye mediene:

Den nye nasjonalsangen

Jeg pleier å spille disse grepene på gitaren når jeg synger Fairytale. Aner ikke om det er de offisielle akkordene, men det låter noenlunde riktig i hvert fall.

Intro og mellomspill:

Dm          Gm          Am          Dm    Am Dm

|  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  

Vers og refreng:

Dm          Gm          Bb          A

|  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  

Da er det vel bare å gaule i vei?

(Riffet begynner i 1. bånd på 1. streng, eller på 13. bånd hvis du har stålstrenger/el-gitar)

Å veie - stein eller papir?

Her nisseblogger jeg i fire år, og med en gang jeg begynner å skrive noe seriøst blir jeg oppdaget av Sonitus... Merkelig! Men hyggelig, for all del... Dagens tips er om vekt, velkommen tilbake i morgen!

Mattebøkene for 3. og 4. trinn inneholder flere kapitler om mål og vekt. Hvorfor skal elevene sitte og måle rette linjer i boka si, og lese av tegnede vekter? Kom igjen, ut av klasserommet!

Vi gikk på Uteskole i dag, som vi gjør omtrent en dag i uken. Vi gikk til en leirplass der vi har vært før, for der har elevene funnet et hull fullt av steiner. Dvs det er jo ikke et hull, men det blir det når de tar ut steinene. Sånt liker unger å holde på med...

Siden vi jobber med vekt for tiden, fikk de i oppgave å sortere steinene fra lettest til tyngst og legge dem på rekke langs en tømmerstokk. De satte i gang og brukte først øyemålet. Etter noen minutter fikk de noen planker av meg som de kunne lage balansevekt (godt navn!) med. De la planken over stokken og la en stein på hver side, og fant ut hvilken som var tyngst. To elever gikk hele tiden langs steinrekken og sjekket at steinene lå i riktig rekkefølge der, mens resten kom bærende på steiner som de "gjettet" inn på rett plass. Det ble en god arbeidsøkt som trente øyemålet og veieferdigheten til elevene.

Nede i hullet dukket det opp en diger stein. Jeg tør ikke gjette på vekt, men den var så stor at jeg ikke klarte å få den opp med håndmakt. Da måtte vi være lure, og jeg fant ei granstamme som jeg brukte som vektstang. Ungene skjønte poenget, og hentet flere vektstenger. Noen fant korte, andre tynne, og noen kom med morkne stokker som knakk på første forsøk. Men til slutt (og ved hjelp av en gjerdestaur) fikk vi den digre steinen opp av hullet. Seier!

Timen ble avsluttet og hullet fylt igjen, men den store steinen fikk ligge oppå bakken som bevis på hva vi fikk til denne dagen. Lekse til i morgen er å skrive en matematikktekst om hva de trodde på forhånd, hva de lærte og hva de tok feil på. De skal også beskrive to fysikkprinsipper vi har brukt i dag, ett om likevekt og ett om vektstang.

Kanskje vi lager ei bismervekt i morgen?

Strategispillet Tribal Wars

Dagens tips er hentet fra mitt innlegg på SFO-konferansen i regi av Nettverket for SFO i november 2008.

TribalWars er et gratis nettbasert (online) strategispill, norskspråklig, uten bevegelig grafikk og lyd - http://www.tribalwars.no/

Hva kan barna lære av dette?

• Barna lærer forvaltning av ressurser, om verdien av å investere i riktig rekkefølge og bygge opp noe over tid
• De får innpass i en systematisk verden med faste "priser" på bygninger og tropper, fast koordinatsystem og en overordnet klokke som bestemmer når bygging og produksjon er ferdig.
• De får tilgang til et stammeforum og et postsystem der de kan sende meldinger til hverandre, diskutere temaer, inngå angrepsavtaler og forhandle om fred.
• De blir trent i å tenke trygghet vs. risiko, angrep vs. forsvar, ranking vs. sikkerhet, poeng vs. tropper osv. - viktige vurderinger i et strategispill
• De får innføring i problemstillinger knyttet til sikkerhet på internett: Hva er et godt brukernavn, hvorfor skal du ikke fortelle passordet ditt til noen, hva skal du aldri fortelle til noen du treffer på nettet osv.
  

Positive sider ved å spille nettspill

• Nye venner, ny måte å bli kjent med personer på
• Utvikler lederegenskaper og trener formuleringsevne
• Trener hjernen i vurderinger og beslutninger, langsiktig strategi
  

Tegn på den usunne avhengigheten

• Når spillverden blir viktigere enn den virkelige verden
• Når rytmen i måltider, lekser, trening og søvn forskyves
• Når barnet blir sinna, aggressiv eller innesluttet fordi han/hun ikke får spille
• Når skuffelser i spillet blir like store (eller større) enn virkelige skuffelser
  

Hvordan sette grenser for barnet når det gjelder dataspill

• Følg med på hva barnet gjør, sett av tid til å se på når barnet spiller
• Les på barnevakten.no og andre nettsteder hva som skrives om ulike dataspill
• Prøv spill selv, og vurder hvilke barn det eventuelt vil være bra for
• Avtal hvor lenge barnet får spille hver dag
• Avtal hva barnet må gjøre for å få spille (lekser, husarbeid, rydde rommet osv)
• Ta kontakt med voksne med spillerfaring hvis du opplever negative situasjoner
  

Nettsikkerhet for barn - i dataspill eller på andre nettsider

• Ikke oppgi navnet ditt
• Ikke oppgi alderen din
• Ikke oppgi kjønnet ditt
• Ikke oppgi bostedet ditt
• Ikke oppgi navn på skolen din

Kort om handlingsforløpet i Tribal Wars

• (Barna får ikke denne "oppskriften", de må finne ut av ting selv)
• Hver spiller starter med en liten landsby med noen få bygninger i lavt nivå. Det er ingen soldater der.
• Landsbyen produserer tømmer, leire og jern. Ressurser produseres langsomt, siden bygningene er i lavt nivå.
• Ressursene kan investeres i økt produksjon, økt forsvar (mur) eller i soldater.
• Ressurser kan produseres i byen, men også plyndres fra nabobyer
• Mange slutter å spille etter kort tid, da blir landsbyene forlatte (grå på kartet). De vil fortsette å vokse, men vil ikke produsere soldater.
• Spillerne kan organisere seg gjennom å etablere eller bli med i en stamme. Stammer kan være slagkraftige enheter som forsvarer hvert medlem solidarisk, men kan også være løst sammensatte grupper som ikke har noe særlig stammelojalitet. Det kommer an på lederegenskapene til den som startet stammen.
• Det finnes 12 ulike kampenheter, både fotsoldater (infanteri), ryttere (kavaleri) og maskiner (artilleri). Hver kampenhet har en fastsatt pris og en styrke i angrep og forsvar.
• Du kan angripe byene rundt deg. Kampsystemet er et komplisert regnestykke der summen av dine angrep måles mot summen av motstanderens forsvar (inkludert mur).
• Spillet inneholder ingen visualisering av angrepene, du får bare en rapport der du kan se hvor mange soldater av hvert slag som var med i slaget og hvordan resultatet ble (tapstall for begge sider).
• Etter en måned eller to med oppbygging av byen, kan du lage et akademi. Der kan du utdanne en adelsmann, som kan angripe landsbyer i nærheten og senke lojaliteten. Når lojaliteten synker fra 100 til 0, overtar du den byen.
• Det er ingen grenser for hvor mange byer du kan ha.
• Rent praktisk er det satt opp en hindring for å sikre at ingen personer skal kontrollere flere spillerkontoer. Derfor er det ikke mulig for spillere på samme internett-tilkobling å angripe hverandre, angripe samme spiller eller sende ressurser til hverandre - når de er på samme tilkobling og i 24 timer etterpå. Det gjelder alle som spiller på skolens datamaskiner.
• Spillere kan ha kontovakt, dvs passe på hverandres byer for kortere eller lengre tidsrom. Kontovakten kan bygge nye bygninger, produsere soldater og passe på hvis det kommer innkommende angrep.
• Det går an å betale for en premium-konto, det koster ca 25 kr for en måned og gir noen fordeler - men ingen hemmelige våpen. Premiumkonto gir deg muligheten til å legge mer enn to bygninger i produksjonskø (fordel når du overtar nye byer, rask mur), større kart, markere andre spillere på kartet osv. Premium-konto gir ingen direkte fordeler i spillet, kun noen ekstra verktøy.

Ha tro på deg selv - og dine elever

Jeg skal møte nye elever i august. Jeg har lyst til å begynne med å si at jeg vet noe om hver enkelt av dem, og at jeg skal fortelle dem 10 fakta om seg selv. Prøv det: Be elevene dine lukke øynene, og så leser du dette for dem:

• Du er enestående.
• Du er mer verdt enn noen kan måle.
• Du kan noe som er spesielt for deg.
• Du har noe å gi andre.
• Du har gjort noe du kan være stolt av.
• Du har store ubrukte ressurser.
• Du duger til noe.
• Du kan godta andre.
• Du har evner til å forstå og lære av andre.
• Det er noen som er glad i deg.

Teksten kalles anti-janteloven, og er skrevet av Erling Førland.

Visit London

Dagens tips er hentet fra en blogg jeg har laget for å bruke i engelskundervisningen. Temaet nå er Storbritania, USA og Australia (engelsk, 4. trinn), og læreboka er fryktelig statisk og kjedelig... Jeg satser på Youtube i stedet, og kombinerer med Google Earth og andre nettressurser.

Join me for a guided tour in London!

Big Ben strikes 12

The red double-decker buses

Her Majesty Queen Elizabeth II

A trip on the London Eye

Ord for uken - Maria Montessori

Vi har for vane å kontrollere barn, men dette kan være direkte skadelig, fordi det kan føre til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår plikt overfor barnet er å hjelpe det til å mestre handlinger som naturen har ment det skal klare.

Maria Montessori, 1870-1952. Les mer om Montessori-pedagogikk på Wikipedia (kort) eller hos Norsk Montessoriforbund (lang)

Bonustips: Storyline

Storyline er å flette sammen kunnskap og læring i et fantasispill.

Les mer om storyline på Høgskolen i Oslos hjemmesider.

(To tips i kveld - ett til hver dag ut skoleåret)

Alt du trenger å vite om pedagogikk

Ett tips til god skole hver dag frem til sommerferien - velkommen tilbake!

Jeg har knapt åpnet pedagogikkbøkene mine siden jeg var ferdig utdannet våren 2000. Jeg åpnet dem vel ikke så ofte mens jeg gikk på lærerskolen heller, men det er en annen sak (se undertittelen på denne bloggen). I dag skal jeg skrive alt jeg husker fra ped-timene, men slapp av - det tar nok ikke så lang tid å lese det. Jeg kaller det for

Lærerens ped-pensum på tre minutter

1. Dewey var en smart fyr. Han sa "learning by doing", og det betyr at elevene må gjøre noe for å lære noe.


2. Kierkegaard var også en smart fyr. Han sa at hvis du skal lære noe bort, må du møte din elev ved dennes "kunnskaps grind", og derfra lede ham ut i et ukjent landskap. Tilpasset opplæring, altså.


3. Platon er en gammel smarting. Han sa at "påtvunget kunnskap blir aldri sjelens varige eie". Med det tror jeg han mente at hvis elever ikke vil lære noe, så kan ikke læreren gjøre noe heller.


4. En lærer skal være som et enzym, sa den danske pedagogen Steen Larsen. Enzymet starter en prosess i kroppen, og trekker seg tilbake når prosessen er i gang. På denne måten kan det samme enzymet starte andre prosesser seinere. (Fra boken "Enzymisk pedagogikk", som ikke engang var pensum - likevel den beste boken jeg leste på lærerskolen)


5. Hvis du gir en mann en fisk, har han mat en dag. Lærer du ham å fiske, har han mat resten av livet. Tror dette er kinesisk visdom, lurt er det i alle fall.


6. "Jeg hører - og glemmer. Jeg ser - og husker. Jeg gjør - og forstår." Vet ikke hvem som sa det, men det betyr også at elevene må gjøre noe for å lære - altså det samme som Dewey mente.


7. Å undervise barn er å vanne planter, ikke å fylle flasker. Litt det samme som Platon, at du kan ikke tvinge elevene til å ta imot kunnskap. Du kan bare stimulere til vekst ved å gi elevene det de trenger for å lære: Selvtillit, trygghet, trivsel, mestringsfølelse, lærelyst, nysgjerrighet osv.


8. MAKVIS skal være stikkord for hver læringsøkt. Motivere, Aktivisere, Konkretisere, Visualisere, Individualisere og Sosialisere.

Hvis du er ufaglært vikar: Dette er alt du trenger for å fungere i et klasserom.

Hvis du er lærerstudent: Dette er det du bør nevne på muntlig eksamen, da får du fra 2.5 og oppover (hva heter det nå egentlig?).

Og hvis du er lærer: Dette visste du selvfølgelig fra før, det er jo sånn du tenker når du planlegger timene dine. Er det ikke?

I morgen skal du få et tips til hvordan du kan undervise om England i engelsk uten å bruke læreboken. Alt du trenger er en PC og helst en projektor.

Dårlig vær, hva gjør vi da?

Jeg har en time hver fredag som heter Naturfag + Bevegelse. I dag var det vått og kaldt ute, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Skulle gjerne tatt elevene med ut i skogen, klatret litt, løpt litt, krabbet litt rundt, funnet noen spennende planter eller insekter, sett på fugler og pratet om sammenhengene i naturen. Men i sånt "drittvær"? En tredjedel av elevene manglet regntøy, enda flere manglet støvler. Men vi gikk i skogen likevel...

Elevene merket fort at det regnet mindre inne i skogen enn ute på lysningene, så vi endte opp i en granskog der det rant en liten bekk. Første aktivitet ble dermed å prøve å hoppe over bekken, enten der det var smalt eller på et bredere parti. Dette koste de seg med i et par minutter, og så begynte de å bygge en bro over kløften som bekken hadde laget. De fant falne grantrær og lagde en ganske solid bro nede i bekken.

Jeg utfordret noen elever til å bygge demning midt i bekken, og de begynte å lage demningen med pinner og stokker. Vannet rant selvfølgelig under den demningen, men de bygget videre med godt humør.

Så tok jeg med meg noen av de mer passive elevene oppover i bekken og fant et sted som var godt egnet for en skikkelig demning. Jeg ba dem finne steiner og torvmose, og hjalp dem i gang med å stable dette sammen til en tett demning. Det gikk ikke lang tid før vi hørte at det rant mindre vann nedover fra demningen, og vi så at vannet steg. Og til vår store overraskelse skiftet vannet retning, og rant ut på siden og ned en annen vei.

Da demningen var blitt ca 20 cm høy, gikk vi ned til de som bygde demning og bro lengre nede i bekken. Vi spurte om de hadde merket at det ble mindre vann i bekken, og det hadde de. Så de kom opp til vår demning og var litt "sure". Derfor begynte de å bygge en ny demning enda lengre oppe, men de fant ikke nok steiner til å holde mosen på plass med (fordi vi hadde tatt alle...). Og uansett ville de jo ikke klare å få vannet til å komme ned til broen sin igjen...

Vi tøyset litt rundt dette, før vi åpnet alle demningene og lot bekken flomme fritt der den opprinnelig hadde rent. Elevene var virkelig i hundre når flodbølgen raste nedover fra demning til demning.

Dette var gøy, men det var også læring. De har fått en erfaring i hvilke materialer som egner seg til å bygge demning (tunge steiner og vanntett mose), og fått se at det går an å få vannet til å skifte retning med ganske enkle midler. Og så var det selvsagt noen som ble våte, og de har lært noe om påkledning - og erfart at vann kan lede bort kroppsvarmen og dermed gjøre deg kald. Sånt læres bedre i skogen en regnværsdag enn ved hjelp av bøker i klasserommet

To tips i dag, siden jeg ikke la ut noe i går. Målet er ett tips pr skoledag frem til sommerferien.

Google bildesøk på kreativ måte

Dagens tips er til en engelsktime, men den dekker mange flere fagområder enn det rent språklige.

Gi elevene en liste over engelske ord knyttet til et tema, uten oversettelse. La dem få gjette hva ordene betyr, slik at du forankrer den nye læringen i noe elevene allerede kan. I tillegg viser du hvilke ord som er like på engelsk og norsk. Resten kan elevene selv finne ut av ved å søke på Google bildesøk - da finner de bilder av tingene i stedet for et oversatt ord.

Deretter lar du elevene tegne eller klippe ut det ordet de har funnet oversettelse av. De kan søke i Google på f.eks. "chicken gif", og dermed få opp tegninger av kylling. Denne skal de overføre til papir gjennom tegning eller silhuettklipping. Jeg hadde med små kort i farget kartong i ulike farger, men vanlige fargeark kan også benyttes. Ferdig tegning/utklipp skal limes på en stor plakat, og ordet/glosen skal også skrives på.

Når de holder på med denne visualiseringen av nye ord, kan du utfordre elevene på måter å lage "liv" i bildet på. 3D-modellering, perspektivtegning og projektiv geometri (en rund boks sett på skrå blir en oval, et rektangel blir kanskje et trapes osv) er emner som du kan putte inn i en slik arbeidsøkt.

Jeg har brukt denne metoden for å jobbe med ord for matretter. Den kan også brukes til å lære navn på dyr, farger, møbler, klesplagg og andre kategorier med konkrete begreper. Elevene mine koste seg mens de holdt på, her er et av resultatene våre:



Og husk at det er du som engelsklærer som velger hvilke ord elevene skal lære seg, du er ikke nødt til å følge gloselisten i boken...

Tavleanimasjon og geografitips

Kreativitet er bra, men det er også lurt å bruke andres ideer. Her får du to tips fra andre pedagoger:

1. Animasjonsfilm med tavle og kritt.
Og jeg som trodde tavle var ut...

2. 39 tips til spennende geografiundervisning.

Mange gode måter å gjøre undervisningen spennende på.

Mål: Ett nytt tips hver skoledag frem til sommerferien. Velkommen tilbake!

Lærerike kortspill

Kortstokken er et flott pedagogisk verktøy. Så tilgjengelig, så billig og så gøy. En læringsprosess som elevene selv driver fremover. Her vil jeg fortelle hvorfor og hvordan.

Hvorfor først. Det er ikke nok å bare si "fordi det er gøy". Men det er et godt argument det også, fordi gøye aktiviteter gjør elevene motivert for skole, de bygger trivsel og fremmer mestringsfølelse. Men jeg har altså flere grunner.

• Å spille kort er å arbeide med tallforståelse. Noen kortspill har sannsynlighetsberegning, andre har addisjon av poeng eller kortverdi. Alle kortspill har et element av mengdebehandling ved at du må se for deg kortets verdi.
• Å spille kort er å gjøre noe sammen med andre mennesker, med utgangspunkt i felles regler. Det bør ikke være mulig å krangle om et kortspill, siden reglene er soleklare og ikke kan diskuteres eller endres underveis.
• Å spille kort er å følge reglene, men samtidig finne den beste måten å spille sine kort på. Dette er strategitenking, og brukes ikke bare i spill: Litteraturskriving, praktisk matematikk, forskning, musikk og kunst er bare noen av områdene der du trenger å vri nøtta di litt ekstra for å finne den beste måten å gjøre ting på. For ikke å snakke om hvis du er leder og skal hente ut det beste av et personale eller et budsjett. Kortspill er en av måtene du kan trene denne måten å tenke på.

Og så er vi over på hvordan. Jeg har tatt med meg på jobb en kortstokk pr. 3 elever, for at de skal få spille mest mulig. På 3. og 4. trinn begynte jeg med Casino, som er et fint spill med addisjon. For å lykkes må du være dyktig på å regne ut alle kombinasjoner som kan gi stikk, og velge den mest lønnsomme av den.

Et spill jeg vet elevene mine allerede kan, er Gammel jomfru. (Sammenlign den kommersielle beskrivelsen i Store Norske leksikon med denne fra et web-forum - heia web 2.0!) Gjennom det har de trent på verdiene til billedkortene, og å se forskjell på de fire fargene i kortstokken. Dette spillet trener årvåkenheten, men har ellers ingen strategi i det hele tatt - en datamaskin kan sikkert regne ut hvem som vinner etter at kortene er delt ut. 1. og 2. trinn spiller dette på skolen min.

Denne uken har vi begynt å spille Idiot (også kjent som Drittsekk). Her er det noen kort som får en annen funksjon, dermed trenes elevene opp i å takle en slik endring. Toere og tiere kan brukes som en slags jokere, og det gjelder å følge med. Og rekkefølgen du legger ut kortene på er helt avgjørende for om du vinner - eller blir Idiot...

Neste spill vi skal spille heter President. Jeg mener å huske at dette ble kalt "N*ger" da jeg var liten, men finner det på nettet som President nå. Her er det også kort som har spesialfunksjon, nemlig toere, seksere og jokere. Og her kan dyktige strateger få boltre seg med grubling over om de skal legge på høye eller lave først, triple, doble eller enkle osv.

Og når elevene mine har klart dette, er det klare for den ultimate utfordringen: Texas Hold'em poker med sjetonger på grønn filt. Da skal vi inn i en verden av ren matematikk, med massevis av sansynnlighetsregning ("Jeg trenger dame eller tier for å ha en brukbar hånd, hva kan de andre ha?") og gambling. Jeg tror på ufarliggjøring av poker fremfor å "skåne" barna for det. Ved å lære dem opp i Poker som et sosialt spill mellom venner, forsvinner dragningen mot det "forbudte" når de blir eldre.

Andre spill jeg kunne tenke meg å lære bort: Mattis, Canastar, Femhundre og Bonde-bridge. Men det får bli et annet år...

Kommentarfeltet er som vanlig åpent for ris og ros, tips og videreutvikling av ideer.