Ny skolehverdag

Det logiske norske språket

2011-09-15T10:35:00.000+02:00

Har du noen gang slitt med å lære deg et annet språk? Ikke sett systemet, ikke skjønt hvorfor det må være så vanskelig? For norsk er jo så enkelt i forhold. Kjenner du følelsen? Vel, prøv å se mønsteret i denne rekken:

En = første
To = andre
Tre = tredje
Fire = fjerde
Fem = femte
Seks = sjette
Syv = syvende
Åtte = åttende
Ni = niende
Ti = tiende
Elleve = ellevte
Tolv = tolvte
Tretten = trettende
Fjorten = fjortende

Fortsettelsen er heldigvis noenlunde logisk...

Vennelister på Facebook

2011-09-05T09:31:00.003+02:00

Hvem er du venn med på Facebook? Er det egentlig så nøye? Med noen smarte innstillinger kan du være venn med alle som vil, selv om du ikke kjenner dem så godt eller stoler fullt på dem. Hemmeligheten heter vennelister. Her er noen eksempler:

En lærer vil bruke Facebook i skolesammenheng, og vil akseptere venneforespørsler fra elever. De legges til en egen venneliste som heter "Elever".
En ungdom får venneforespørsler fra medelever som ikke pleier å være hyggelige med ham. De legges til vennelisten "BadGuys".
En tenåring blir ertet for at foreldrene legger igjen "søte" kommentarer på statusmeldingene sine, og ønsker å skjule enkelte meldinger for dem. Mamma og pappa legges til vennelisten "Foreldre".
En person ønsker å være litt mer personlig med enkelte av vennene sine enn med resten. Enten lager han en liste for de perifere vennene som heter "Bekjente", eller han lager en liste med de nære vennene som heter "Betrodde". Her legger han inn nær familie, naboer, nære kolleger og gode venner.
En kjent person ønsker å bruke Facebook til utadrettet informasjon, og godtar venneforespørsler fra fremmede. Samtidig vil han holde noe info kun for de han virkelig kjenner, som han har lagt til i vennelisten "Venner".

Vennelister kan løse alle disse utfordringene, men det krever at du går nøye gjennom alle dine venner og plasserer dem i riktige lister. Jeg anbefaler deg å bare lage de listene du vet du vil bruke, ikke lag egne lister for kollegaer, naboer, gamle skolekamerater osv. Spør deg selv hvilket "delingsnivå" den enkelte personen skal være på, og lag lister utifra det.

Sånn lager du vennelister:

På Facebook-siden din klikker du på Brukerkonto (oppe til høyre) og deretter på Rediger venner
Klikk på "+ Opprett en venneliste"
Gi listen et beskrivende navn. Ikke legg til venner her, det er altfor tungvint. Klikk på "Opprett liste"
På neste skjermbilde kan du begynne å skrive navnet på en venn som skal på den nye vennelisten. Trykk Enter når Facebook har skjønt hvilket navn du skriver.

For å komme tilbake til dette skjermbildet senere klikker du på "Brukerkonto" og "Rediger venner", da kommer vennelistene dine opp på venstre side. Du kan også legge venner til i vennelistene fra en rullegardinmeny i listevisningen.

Så var det innstillingene. Hva vil du vise eller skjule for de ulike vennelistene dine? Klikk på "Brukerkonto" og "Personverninnstillinger". Her kan du redigere innstillingene for hva de ulike vennelistene skal kunne se og gjøre på din Facebook-profil. Mine tips:

Hvem skal kunne se hva andre skriver på veggen din? Dette er innhold som du ikke har kontroll over. Jeg har valgt å skjule dem for mindreårige venner for sikkerhets skyld. Noen vil kanskje skjule dette for foreldre, kollegaer, sjefen, lærere osv. Dette redigerer du under "Brukerkonto", "Personverninnstillinger" og "Slik kobler du til".
Hvem skal kunne skrive på veggen din? Dette redigerer du under "Brukerkonto", "Personverninnstillinger" og "Slik kobler du til".
Hvem skal kunne se bilder og videoer du tagges i? Dette er også innhold du ikke har kontroll over selv. Du redigerer det under "Brukerkonto", "Personverninnstillinger" og "Slik fungerer tagging".
Hvem skal kunne se om du er online og kunne kontakte deg på chat? Dette redigerer du under chat-innstillingene og "Begrens tilgjengelighet".
Hvem skal kunne se adressen, fødselsdatoen og andre opplysninger om deg? Dette forandrer du under "Profil" og "Rediger profil"

I tillegg til disse grunnleggende innstillingene kan du nå velge hvem du vil dele de ulike elementene med. Skriv en statusmelding og velg hvem du vil dele med før du publiserer. Se gjennom fotoalbumene dine, vil du at alle venner skal se alle bildene? Lag egne fotoalbum for nære venner med bilder av ungene, eller gjør humorbildene dine skjulte for ungene og sjefen. Her er mulighetene mange. Lykke til med sikker deling!

Og til slutt: Selv om du har vært smart og laget vennelister, så unngå å gå på en smell. Ikke sleng dritt om noen fordi du tror de ikke kan se meldingen. Og unngå kommentarer som kan være sårende, støtende eller upassende for enkeltpersoner, de kan få se meldingen gjennom andres pålogging eller skjermdump (ta bilde av det som er på skjermen og lagre som en bildefil). Tenk at du skal være forberedt dersom innstillingene plutselig forandres sånn at alle plutselig ser alt.

Så godt fungerer Wikipedia

2011-07-17T22:02:00.004+02:00

Jeg nyter sommerferien, men må likevel skoleblogge akkurat denne historien nå. :)

Jeg er fascinert av Wikipedia, har en profil der og har skrevet litt i et par artikler. I tillegg har jeg noen artikler på min overvåkingsliste, og det hender jeg sjekker den når jeg går mine runder på nettet. I går oppdaget jeg noe stilig.

Jeg opprettet en Wikipedia-artikkel om skolen jeg jobber på for halvannet år siden. Det er flere personer som har skrevet videre på den i ettertid, deriblant noen useriøse. Følgende endringer har funnet sted:

13. juni klokken 16:28: "Lurer på hvem som har skrevet det! :D"

13. juni klokken 16:30: "DET ER HEMMELIG"

13. juni klokken 16:32: "OKII"

13. juni klokken 16:33: En administrator fjernet de tre forrige kommentarene med kommentaren "Fjernet barnestreker".

Det er herlig at systemet fungerer så godt! Også en gang tidligere har artikkelen blitt utsatt for hærverk, og da ble kommentarene fjernet etter fire minutter. Sjekk historikken for detaljer.

Til dere to som skrev disse kommentarene: Ja, så godt fungerer Wikipedia. Hvis dere tror det er meg som har skrevet artikkelen, så er det delvis riktig. Og det er ikke hemmelig, det er bare til å klikke på "Vis historikk" for å se hvem som har skrevet hva i en artikkel. OKII?

Forøvrig så jeg en som spurte etter fødestedet til Herborg Kråkevik på Twitter i går, fordi det ikke sto på Wikipedia. Hun fikk svar, og jeg oppdaterte Wikipedia sånn at det nå står der også. Det sto forøvrig på nynorsk-Wikipedia hele tiden. Det er alltid en fordel å beherske flere språk. :)

Hvorfor vi egentlig feirer jul

2011-06-02T23:49:00.002+02:00

Diskusjon på lærerrommet siste dag før juleferien:

RLE-læreren: Julen tilhører RLE-faget. Den er en kristen høytid, og høytiden feires i mange av de store religionene.

Naturfagslæreren: Det er feil, vi feirer jul fordi jordaksen heller og vår del av verden går mot lysere og varmere tider. Astronomi er en del av naturfaget.

Matematikklæreren: Det er så enkelt som at vi feirer jul fordi vi har nådd den samme datoen som vi alltid feirer jul på. Gangetabellen styrer julefeiringen.

Samfunnsfagslæreren: Dere tar feil alle sammen. Julen er en historisk og kulturell fest i mange kulturer som - Pokker, der kommer Mat og helse-læreren. Hysj, alle sammen!

It's learnings brukerkonferanse 2011, oppsummert

2011-04-13T14:11:00.001+02:00

Mandag
10:00: It's vorspiel
11:30: It's lunchtime
12:30: It's beginning
14:45: It's déjà vu
15:45: It's important
19:00: It's dinner
20:30: It's funny
21:30: It's brilliant
23:00: It's nachspiel
24:00: It's midnight

Tirsdag
9:00: It's me
10:00: It's over
11:00: It's parents
12:00: It's lunchtime
13:00: It's individual
14:00: It's integrated
15:00: It's easy
16:00: It's family time

Onsdag
9:00: It's business
9:30: It's Africa
10:00: It's changing
11:15: It's music
12:00: It's future
13:00: It's over

Hvorfor gir vi elevene lekser?

2011-04-11T10:51:00.001+02:00

Lekser må elevene ha, ellers lærer de ikke det de skal. Sånn er det jo, fordi sånn har det alltid vært.

Mine besteforeldre gikk på skolen annenhver dag. Lørdag var også skoledag. De yngste elevene på skolen gikk tre dager, de eldste gikk de tre andre dagene. Og den dagen de ikke gikk på skolen, måtte de sitte hjemme og gjøre lekser for å lære på egen hånd.

Nå har vi skole fem dager i uken. Mine elever er på skolen 29 timer i uken. Reise kommer i tillegg, det samme gjør fritidsaktiviteter og sosialt samvær med venner. Og så skal de gjøre lekser i tillegg. Hvorfor?

Jeg gir elevene lekser. Men ikke uten at jeg har tenkt over om dette er en god lekse. Og hva er gode lekser? Her er noen eksempler.

Repetisjon av forrige time. En oppsummerende tekst eller oppgaver som krever at elevene bruker det de har lært. Bør gjøres raskest mulig etter forrige time, helst samme dag. Etterarbeid.
Forberedelse til neste time. Kan være repetisjon av et tidligere emne eller oppsummering av grunnleggende forståelse før ny læring. Bør gjøres dagen før ny time. Forarbeid.
Test av forkunnskaper. Bør gjøres minst et døgn før timen starter, læreren bruker elevenes innspill til å legge timen på rett nivå, eventuelt tilpasse til individuelt nivå. Nivåtilpasning.
Idemyldring. Kreativ lekse, "hva tenker du på når du hører ordet klassisk musikk". Ligner litt på test av forkunnskaper, men uten kartleggingen. Skal åpne tilkoblingspunkter der ny læring skal kobles inn. Klargjøring.
Morsomme og spennende lekser. Dataspill, filmer, musikk, bilder. Skal skape begeistring og undring. Motivasjon.

Husk at lekser ikke trenger å være en lesetekst i en lærebok, svare på spørsmål, regne ut svar på en oppgave eller skrive en tekst som besvarer en bestemt oppgave.

Hvis du har flere eksempler på gode lekser, blir jeg glad for at du deler dem i kommentarfeltet. Og si gjerne ifra hvis du er uenig.

10 poeng til den som kan finne et dataspill som oppfyller et par av punktene over her. :)

IKT grunnkurs på It's learnings brukerkonferanse

2011-04-10T23:19:00.007+02:00

Jeg skal holde innlegg på It's learnings brukerkonferanse i Bergen 12. april 2011, og dette er ressursene jeg skal bruke:

Jeg har også laget en kortfilm-versjon som du kan se her:

Hvorfor tester vi elever?

2011-03-28T16:26:00.000+02:00

Jeg har stilt meg selv - og mine elever - spørsmålet: Hvorfor tester vi elever? Vi kom frem til tre svar:

Vi tester for å finne ut måloppnåelse. Disse testene er vurderingsgrunnlag, og brukes til å bestemme elevens karakter. Eleven får ikke automatisk noen ny sjanse til å forbedre karakteren.
Vi tester for å lære fakta, for eksempel gjennom et spørrespill der spørsmålene kommer flere ganger. Kunnskapsspill.no er et eksempel på dette.
Vi tester for å kartlegge hva hver enkelt elev kan og ikke kan, og gir dem deretter tilpasset undervisning.

Forrige uke hadde jeg den tredje typen test, nemlig en test der elevene ble testet i lekseoppgaver, fikk rask tilbakemelding på hva de hadde fått rett og feil, og fikk et løsningsforslag de kunne studere for å se eksempel på riktig metode til hver oppgave.

Opplevelsen var udelt positiv. Elevene var disiplinerte under testen, nysgjerrige på hva de hadde gjort feil og ivrige etter å få se løsningsforslaget etterpå. Jeg instruerte elevene i å ikke kikke på hverandre under testen, og å ikke jukse under poengberegningen. Dette ville gjøre at resultatet deres ikke ble riktig, og de ville miste verdifull tilbakemelding.

Elevene utførte prøven på papir før de logget seg på It's learning og valgte rett svaralternativ. Testen på Itsl hadde trekk for gale svar, sånn at elevene ikke skulle gjette. Og på ganske kort tid hadde elevene fått tilbakemelding på hva de fikk til, hva de ikke fikk til og hva de bommet på.

Det er ikke i hver mattetime at elever spør om å få jobbe i en pause for å rekke å få tilbakemelding på sin test, eller spurte pent om å få beholde løsningsforslaget fordi det var nyttig. Veldig moro!

Snakk med elevene

2011-03-16T20:49:00.004+01:00

Det har skjedd en katastrofe i Japan den siste uken. Barn og ungdom får med seg hva som skjer, og psykolog Atle Dyregrov anbefaler foreldre å snakke med barna om det som skjer. I tillegg har Magne Raundalen og Jon Håkon Schultz skrevet et brev om hvordan du kan snakke med barn om katastrofer (pdf).

Jeg har brukt filmklipp, grafikk, animasjoner og bilder i min samtale, du finner linker til dem på diigo. Noe er for å vise omfanget av katastrofen, noe er for å forklare årsaken til både jordskjelvet, tsunamien og atomkatastrofen. Som ungdomsskolelærer har jeg valgt å finne forklaringer i naturfaget og geologien.

Har du det i deg?

2011-03-15T21:40:00.002+01:00

Årets rekrutteringskampanje for å få flere dyktige lærere i fremtiden er i gang. Jeg tror det er tredje året, jeg husker i hvert fall to av de tidligere kampanjene. Sånn ser årets film ut. Lag en film du også - om deg selv eller om noen du kjenner.

Praktpedagog: Lars Mæhlen

2011-03-05T21:44:00.004+01:00

Jeg fant et leserinnlegg i bladet Utdanning som var uvanlig godt skrevet. Ikke bare fordi det ikke handlet om klaging over regjeringen, lønnsoppgjøret eller bladet Utdanning, men fordi det dreier seg om forholdet mellom skolen og selve livet. Det inneholder også en del enkel psykologi som er så enkel at vi ofte overser det.

Disse rådene stiller jeg meg 100% bak, jeg prøver å følge dem selv både som forelder og lærer. Les og nyt, og kommenter gjerne.

* * *

Hva kan du som forelder gjøre for barnet ditt?

En nylig publisert rapport fra NIFU STEP – omtalt i Aftenposten lørdag 6.11.2010 - viser at elevenes familiebakgrunn har svært mye å si for hvordan det går på skolen. Som forelder er det derfor viktig å være bevisst på hva du kan gjøre for barnet ditt, slik at det mestrer skolehverdagen best mulig.

Som lærer har jeg ti råd å komme med:

Snakk aldri negativt om et fag og ikke si at du slet med et fag selv. Dette forsterker bare barnets eventuelle egne problemer med faget.
Snakk aldri negativt om skolen med barnet, men ta opp problemer med skolen direkte med lærer eller ledelsen på skolen først. På denne måten settes ikke eleven i en vanskelig lojalitetskonflikt selv.
Snakk matematikk med barnet ditt hele tiden – begynn før barnet starter i 1. klasse. Om du er i butikken, så snakk høyt når du betaler og får igjen penger. Når du kjører bil og ser et trafikkskilt, snakk matematikk! Dette gjør matematikk mer praktisk og relevant for barnet.
Vis interesse for bøker, aviser og nyheter – begynn før barnet starter i 1. klasse. Lån bøker på det lokale biblioteket og les for barnet ditt før det skal sove. På denne måten gjør du det å lese morsomt og relevant for barnet ditt.
Involver barnet i familiens daglige drift. Fortell barnet hvorfor dere gjør som dere gjør. På denne måten utvikles barnets evne til kritisk refleksjon.
Vær til stede når lekser skal gjøres. Ikke ta som en selvfølge at skolearbeidet går av seg selv. Oppmerksomhet rundt lekser, gir barnet en positiv tilbakemelding på arbeidet det har nedlagt.
Ha forventninger til ditt eget barn. Ikke sammenlign med deg selv, men gi barnet tro på egne evner. Forventningsteorien bekrefter tydelig at tro på egne evner, øker barnets prestasjoner.
Still opp på foreldremøter og still krav til skolen. På denne måten kan du være med og endre skolen i en retning som kan komme eget barn til gode.
Bli kjent med de andre foreldrene i klassen. Snakk om felles regler, ta opp eventuelle problemer og inviter til samarbeid. Et trygt klassemiljø er lettere når også foreldrene er trygge på hverandre.
Til slutt er det viktig å huske på at alle barn er forskjellige. Noen er flinke i teoretiske fag, andre i praktiske fag. Felles for alle barn er allikevel at alle kan noe. Gi derfor barnet ditt tro på egne styrker. Et barn som vet at det mestrer noe, gir ikke så lett opp når det møter motgang.

Fortsatt godt skoleår!

Lars Mæhlen, lærer i Skedsmoskolen

* * *

Lars Mæhlen, du er en praktpedagog. Fortsett med det du gjør, og skriv gjerne mer om det.

Gjengitt med tillatelse.

Kan Formspring brukes til noe nyttig?

2011-03-02T22:10:00.003+01:00

Altså: Kan Formspring brukes til noe annet enn anonym hets?

Hva er Formspring?

Formspring er et sosialt medium, et nettsted der brukerne styrer innholdet. På formspring.me kan du opprette en gratis profil, og alle som har adressen til din profil kan stille deg spørsmål. Så er det opp til deg å svare, og alle som leser din profil kan se svarene du skriver. Kontoeier er i utgangspunktet anonym, det samme er spørsmålsstiller, men mange har brukernavn og profilbilder som er lett gjenkjennelige. I tillegg kan Formspring linkes til Facebook, sånn at du får oversikt over hva dine venner har svart.

Altså: Formspring er omtrent som Twitter, bortsett fra at du må svare på spørsmål.

Hvem bruker Formspring?

Jeg ser at mange elever på skolen min har profil der, og vet at dette er et kjent nettsted for ungdomsskoleelever.

Hva brukes Formspring til?

Det er mye dritt der. Hetsende anonyme kommentarer, uthenging, drittslenging og griseri. Men det gir også utløp for en form for skrivekløe, og trener brukerne i å gi gode svar.

Hva kan Formspring brukes til?

Det er jo her denne bloggposten blir spennende. Hvis jeg hadde som mål å svartmale, hadde jeg tatt jobb som skribent for Barnevakten.no. Nei, her har du noen bruksmåter for dette forumet.

Du kan be dine venner på Facebook stille deg spørsmål. På den måten blir de bedre kjent med deg, og du blir bedre kjent med deg selv. Det er utfordrende å bli "intervjuet", og du må finne et svar som både er sant, interessant og som du tør å publisere.
Du kan be elevene dine stille deg spørsmål. Jeg har hatt et åpent diskusjonsforum for min klasse på It's learning i et halvt år. Det har to innlegg, begge er startet av meg selv og har minimal elevdeltakelse (selv om anonyme innlegg er tillatt). På Formspring fikk jeg over 100 spørsmål i løpet av første uken. Ikke bare fra elevene mine, men kanskje noen fra dem også.
Du kan be elevene opprette Formspring-kontoer med fiktive navn, og bruke det faglig. For eksempel å opprette en profil som "Tulle-Jan Erik Vold" og bare skrive poetiske svar. Eller lage en Niels Bohr-konto og finne gode spørsmål og svar. NB! Slike "tulleprofiler" må alltid merkes med at de ikke er ekte eller offisielle.
Du kan bruke Formspring som eksempel på uhøflighet, usaklighet, mobbing og kriminalitet på nettet, og drive konstruktiv opplæring i hvilke spørsmål som bør slettes og hvilke svar du ikke bør legge ut.

Flere tips? Del gjerne i kommentarfeltet.

Lurer du på noe? Spør meg anonymt på Formspring! :)

Populærmusikkens historie - som samspillaktivitet?

2011-03-01T11:27:00.002+01:00

Jeg holder på å føde en idé. Målet er en spilleliste med ca 10 låter som kan brukes til å forstå hvordan populærmusikken har utviklet seg gjennom de ca 50 siste årene. Fra røttene i spirituals / blues / country og gjennom ulike tiår og sjangre. Låtene må være "fengende" (ikke treige, kjedelige, gammeldagse osv), og de må kunne spilles på gitar/piano med maksimalt 3-5 enkle akkorder (ikke barrégrep). Teksten må være lett å synge til, sånn at vi kan øve inn et vers og refreng i løpet av kort tid.

Hvordan bør en sånn spilleliste se ut? Her er mitt utgangspunkt, jeg er VELDIG åpen for forslag!

Negro Spiritual, muligens Down by the riverside (trad)
Countrylåt, muligens Hey Good Lookin' (Hank Williams)
Blueslåt, muligens Blues for Katrine eller Blues når du er 15 år (Lillebjørn, samspill i D-dur). Ikke fra den perioden, men et godt eksempel på en blueslåt på norsk
En 50-tallslåt fra rett før rock 'n' roll, R&B eller Boogie Woogie, muligens Ain't that a shame (Fats Domino)
Rock around the clock (Bill Haley and the Comets)
Tutti Frutti (Little Richard)
En enkel Beatles-låt, muligens Twist and Shout
Hippielåt, muligens Mercedes Benz (Janis Joplin)
Disco, enten ABBA (Mamma Mia, Waterloo eller Does Your Mother Know) eller noe fra Saturday Night Fever?
Hardrock, muligens Smoke on the water (Deep Purple) eller You really got me (Kinks)
80-talls rock, Still haven't found (U2) eller Knocking on heaven's door (Guns 'n Roses)
80-talls pop, kanskje Like a virgin (Madonna)

Musikalsk krisehjelp

2011-01-16T23:08:00.002+01:00

Jeg driver og lager musikkplan, og vil la elevene komponere elektronisk musikk. Foreløpig plan er å bruke det nettbaserte gratisprogrammet Soundation. Det har både trommemaskin og et OK utvalg av melodiinstrumenter, og kan også lagre innspilt vokalspor fra mikrofon. Eneste problemet jeg har støtt på, er at innspilt mikrofonlyd ikke lagres uten at du oppgraderer til betalt abonnement, men det kan løses ved å spille inn musikken i f.eks. Audacity og legge på vokal der.

Her er en låt jeg har laget i kveld, ment som utforsking for min egen del og demonstrasjon for elevene. Filen er spilt inn i Audacity, eksportert som mp3-fil og lastet opp til Soundcloud.

Musikalsk krisehjelp by Nissemann

IKT grunnkurs

2010-11-04T11:51:00.007+01:00

Jeg har laget et IKT grunnkurs for elever som begynner på 8. trinn. Bestillingen jeg fikk var at elevene skulle "konfirmeres" digitalt, sånn at alle kunne bruke data som verktøy for læring.

Det var naturlig å bruke It's learning som utgangspunkt, siden "alt" skjer via It's learning for tiden. Det betyr mindre fokus på MS Word, som igjen betyr at elevene kan bruke kreftene på å skrive teksten i stedet for å behandle den.

Jeg har gjennomført IKT grunnkurs for 270 åttendeklassinger de to siste årene, og synes opplegget fungerer greit. Jeg har selvsagt ideer til hvordan kurset kan bli bedre, blant annet med større fokus på kildekritikk, opphavsrett, personvern og nettvett. Jeg vil likevel legge ut kurset sånn som det er nå. Kanskje deler du dine ideer med meg i kommentarfeltet?

Du kan laste ned hele IKT grunnkurs som zip-fil (IMS-format). Deretter går du inn i et av dine egne It's learning-fag og velger "Legg til" -> "Importer innholdspakke" og finner zip-filen. Og vips, får du hele kurset inn i faget ditt. Enkelt og genialt!

Rettelse: Det ser ut til at eksport fra It's learning har en bug, tester blir ikke riktig eksportert. Jeg har derfor gjort faget tilgjengelig i It's learnings Community. Logg inn på It's learning (hvis du er bruker), klikk "Fag" -> "Finn flere fag" -> "Community" og søk på Jonny Eriksen. Der skal det være mulig å melde seg på faget uten godkjenning, og da skal du kunne kopiere de delene du er interessert i. Hvis du er logget inn i It's learning, kan denne linken fungere - tror jeg. Håper dette fungerer, gi gjerne tilbakemelding på om det gjør det.

Du kan også se en presentasjonsfilm jeg har laget om IKT grunnkurs:

IKT grunnkurs from Jonny Eriksen on Vimeo.

Filmen er laget fordi jeg er nominert til en pris som kreativ IKT-pedagog. Prisen deles ut på Del og bruk-konferansen ved Sandvika videregående skole midt i november, som sikkert blir både hyggelig og lærerik. Jeg skulle gjerne vært der. Kanskje neste år? I år velger jeg å dele via bloggen min, og håper noen kan bruke dette. Oppdatering: Jeg vant prisen. :)

Kjente bugs:

Mapper som heter 8-1, 8-2 osv er tomme, men det skal de være. Her er tilganger satt slikk at elever i de aktuelle undervisningsgruppene har tilgang til å se elementer og legge til nye, og tillatte elementer er bare filer. På denne måten trener vi klassemiljø og respekt. Fikset.
Element 8, om legoroboter, inneholder trepekere til et annet fag på It's learning. Disse linkene fungerer ikke i det eksporterte kurset.
Jeg vet at kurset mangler en mer opplærende bit om kildekritikk, personvern, opphavsrett og nettvett. Denne har jeg planer om å lage før neste august.
Hvis du søker opp faget i It's learning Community, får du elevrettigheter i faget. ~~Jeg skal gjøre deg til lærer så fort jeg oppdager at du er der, så kan du kopiere med deg de elementene du er interessert i.~~ Jeg har fått hjelp til å endre tilgangene i faget, slik at alle elever nå kan kopiere ut elementer de vil ha med seg til sine egne fag.

Facebook eller It's learning?

2010-11-02T21:54:00.003+01:00

Facebook eller It's learning - må jeg velge?

I perioder bruker begge disse ressursene mye, og da er det av og til at jeg leter etter en funksjon i den ene som jeg er vant til å bruke i den andre. Hvorfor er det ikke grønn pluss for opplasting i Facebook? Og hvorfor er det ikke chat i It's learning? Jeg har lekt litt med tanken på hva som kunne blitt resultatet hvis Mark Zuckenberg hadde fått inflytelse på den neste oppgraderingen av It's learning:

(Klikk for større bilde)

Design i 3d-tegneprogram

2010-10-29T23:36:00.005+02:00

Tegneprogrammet Google SketchUp er et fantastisk godt gratisverktøy for 3d-tegning. Dette kan brukes til å lære om 3d-former (matematikk/geometri), til å tegne innredning eller tilbygg av huset ditt (jeg har gjort det flere ganger) eller bare til lek.

Jeg har også laget et undervisningsopplegg i kunst og håndverk for ungdomsskoleelever som benytter Google Sketchup. Oppgaven er å designe møbler som står i stil med hverandre og som møblerer et rom eller en leilighet. Møblene må oppfylle krav til geometrisk / matematisk korrekthet, praktisk utforming og gjennomført estetikk. Jeg har ikke planen tilgjengelig her og nå, men skal legge den til her i løpet av noen dager.

Her er en demonstrasjonsfilm der jeg viser hvordan jeg lager en møbelserie på 15 minutter:

Designing furniture with Google SketchUp from Jonny Eriksen on Vimeo.

(Kun skjermfilming, ingen lyd eller forklaringer)

Religion og vitenskap i 2500 år

2010-09-12T11:16:00.006+02:00

Velkommen som elev i min RLE-time!

Emne: Forholdet mellom religion og vitenskap i 2500 år

Kompetansemål: Elevene skal etter 10. trinn kunne:

Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap

Jeg valgte å legge opp timen som et rollespill, der jeg presenterte fem ulike roller og deres syn på religion, etikk og vitenskap. Noe er hentet fra Ex. Phil.-pensum, og tilrettelagt for aldersgruppen. Noe kjenner elevene fra før av, for eksempel den franske revolusjon (samfunnsfag) og Martin Luther King (engelsk). Den naturvitenskapelige revolusjon har vært såvidt berørt i naturfag, det samme har Big bang.

Manus for rollespillet finner du her. Manuset nevner flere eksempler enn det jeg går igjennom i filmene, og har også et etterord til hvert tidsdrypp.

Tidsdrypp 1: Athen, år 350 før vår tidsregning

Tidsdrypp 2: Nær Bjørgvin, år 950 etter vår tidsregning

Tidsdrypp 3: Nær Roma, år 1680 etter vår tidsregning

Tidsdrypp 4: Osterøy, år 1850 etter vår tidsregning

Tidsdrypp 5: Stend, år 2010 etter vår tidsregning

Siden dette er en blogg, blir jeg glad for innspill i kommentarfeltet. Opplegget er rasket sammen i løpet at noen kvelder, og kan helt sikkert forbedres. Hvis du reagerer på noen snarveier jeg har tatt, kan du gjerne legge inn korrigeringer (jeg vet at Bjørgvin ikke var grunnlagt i år 950, men måtte finne et navn på stedet...).

Og til de av elevene mine som leser dette: Hva syntes du om timen? Lærte du noe?

Dataspill på digital tavle

2010-09-07T14:18:00.002+02:00

Jeg har ryddet litt i gamle linker på It's learning, og vil dele en liste over gode og lærerike dataspill som jeg har brukt i skolen. Disse spillene passer godt på digital tavle (f.eks. SmartBoard), men kan selvsagt også spilles på en vanlig PC med mus.

Riding Club Puzzle - et enkelt puslespill for å trene på å dra og slippe elementer på digital tavle. Passer fint for de yngste elevene.
Movie Puzzle - et morsomt puslespill med 16 biter der alle bitene er like. Du må se på ballen som spretter rundt for å vurdere hvor hver bit skal stå. Fint som intruduksjon til dataspill og for å venne elevene til å ta på tavlen.
Jigblocks - også et gøyalt puslespill der ulike brikker skal få plass innenfor samme ramme. Trener logisk ferdighet.
Høgaffla hage - enkel "miksing" av fire lydspor til en låt. Kan brukes som introduksjon til komposisjon for elever fra 3.-4. trinn.
Virtual Keyboard - artig måte å blande melodispilling, akkorder og rytme.
Sheep Beats - programmer tre sauer til å spille trommer, bass og keyboard.
Gangetrening - på Gruble.net kan elevene teste seg i ulike regneoperasjoner. Alle de fire regneartene ligger der, og hovedoppgaven er Gangesertifikatet med 100 gangestykker. Dette er en flott måte å gi elevene mengdetrening i gangetabellkunnskap, fordelene er at det er raskere enn å skrive svarene inn i en bok og elevene får respons ("retting") med en gang.
Loops resirkuleringsspill - la elevene sortere digitalt søppel og putte det i riktig dunk.

Facebook og lærere

2010-08-24T05:40:00.006+02:00

Det diskuteres visst fortsatt om lærere skal ha lov til å legge til elever på vennelisten på Facebook. Jeg er lærer i ungdomsskolen, og "er venner med" mange (100?) elever fra både min nåværende skole og andre skoler jeg har jobbet på. Jeg regner vennelisten min mest for en kontaktliste, og er ikke så gjerrig med ordet "venn" i denne sammenhengen.

Alle under 18 år på min venneliste (elever, slektninger, naboer osv) ligger på en egen venneliste. De har ikke tilgang til å se bilder eller videoer jeg tagges i, og heller ikke innlegg som andre skriver på veggen min. Men de kan skrive på veggen min selv hvis de vil, eller kommentere noe jeg selv har lagt ut.

Jeg bruker ikke Facebook som en privat og personlig kanal. Jeg bruker vel egentlig heller ikke epost eller blogg på den måten. Det som er digitalisert, kan ved en glipp bli publisert. Jeg har mine egne "privacy policies" som er strengere enn noe nettsted, og legger ikke ut på nettet noe jeg ikke kunne sagt høyt i en forsamling bestående av kjente og ukjente.

På Facebook har jeg noen bilder av meg selv og familien min, det er også sånt som henger på arbeidsplassen min og som pryder skrivebordsbakgrunnen på jobb-PCen min. Jeg skriver litt hva jeg holder på med, det er sånne typiske ting som jeg kan trekke frem i en mattetime (oppussing) eller naturfagstime (friluftsopplevelser). Jeg bruker også Facebook til å spre noen formuleringer av filosofisk eller humoristisk karakter, sånn som jeg også bruker Twitter og bloggene mine. Jeg skjønner ikke hvorfor elevene mine ikke bør se sånt, når de uansett kan google meg og finne ut alt de vil der.

Noen av elevene mine har jeg kjent siden før de begynte på skolen min. Vi har vært naboer, jeg kjenner foreldrene deres osv. I tillegg er det noen tidligere elever jeg har møtt på etter at de har blitt voksne. Som lærer gir jeg av meg selv i jobben min, kanskje mer enn en person som selger jordbær på torget eller kjører et tog. Læreryrket er mer som jobben til Fredrik Skavlan. Du er nødt til å bygge en relasjon med dem du jobber med. Og relasjoner bygges gjennom kontaktpunkter.

I lokalsamfunnet (enten det er bygd eller by) er en lærer synlig for elevene i mange situasjoner. Hvis du kjører for fort, handler en kasse øl eller graver oppi nesa etter gull på vei til jobb, så kan du bli sett. Skriver du leserinnlegg i avisen, synger karaoke eller skjeller ut dommeren på Brann stadion, så eksponerer du deg. Kanskje en elev ser deg uten at du ser ham/henne, eller bartenderen du kjefter på i fylla er forelder til en tidligere elev, eller naboen din er onkel til en av elevene dine? Det er mange relasjoner som er usynlige, og både lærere og andre bør tenke over at ingen er "fremmede" - uansett hvor stor byen din er. På Facebook betyr det at når jeg skriver en grov vits på veggen til en studiekompis, så kan det være at min gamle venn har åpen facebook-profil eller kjenner foreldrene til en av elevene mine. Og når jeg skriver hva jeg synes om styret i Sportsklubben Brann på en supportergruppe, så kan elevene mine lese det. Denne gjennomsiktigheten gjør at jeg er varsom og forsiktig med alt jeg ytrer - inkludert dette blogginnlegget. Jeg vet jo ikke hvem som leser dette...

Facebook er for meg gjeninnføringen av bygdesamfunnet. Jeg er selv oppvokst i en oversiktelig bygd der jeg visste hvem som bodde hvor, hvem som var fettre og barnebarn til hvem, hvem som ikke var helt friske, hvem som var sammen med hvem, hvem som var rike osv. I en bygd kan ikke slikt skjules. På lærerskolen kaltes det Gemeinschaft, og kan illustreres av at du møter samme person i flere roller i livet ditt. Jeg hadde for eksempel en klassekamerat (medelev) som var min firemenning (slektning), vi gikk i samme ungdomsklubb (vennegjeng) og besøkte hverandre hjemme (omgangsvenner). I tillegg samarbeidet jeg med foreldrene hans om å drive en fritidsklubb, fisket i elven der de eide fiskerettigheter og møtte familien i ulike sammenhenger i bygdesamfunnet. Gjennom slike relasjoner bygges tillit, og det gir et sikringsnett / fallnett som ikke finnes i et oppdelt bysamfunn. Det motsatte av Gemeinschaft er Gesellschaft (cellesamfunn), der en person vanker i ulike adskilte miljøer: Kollegene kjenner ikke naboene dine, naboene kjenner ikke slektningene dine, og ingen av dem kjenner vennene du omgås på fritiden. Jeg liker ikke Gesellschaft. Jeg liker ikke Oslo. Men jeg liker teksten "Den usynlige" som sto i Dagbladet i vår, og som jeg synes viser både Oslo og Gesellschaft i praksis.

I bygden jeg vokste opp, ble slike personer sett på som "bygdeoriginaler". Vi unger pratet med Johan'en når han trillet sykkelen sin til butikken. Og vi pratet med ham når han var på vei hjem igjen, og stoppet i busskuret for å drikke øl. Men uten å være slemme. For Johan'en kjente jo morfar, de hadde vokst opp sammen og morfar hadde fortalt hvordan han sprengte av seg fingrene på den ene hånden da han var ung. Og Bjørn som vi møtte ved elven da vi fisket var jo broren til Tom, som satt i styret i ungdomslaget sammen med min far og døde så altfor tidlig. Ingen var slem med Bjørn, såvidt jeg vet. Tarjei Vesaas er innom problemstillingen i boka "Fuglane", og Ingvar Ambjørnsen har skrevet om Elling.

Nå har jeg sporet litt av her, det ble mer bygd og bygdeoriginaler enn Facebook og elever nå. Tilbake til saken:

Det etterlyses et regelverk for hva lærere skal bruke Facebook til på fritiden. Det synes jeg er merkelig. Skal det også komme et regelverk for hva lærere skal bruke alkohol til på fritiden? Eller bilen sin? Eller for den saks skyld selve fritiden? Jeg vet om flere flotte skoleansatte som har vært støttekontakter og fotballtrenere på fritiden, for barn de har møtt gjennom å jobbe i skolen. Er dette også sammenblanding av roller?

Regelverk er vel og bra, jeg følger jo også et sett med regler. Jeg vil her prøve å bidra med regelverk for ulike nivåer av kontakt mellom lærer og elev på Facebook.

Nivå 1: Lærer godtar ikke venneforespørsler fra elever på Facebook, og legger dem heller ikke til.

Nivå 2: Lærer godtar venneforespørsler fra tidligere elever.

Nivå 3: Lærer kan opprette en egen profil til jobbruk, og godta venneforespørsler fra elever der.

Nivå 4: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, men legger dem til egen liste og skjuler deler av profilen sin for elevene. Det typiske er bilder og videoer du tagges i samt meldinger andre skriver på veggen din. Noen vil også skjule alle statusoppdateringer og bilder, men her kan det vurderes om det som legges ut er personlig eller offentlig. Lærer er ekstra varsom i sin kontakt med elevene på Facebook, men bruker kommentarer og "Liker" på en forbilledlig måte.

Nivå 5: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, elevene har full tilgang til lærerens profil.

Nivå 6: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, og legger selv til elever på sin venneliste.

Selv ligger jeg på nivå 4, og trives godt der.

Oppdatering: Professor Arne Krokan, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU: "...lærerne bør være venn med elevene sine på Facebook..." - Aftenposten 22.08.11

95 teser om god skole

2010-08-22T21:42:00.006+02:00

Jeg har samlet 95 teser (læresetninger) om god skole. Skolen min driver etter en god del av dem, vi er litt usikre/uenige/udyktige i noen av dem, og jeg er nok ganske alene om å mene et par av dem. Jeg spikret dem på døren på skolen min i vår, og tenkte det var på tide å dele dem her også. Håper de er mer til inspirasjon enn irritasjon.

Hva er god skole?

Tese 1: Basepedagogikk er det som skjer når mer enn 30 elever og mer enn 1 lærer jobber med et emne i mer enn en skoletime

Tese 2: Elever lærer ikke på samme måte og når ikke samme mål

Tese 3: Å huske fakta er en måte å vise kompetanse på, å forklare årsaker og sammenhenger er en annen måte

Tese 4: Noen mål i læreplanen nåes og vurderes gjennom variert arbeid over en periode, andre nås og vurderes gjennom en praktisk aktivitet (for eksempel dans), atter andre legges til fagdager (geometri), temadager (sex og samliv) eller prosjektuker (drømmeleilighet, design, målestokk, budsjett)

Tese 5: Faggrenser krysses, for eksempel kan elevene lære om atombombe i naturfag og historie samtidig

Tese 6: Aktuelle saker fra nyhetsbildet trekkes inn, for eksempel det stinkende Sælenvannet og debattene om Hijab og Muhammed-karikaturene. Dette gjør undervisningen virkelig

Tese 7: Pauser legges inn når elevene trenger det, uten å bryte opp gode læringsøkter. Det er ikke sikkert alle elevene har pause samtidig

Tese 8: Elever som ønsker å lære mer, får tilgang til kilder der de kan slukke sin kunnskapstørst. It's learning er et godt virkemiddel for å nå disse elevene

Tese 9: Elevene er aktive når de lærer, og delaktige i organiseringen av sin læringssituasjon

Tese 10: Jeg hører - og glemmer. Jeg ser - og husker. Jeg gjør - og forstår (Konfucius)

Tese 11: Elevene trenger skolen for å forstå livet sitt, hverdagen sin, kroppen sin

Tese 12: Elevene skal kjenne til to hovedstrukturer: Basisgruppe og base. Dette skal gjenspeiles i møblering, timeplan og It's learning-struktur

Tese 13: Elevene skiller tydelig mellom læringstid og pause. Pause er ute av basen

Tese 14: Fysak er ukens høydepunkt, der elevene får lov til å slippe seg løs og bruke kroppen sin slik de selv vil

Tese 15: Matpausen er et sosialt møtepunkt der elever og personale kan møtes til felles pause

Tese 16: Personalet har egne pauser på pauserommet der det ikke snakkes om jobb

Tese 17: er fjernet i akkurat denne versjonen

Tese 18: Ingen kan planlegge andre sine timer. Skal en lærer lage periodeplanen i et fag, må den være med på gjennomføringen i begge basene

Tese 19: I musikkfaget skal elevene få lære seg instrumenter, spillestiler og sjangre som de selv er interessert i. Elever som ønsker å synge, bør få muligheten til å synge i et skolekor. Elever som ikke har motivasjon for dette, må ikke få ødelegge for de som vil

Tese 20: Elevrådet er en selvstendig aktør som jobber for å bedre skoledagen for elevene. Først og fremst gjennom tiltak rettet mot pauser, kantine og fysak, men gjerne også inn mot organiseringen av læring

Tese 21: Elever som ikke er selvgående i sin læring, må få et eget opplegg. Praktisk undervisning, ekskursjoner, diskusjoner, prosjekt og film er metoder som kan brukes for å få dem aktive

Tese 22: Bare bok gjør ingen klok

Tese 23: Elevene er lokomotivet i sin læring

Tese 24: Elevene må lære om naturen i naturen og om samfunnet i samfunnet

Tese 25: Kjøkkenet er et flott sted å lære matematikk

Tese 26: Et kurs kan være godt selv om du ikke lærer noe nytt - hvis du blir tryggere på noe du allerede gjør

Tese 27: For å forstå emnet klima og miljø må elevene bruke både samfunnsfag og naturfag, dette må danne en helhet og bør legges samtidig i begge fag

Tese 28: Ikke alle mål i kroppsøvingsfaget kan nåes gjennom gymtimer i en gymsal. Skidag, friidrettsdag, orienteringsløp og turneringer er viktige i dette faget

Tese 29: Kroppen er pensum i naturfag, kroppsøving og mat&helse. Disse fagene må samarbeide for å sikre en fullstendig gjennomgang av dette emnet

Tese 30: Alle fag inneholder historie, det kan legges parallelt slik at elevene får se sammenhenger mellom fagene - for eksempel ved å bruke tidslinje som metode

Tese 31: Alle timene i mat&helse, kunst&håndverk og musikk trenger ikke å være delingstimer (1 lærer pr 15 elever). Folkemusikkteori og musikkhistorie med lytteeksempler passer godt som forelesning i auditoriet

Tese 32: Delingstimer (1 lærer pr 15 elever) bør brukes til vurdering i kroppsøving, muntlig engelsk og forsøk i naturfag

Tese 33: I baseskoler har læreren øyne i nakken - fordi han aldri er alene i basen

Tese 34: Fleksibel skoledag trenger ikke å bety at elevene begynner til ulike tider. Fleksiøkter kan inneholde studietid med noen frivillige forelesninger, noen nivådelte kurs (der alle må velge ett) og noen obligatoriske kurs for bestemte elevgrupper (for eksempel teorikurs om pianoakkorder/gitargrep for alle gruppene som har musikk i en periode)

Tese 35: Stjernehimmelen læres best utendørs om kvelden i desember/januar

Tese 36: Elever lærer best når de bygger noe konkret samtidig som de konstruerer kunnskap

Tese 37: Læring begynner med undring, ikke undervisning

Tese 38: Bakterier, syrer, atomer og stråling er ikke farlig - det er naturfag

Tese 39: Digital kunst og musikk har den fordelen at elevene kan jobbe videre med det hjemme, det krever lite utstyr og ingen spesialrom

Tese 40: Biblioteket er et tilgjengelig rom for kunnskap og opplevelser

Tese 41: Å lage en sang er en fin måte å lage huskeregler på

Tese 42: Vegger skal brukes til å støtte opp læring. Basevegger skal dekoreres med det elevene skal lære og mål de har nådd

Tese 43: Vi må styrke språkbanene for å forebygge vold. Språkbanene kan styrkes gjennom lesing og samtale. Sivilisasjon er å reagere med ord fremfor vold. Da får vi gutter som sier til seg selv: ”Jeg er ingen gorilla, jeg er ingen gorilla” i stedet for å slåss (Psykolog Magne Raundalen)

Tese 44: Lærere skal ikke forstyrre elevene i deres læring

Tese 45: Dobbeltimer er som regel bedre enn enkeltimer

Tese 46: En elev kommer på skolen en dag og sier "Du, hvorfor flyter egentlig båter?". Læreren kunne svart "det er litt vanskelig, det skal du få lære i femte, fordi det er litt vanskelig fysikk". Eller "du kan slå opp i denne boken på side…". Men en Nysgjerrigper-lærer vender spørsmålet til klassen: "Hva tror dere?" (Lærer Frode Skjold, Ulsmåg skole)

Tese 47: Barnet har minst syv intelligenser (evneområder), noen områder de er sterke på og noen de er svakere. Matematisk-logisk, språklig, visuell-spatial, musikalsk, kroppslig/kinestetisk, sosial intelligens og selvinnsikt (Howard Gardner)

Tese 48: Barndommens rikdom er som en kilde vi øser fra hele livet (Pedagog Thøger Larsen)

Tese 49: Learning by doing (Dewey)

Tese 50: Hvis du skal lære noe bort, må du møte din elev ved dennes "kunnskaps grind", og derfra lede ham ut i et ukjent landskap (Filosof Søren Kierkegaard)

Tese 51: Påtvunget kunnskap blir aldri sjelens varige eie (Platon, grunnleggeren av verdens første skole)

Tese 52: En lærer skal være som et enzym. Enzymet starter en prosess i kroppen, og trekker seg tilbake når prosessen er i gang. På denne måten kan det samme enzymet starte andre prosesser seinere. (Steen Larsen, dansk pedagog)

Tese 53: Hvis du gir en mann en fisk, har han mat en dag. Lærer du ham å fiske, har han mat resten av livet

Tese 54: Å undervise barn er å vanne planter, ikke å fylle flasker. Du kan ikke tvinge elevene til å ta imot kunnskap. Du kan bare stimulere til vekst ved å gi elevene det de trenger for å lære: Selvtillit, trygghet, trivsel, mestringsfølelse, lærelyst, nysgjerrighet osv.

Tese 55: MAKVIS skal være stikkord for hver læringsøkt. Motivere, Aktivisere, Konkretisere, Visualisere, Individualisere og Sosialisere.

Tese 56: Lærerens utfordring: " Jeg rekker aldri gjennom pensum, det blir alltid travelt på slutten av timene, og vi får for liten tid til repetisjon på slutten av året"

Tese 57: Lærerens utfordring: "Elevene er så svake at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å lære dem det de trenger i livet"

Tese 58: Lærerens utfordring: " Elevene maser sånn i timene mine at jeg ikke får konsentrert meg om undervisningen“

Tese 59: Lærerens utfordring: " Elevene sitter ikke i ro på plassen sin, men vandrer rundt i klasserommet og er opptatt av helt andre ting enn fagene"

Tese 60: La elevene velge hvilke sanger de skal synge og spille

Tese 61: Elevene må slippe ut på det ekte internett - ikke bare på lekegrinden "It's learning". De må bruke wikipedia, youtube og blogger - med de fordeler og ulemper det innebærer

Tese 62: De beste timene er de som ikke er planlagt

Tese 63: Engelsk er et fag de må oppleve behov for å kunne, som kommunikasjon med mennesker i hele verden - for eksempel via internett

Tese 64: Blogg er et fint hjelpemiddel for å øke elevenes skriveglede. Kombinert med kloke oppgaver gir dette gode resultater

Tese 65: Elevene har lært noe hvis de kan forklare HVORFOR noe skjer - i samfunnsfag, naturfag, RLE…

Tese 66: Å spise sammen er god sosialisering.

Tese 67: Etikkemnet bør brukes i forbindelse med elevenes skolehverdag, til å lage ordens/trivselsregler for skolen, diskutere hendelser som oppstår osv.

Tese 68: Kunst og håndverk kan godt ha en miljøprofil, for eksempel at det arbeides kun med gjenbruksmaterialer eller med naturmaterialer

Tese 69: Læring ute er undervurdert. Ikke sitt inne og irriter deg over at det kommer sol inn gjennom vinduet, sånn at vi ikke kan se tavlen, dataskjermen eller boken.

Tese 70: En god skole har bevisste elever som kan forklare hvordan de lærer best

Tese 71: Ingen pause før gamle tante har oppsummert (Gerd Fredheim)

Tese 72: Læring handler om struktur og sammenheng

Tese 73: Jeg vil aldri si til mine elever at de skal lage et kolonnenotat eller et tankekart, men jeg vil si: Prøv det! Og så kan de velge den metoden de foretrekker. (Matt)

Tese 74: Den proksimale utviklingssonen. Hva kan vi klare alene, og hva kan vi klare hvis vi får litt hjelp. (Vygotsky)

Tese 75: Si aldri til elevene at de skal lese bestemte sider - de trenger å vite hva teksten dreier seg om!

Tese 76: Vi skal være én skole, ikke tre. Foreldre som har barn på ulike trinn kjenner igjen de samme elementene på begge trinn

Tese 77: Gode oppgaver har lite å lese og mye å tenke

Tese 78: Tavle kan være bra, når den blir brukt riktig

Tese 79: Det er en fordel om alle som har samme drakt, skyter mot samme mål (Nils Arne Eggen)

Tese 80: Du blir ikke sliten av å jobbe mye, men av å ikke nå mål

Tese 81: Elevene må koble ny læring sammen med det de kan fra før. Førtest for å kartlegge forkunnskaper er lurt

Tese 82: Nære relasjoner - vi har en krets av mennesker rundt oss. Ord som beskriver nære relasjoner: Tillit - Trygghet - Nærhet og distanse - Respekt - Lojalitet - Kjærlighet - Oppmerksomhet - Anerkjennelse - Omsorg - Tid for hverandre - Felles interesse - Latter (Marco Elsafadi)

Tese 83: Det aller beste er at barna sitter helt stille, suger til seg kunnskap, skriver det pent ned og leverer det inn – med border... (Trond-Viggo)

Tese 84: Det er ikke all uro som er adferdsvansker, noe er rett og slett hastighetsforskjeller (Psykolog Magne Raundalen)

Tese 85: De som skal jobbe med barn, må ikke ha et nostalgisk syn på fortiden eller et pessimistisk syn på fremtiden (pedagog Morten Halvorsen, Kristiansand)

Tese 86: Hadde vi visst hvor mye oppmerksomhet betyr, hadde vi vist mye mer. Både til barn og voksne (pedagog Morten Halvorsen, Kristiansand)

Tese 87: ”Jeg har klassen min i dette faget denne timen, så rommet vårt er opptatt”. Er dette representativt for vår skole, eller har vi ett annet system som vi kan erstatte det med? Tør vi gjennomføre noe annet, tror vi på det?

Tese 88: Et liv uten undersøkelse og selvprøving er ikke verd å leve for et menneske (Fra Sokrates' forsvarstale)

Tese 89: Nysgjerrighet og lærelyst er sterke krefter i et klasserom, mye sterkere enn lærerens makt og autoritet

Tese 90: Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. (Aristoteles)

Tese 91: Jeg elsker å lære, men hater å bli undervist (Winston Churchill)

Tese 92: Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, og ikke kunnskapen på jakt etter barnet (Pestalozzi Shaw)

Tese 93: Alle barn har gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den (Roald Dahl)

Tese 94: Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet (Karen Blixen)

Tese 95: Sunt bondevett er bedre enn boklig lærdom (Islandsk ordtak)

Seljefløytetid!

2010-05-25T21:00:00.002+02:00

Nå er det tid for seljefløyter. Ingenting er så enkelt og moro som å lage fløyter, og det er noe alle unger liker - enten de er tre eller 13 år. Her er min oppskrift:

Finn et godt emne av selje eller rogn. Det gjelder å finne et stykke som har lengst mulig avstand mellom knopper og kvist, helst opp imot 8-10 cm (bredden av hånden din). Skjær løs hele kvisten uten å skjære hull i barken.
Jeg pleier å la den tykkeste enden av emnet være munnstykke, da er det lettest å få av barken.
Skjær tre snitt:

a. Øverst på det knopp- og kvistfrie emnet skjærer du en ring gjennom barken hele veien rundt kvisten. Ikke skjær inn i selve pinnen.

b. I den andre enden av emnet skjærer du et hakk til lufthull, ca 1/3 ned i pinnen

c. Nederst (tykkeste enden) skjærer du et munnstykke. Dette kan være et helt rett kutt, eller du kan skrå den slik som de fleste fløyter er.
Nå må du banke på fløyta med skaftet på kniven. Legg gjerne hele fløyta på en stubbe eller en stokk, eller bruk kneet ditt hvis du ikke har noe sånt i nærheten. Så banker du forsiktig, men bestemt, hele veien rundt fløyta. Dette er for at barken skal løsne fra pinnen.
Ta forsiktig, men bestemt tak rundt hele fløyten og vri barken til den løsner. Hvis du vrir for hardt, slipper ikke barken - men pass på så du ikke spjærer barken. For da må du begynne på nytt...
Når du har vridd av barken, må du passe godt på den mens du skjærer de tre siste snittene:

a. Skjær av en flis fra luftehullet til munnstykket. Denne kan gjerne være mellom 1/4 og 1/3 ned i pinnen.

b. Skjær av beint der som luftehullet begynner. Den delen der du akkurat skar av en flis, kan du skyve inn igjen i fløyten.

c. Skjær av nesten helt bakerst på den barkfrie delen du har igjen. Dette blir en plugg som du kan skyve inn i fløyten igjen, og så blir det lyd!
Blås og lag en fin konsert, og lær bort trikset til noen andre. Fløyten tørker fort ut, men varer kanskje i et par uker hvis du setter den ned i vann når du ikke bruker den.

Og hvis du synes det er lettere å forstå en animasjon enn en oppskrift, kan du ta en titt på animasjonen hos aktivlek.no!

Hinduisme fra en annen vinkel

2010-03-15T22:33:00.004+01:00

I morgen er temaet hinduisme, tidsrammen er 100 minutter, 60 elever og to lærere, og målet er å forstå fremfor å huske. Sånn vil jeg bygge opp timen:

1. Intro
Lese målene for denne perioden.
Studere bilde fra læreboken av en hinduistisk renselse i Ganges
Lese en tekst som beskriver et slikt rituale i Varanasi.

2. Læringsstasjoner
Elevene skal myldre rundt i basen og oppsøke kunnskap på ulike "stasjoner". De er som følger:

Veggavis med reisebrev fra Varanasi (vg.no)
Sjekk i hvilke land det bor flest hinduer, og finn dem på verdenskartet
På veggene henger ulike religiøse bilder, bl.a. av Ganesha og Om, med tilhørende historie eller oversikt over symbolikk - her skal elevene diskutere og forklare for hverandre.
Film fra et hinduistisk bryllup (Youtube)
Film fra en hinduistisk kremering ved Ganges (Youtube)
Oversett disse Gandhi-sitatene fra engelsk til norsk (Wikipedia)
Lytt til Gayatri-mantraet mens du følger med på teksten på Sanskrit og norsk (krlnett.no)

3. Spørretime
Elevene lager tankekart basert på strukturen i periodeplanen, og fyller inn kunnskap de har tilegnet seg. Lærerne svarer så godt de kan, elevene søker svar andre steder når vi må melde pass.

I lekse til denne timen skal elevene se denne filmen fra Varanasi, mens de i lekse i neste uke skal ta denne quizen.

I neste uke skal elevene fordype seg i ulike emner innen hinduisme (ulike guder og mytologiske fortellinger, ritualer, høytider, sentrale begreper osv), og holde miniforedrag for hverandre.

Gladmelding fra dagen i dag

2010-02-18T17:15:00.002+01:00

Læreryrket har lette og tunge dager. I dag har jeg hatt en lett dag. Her er tre situasjoner:

Elevene hadde leksehjelp i første time i dag, og noen elever satt og jobbet med grunnstoffene. De skal kunne rekkefølgen på de 20 første grunnstoffene, så de lagde først en huskesetning og deretter en sang for å huske rekkefølgen. De spilte inn sangen på mobilen, jeg skal jobbe videre med dem for å få den lastet opp til It's learning.
I matpausen ("storefri") kom noen elever bort til meg og spurte om jeg kunne åpne biblioteket for dem. De ville spille "Alias", et språkspill som de også spilte på språkdagen for to dager siden.
I siste time fikk elevene fordype seg i et selvvalgt tema innen Islam. Dette skal fremføres for klassen eller deles med medelevene via It's learning. Hele timen jobbet elevene målrettet og motiverte, og kommentarene til meg var av typen "Hva synes du om forsiden vår?", "Kan vi lage en powerpoint?" og "Vi har laget en logo for prosjektet vårt". Da klokken ble halv tre, var det bare såvidt jeg hadde samvittighet til å avbryte dem for å sende dem hjem.

Det er i slike situasjoner elevene sier til lærerne sine: "Hysj, ikke forstyrr oss - vi lærer!"

Digitale læreressurser om atomet

2010-02-17T21:54:00.005+01:00

På skolen min holder vi nå på med atomet i naturfag. Jeg har spurt nettverket mitt (facebook og twitter) om tips til digitale læringsressurser om dette emnet, og fått overveldene mange svar. Dette er linkene som elevene mine har fått tilgang til (via It's learning) for å studere faseoverganger, partikkelmodellen, grunnstoffene og det periodiske system. Det er ikke et komplett undervisningsopplegg, men et godt supplement til lærebok og forelesninger.

Fasetilstander og overganger

Interaktiv animasjon om fasetilstander og overganger

Partikkelmodellen:

Interaktiv modell som viser faseoverganger (Tellus)
Fin interaktiv (!) film fra BBC om atomets egenskaper
Interaktiv modell der du kan endre temperatur og trykk for å skape en eksplosjon
Her kan du se Mythbusters teste ut hva som skjer hvis en varmtvannstank varmes opp uten å slippe ut trykk:

Grunnstoffene:

Sudoku som bruker de ni første grunnstoffene
Quiz om grunnstoffene på start.no, kan deles på f.eks. Facebook
Quiz om stoffer og egenskaper fra "Kjemien stemmer" (videregående skole)

Det periodiske system:

Enkel oversikt (pdf)
Interaktiv oversikt
Artikkel hos Wikipedia
Denne filmen nevner nesten alle grunnstoffene - i tilfelle noen er interessert i å pugge navnene på engelsk... :)

Ellers viser jo denne filmen noen av grunnstoffenes egenskaper:

Annet:

Spill der du skal balansere ligninger
En artikkel for spesielt interesserte om Partikkel-eventyret fra UiO
Dataspillet Molekult - virker veldig tøft, men jeg har ikke prøvd det. Krever installasjon.

Hvis du vil bruke dette opplegget, kan du jo bare linke til dette blogginnlegget. Det blir liggende her i all overskuelig fremtid, og kan oppdateres med tilsvarende linker hvis du legger igjen et tips i kommentarfeltet.

Lærerike dataspill

2010-02-04T22:20:00.003+01:00

Her er noen små nettspill som kan være lærerike for både barn og voksne:

Listen vil bli lengre etter hvert. Legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet!

2010-02-02T20:05:00.002+01:00

To fine filmer som kan brukes til å snakke om mobbing og sosial kompetanse:

For the birds

Validation

Praktpedagog: Marianne Maugesten

2010-01-26T15:28:00.006+01:00

Jeg har vært på kurs med Marianne Maugesten fra Høgskolen i Østfold, forfatter av boken "Matematikkdidaktikk i klasserommet" og læreverket "Sirkel". Hun fortalte og demonstrerte på glitrende vis hvordan muntlig matematikk hjelper elevene med sin læring. Her er et eksempel på en tilnærming til algebra:

Her er en fin øvelse i muntlig matematikk: Hvilken figur skal ut, og hvorfor?

Mariannes budskap var at vi må gi elevene åpne oppgaver, la dem diskutere hvilken metode som kan brukes for å finne et svar, demonstrere trinn for trinn hvorfor ting skjer, og bruke illustrasjoner, konkreter og situasjoner fra elevenes hverdag for å forstå matematikken. Tavlen må brukes på rett måte. Men viktigst av alt er det at elevene snakker matematikk - ikke bare skriver det.

Gode oppgaver har lite å lese og mye å tenke.

Noen linker fra kurset:

"Muntlige ferdigheter i matematikk. Å snakke seg til forståelse", artikkel av Tore Brøyn i "Bedre skole" nr4 2009
"Om å delta eller tie i matematikktimene", artikkel av den samme Tore Brøyn i samme tidsskrift
"Aviser som utgangspunkt for samtaler i matematikktimen - bortkastet tid eller?", artikkel av Ole Kristian Bergem og Kirsti Klette, fra "Bedre skole" nr 4 2008
Konkretiseringsmidler kan kjøpes fra Simplicatus
Les veiledningen til matematikkplanen i Kunnskapsløftet
Se filmen "Et rettferdig spill" som ligger på skoleipraksis.no

Marianne, du er en praktpedagog. Takk for et flott kurs!

"Årets lærer" i Bergen kommune

2010-01-18T22:24:00.004+01:00

Nei, jeg har ikke vunnet...

Men det har blitt storm i vannglasset etter at Byrådsavdeling for oppvekst har invitert diverse organisasjoner til å være med på kåringen av "Årets lærer" i ungdomsskolen.

Jeg skal la være å kommentere det forslaget, men vil komme med et motforslag:

La elevene beskrive gode læringssituasjoner, og lag en blogg der det hver uke legges ut "Ukens læringssituasjon". Elevene kan sende inn tips om timer eller prosjekter der de har lært mye, og begrunne sine refleksjoner. Det er elevene som er eksperter på læring, de klarer fint å skille mellom timer de lærer mye og timer de lærer lite. Selv kårer jeg "Praktpedagoger" i ny og ne, etter å ha vært på kurs og samlinger der jeg selv har lært mye. Jeg tror vi må trekke frem de gode eksemplene og fokusere på dem, da vil kvaliteten i skolen øke.

Og hvorfor i alle dager skal "Årets lærer" belønnes med et studiestipend?? Står det virkelig så dårlig til at selv den beste av oss må lære mer? Nei, det stipendet kan gis til noen som står litt lengre nede på listen...

Stjernetitting i desember 2009

2009-12-15T23:45:00.006+01:00

Twinkle, twinkle, little star,
how I wonder what you are...

Hei elever, og velkommen til bloggen min! :) Her er observasjonsoppgavene vi skal gjøre denne uken. Mal for rapporten du skal skrive finner du på It's learning.

Oppgaver til både morgen- og kveldsobservasjon

Gå lengst mulig bort fra belysning som husvinduer, utelamper og veilys. Hvis du ser lys langs horisonten, bør du holde armen din foran slik at du ikke blir blendet og mister nattsynet. Nattsyn tar 30 minutter å få, og 30 sekunder å miste igjen - hold lommelyktene unna.
Finn himmelretningene. Hvis du er hjemme, så tenk på hvor solen står og steiker midt på dagen om sommeren. Det er sør. Du kan også tenke motsatt, på hvilken side av huset er det alltid kjølig? Det er nord. Eventuelt kan du sjekke på et kart eller med et kompass.
Ser du månen? Hvilken fase er den i - fullmåne, halvmåne eller nymåne?
Av og til dukker det opp et objekt som beveger seg sakte over himmelen. Hvis det blinker, kan det være et fly. Hvis den ikke blinker, kan det være en kunstig satellitt, for eksempel en overvåkingssatellitt eller romstasjonen ISS. Hvor mange så du?
Hvis du er heldig, kan du se noen meteorer også. Dette kalles stjerneskudd, og mange tror at det er en stjerne som dør. Men hvorfor skulle en stjerne stå i ro i 10 milliarder år, og så plutselig fyke bortover himmelen når den dør? Les mer om hvordan stjerner dør! Stjerneskudd er små sandkorn som kommer fra verdensrommet og inn i jordens atmosfære, og der brenner de opp. Hvor mange så du?

Oppgaver til kveldsobservasjon

Rett over hodet ditt ser du en litt skjev W med fem stjerner. Denne heter Cassiopeia.
Cassiopeia ligger midt i et hvitt bånd. Hvis du står på et mørkt sted, kan du se dette båndet. Da ser du inn mot midten av vår galakse, Melkeveien. Det lyse båndet er milliarder av stjerner… Les mer om hvordan Melkeveien ser ut i Eureka.
Under Cassiopeia kan du se Andromedagalaksen. Den ser ut som en vanlig stjerne når du ser på den med det blotte øye, men er egentlig vår nærmeste nabogalakse. Den er 2,5 millioner lysår unna.
Karlsvogna er det første stjernebildet barn pleier å kjenne igjen. Den finner du mot nord på stjernehimmelen, sju stjerner som tegner en slags vogn. Karlsvogna er egentlig en del av stjernebildet Store Bjørn.
Karlsvogna peker vei mot Polarstjernen. Se på de to siste av stjernene i Karlsvogna. Avstanden mellom dem skal du gange med fem, da finner du Polarstjernen. Den står alltid rett over nordpolen på Jorden, derfor brukte sjøfolk den til å navigere etter når de var på den nordlige halvkule.
Polarstjernen er den ytterste stjernen i Lille Bjørn, som ser ut som en mini-Karlsvogna. Klarer du å se den?
Orion står lavt i sørøst utpå kvelden (ni-titiden). Orions belte er lettest å se, det er tre stjerne som står på en nesten bein linje. Når du har funnet beltet, kan du se etter skuldrene, knærne, sverdet og skjoldet. Den røde stjernen i skulderen er en kjempestjerne som heter Betelgeuse, som holder på å dø som en rød kjempe. I det ene kneet lyser en stjerne som heter Rigel, den er 60.000 ganger sterkere enn solen og er den kraftigste i hele Melkeveien.
I sliren som henger i beltet er det en tåke som heter Oriontåken. Kan du se den? Finn ut hva en tåke er for noe!
Ned til venstre for Orion (følg linjen fra beltet nedover) finner du Sirius, som også kalles Hundestjernen. Det er den kraftigste stjernen på stjernehimmelen, og den er en av våre nærmeste nabostjerner her i Melkeveien - "bare" 8,6 lysår unna. Sirius står lavt på himmelen nå, og er vanskelig å få øye på.
Opp til høyre for Orion (følg linjen fra beltet oppover) finner du først den orange stjernen Aldebaran, og deretter Pleiadene, som også kalles Sjustjernen. Det er en stjernehop med ganske unge stjerner, "bare" 100 millioner år gamle. De ser ut som en minimini-Karlsvognea og står høyt i sør om kvelden.
Planeten Jupiter er synlig med en gang det begynner å mørkne, det er kanskje det første objektet du oppdager på himmelen. Jupiter står i vest, der solen akkurat har gått ned. Den lyser sterkt og hvitt, uten å blinke. Jupiter går ned rundt klokken 19 nå i desember.
Utpå kvelden blir planeten Mars synlig, den "står opp" omtrent klokken 22 nå i desember. Mens stjernene blinker svakt, vil Mars lyse jevnt med et litt oransje lys. Den kalles som kjent "den røde planeten".

Oppgaver til morgenobservasjon

Se mot sørvest, der solen pleier å stå om ettermiddagen. Der skal du se et oransje lysende objekt som lyser sterkere enn de fleste stjernene og som ikke blinker. Dette er planeten Mars. Du kan også se Saturn litt høyere oppe på himmelen, den lyser med klart hvitt lys.
Rett over hodet ditt ser du Karlsvogna.
Les på Kveldsobservasjon hvordan du kan finne Polarstjernen.
Polarstjernen er den ytterste stjernen i Lille Bjørn, som ser ut som en mini-Karlsvogna. Klarer du å se den?
Mot nord ser du en litt skjev W med fem stjerner. Denne heter Cassiopeia.
Cassiopeia ligger midt i et hvitt bånd. Hvis du står på et mørkt sted, kan du se dette båndet. Da ser du inn mot midten av vår galakse, Melkeveien. Det lyse båndet er milliarder av stjerner… Les mer om hvordan Melkeveien ser ut!
Av og til kan du se romstasjonen ISS, et romskip med tre mennesker om bord. Den dukker opp i sørvest, beveger seg i en bue og går ned i sørøst. Se heavens-above.com for å finne ut når ISS er synlig fra der du bor!

Linker til videre studier

Installer Stellarium, et program som gir deg stjernehimmelen på PCen din - helt gratis!
Se stjernekart for Bergen akkurat nå. Kartet oppdateres automatisk for hver dag.
Er romstasjonen ISS synlig i morgen tidlig? Sjekk tabellen for Bergen!
Astronomiåret 2009 har offisielle hjemmesider, du kan også lese deres himmelveiviser for desember 2009.

Algebra i dusjen

2009-11-26T20:49:00.003+01:00

Denne tallrekken stammer fra årets Abelkonkurranse. Vi lekte oss litt med den på kontoret i dag, og mine to kollegaer løste den raskere enn meg. Litt irriterende, men det var i alle fall deilig å knekke den. Til slutt.

Jeg har skrevet en liten rammefortelling til den, for å gjøre den litt mer konkret og hverdagslig. Sånn lyder den:

Jeg liker å dusje. Lenge. Ikke fordi jeg vasker meg spesielt grundig, men fordi jeg tenker på alt mulig når jeg står der. Synger litt, drømmer litt - og regner litt. Forleden dag studerte jeg sluket i dusjen. Det så sånn ut:

I midten er det ett hull.

I ringen utenfor er det 6 hull. Tilsammen er det da 7 hull i de to innerste ringene.

I ring nummer tre er det 12 hull. Til sammen er det da 19 hull i de tre innerste ringene.

De fem første tallene i rekken ser sånn ut: 1 - 7 - 19 - 37 - 61.

Du klarer sikkert å finne de fem neste tallene. Men klarer du også å finne formelen som viser hvor mange hull det er i sluket mitt hvis det er n ringer?

Det er bedre med algebra i dusjen enn alger, hahahahaha (mattevits)

Denne bloggposten er tilegnet de to tallnerdene jeg deler kontor med. Det er godt å ikke være helt alene i nerdeverden.

Avfall og gjenbruk

2009-11-15T09:19:00.005+01:00

Jeg holder på å sette sammen en inspirasjonssamling (såkalt kickoff) for elevene på 8. trinn. Temaet er avfall og energi, klima og miljø, gjenbruk og bærekraftig utvikling - sånn cirka. Her er noen av filmene jeg har tenkt å bruke:

Og denne - om gjenbrukskunst (recycled art)

Folkemøte i Bergen - "Den ene"

2009-11-01T09:04:00.002+01:00

Barn med en vanskelig oppvekst som klarer seg bra, har ofte hatt et sterkt bånd til ei tante, en barnevakt, en lærer, en nabo eller en annen voksen. - De har hatt "Den ene".

Mandag 2. november er det folkemøte i Per Gynt-salen i Grieghallen fra klokken 19 til 21. Temaet er voksne som er tilgjengelige for barn. Alle barn trenger å bli sett og bekreftet av voksne. I min barndom og ungdom hadde jeg mange slike voksne rundt meg. Ikke først og fremst på skolen, men i nabolaget, familien, på ungdomsklubben og andre arenaer jeg oppholdt meg. Nå når jeg er voksen vil jeg være den ene for de som trenger det.

Magne Raundalen, Marco Elsafadi, Håvard Tjora (Blanke ark) og Trond-Viggo deltar på møtet i morgen. På denene.no kan du se detaljert program for Bergen i morgen, og for de senere møtene i Stavanger, Oslo og Tromsø.

Ta kontakt for å avtale felles kjøring (Nesttun), 924 00 514.

Én som bryr seg kan være nok

Forelesning: Celler

2009-10-25T20:54:00.005+01:00

Jeg skal ha forelesning for 8. trinn i morgen, og velger å legge forelesningen her i stedet for på It's learning. For det første er det enklere å legge ut tekst, bilder, filmer og linker her, og i tillegg er det jo tilgjengelig for mange flere da. Så på denne måten har jeg tenkt å undervise om cellen:

1. Hvorfor heter det celler?

Elvis Presley: Jailhouse Rock, 1957

Mannen som først oppdaget cellene i sitt hjemmelagde mikroskop, syntes de lignet på de små rommene som munkene bodde på i klosteret - cellene.

2. Celledeling

Her har jeg en plante. Hva skjer hvis jeg deler den i to, og planter delene i hver sin potte?

Her ser du to kjente eksempler på dette fra plantenes verden, klikk på 9: (kilde: viten.no)

Når planter kopierer seg selv, kaller vi det ukjønnet formering.
Når celler kopierer seg selv, kaller vi det celledeling.
Hvis mennesker eller dyr kunne gjort det samme, hadde vi kalt det for kloning.

Kroppen din erstatter døde celler hele tiden ved at friske celler deler seg i to. Hår og negler vokser på denne måten. Hvis en blodgiver gir en halv liter blod til blodbanken, fornyer kroppen det tapte blodet ved celledeling. Og når såret ditt gror, er det fordi hudcellene rundt deler seg i to og erstatter såret.

Her kan du se to korte filmer som viser hvordan celledeling foregår:

3. Stamceller

Hudceller som deler seg i to, danner to hudceller. Blodceller som deler seg, danner to blodceller. Men stamceller som deler seg, kan enten danne to nye stamceller, to vanlige celler eller en av hver. I et befruktet egg finnes det stamceller som kan danne alle de ulike cellene i kroppen vår. Stamceller kan hentes fra benmarg, eller fra befruktede eggceller.

Forskning på stamceller er omdiskutert fordi mange mener det er galt å befrukte egg for å bruke som "reservedeler". Pasienter som har blodkreft, får nye celler laget av stamceller fra benmargen til en donor.

4. Livsprosesser i levende organismer

Det er syv livsprosesser som utføres av alle levende organismer, hvor mange av dem vet du om? Svaret står med hvit skrift, merk teksten for å se fasiten.

1. De skaffer seg mat
2. De bryter ned maten slik at de kan bruke energien i maten
3. De kvitter seg med avfallsstoffene
4. De har bevegelse
5. De kan sanse og reagere på forandringer i omgivelsene
6. De kan formere seg
7. De kan vokse

5. Vannliljene - en gåte om ukjønnet formering

Claude Monet - Vannliljene, 1906

En gartner planter en vannlilje i en dam han har laget. Planten lager en kopi av seg selv i løpet av natten, og neste dag er det to vannliljer. Dagen etter er det fire, deretter åtte osv. Etter 40 dager er dammen helt full av vannliljer. Hvor mange dager tar det før dammen er halvfull med vannliljer? Svaret kan du skrive i kommentarfeltet.

Til slutt kan du jo se lege Trond-Viggo Torgersen forklare hva celler er:

Hva består kroppen av? (8:41 min)

Jonny Eriksen, 25. oktober 2009.

Del og bruk - gode råd er gratis!

Å manipulere bilder i Paint Shop Pro

2009-09-30T23:04:00.003+02:00

Jeg har laget min første "screencast" (film av pc-skjermen)! Den handler om å manipulere bilder, og skal brukes i undervisning på skolen min. Ved å filme på forhånd, kan jeg gjøre undervisningen tilgjengelig for elevene etter timen. Noen vil kanskje se den en gang til, mens andre var borte den timen. Eller elevene kan se denne filmen før timen begynner, slik at vi kan gå rett på de gøye sakene!

Jeg har også skrevet en guide som viser hvordan jeg utfører denne manipuleringen, med forklaring på en del verktøy og triks jeg bruker underveis. Den kan du finne her (doc).

Bruk gjerne dette hvis det passer i din undervisning. Gode råd er gratis.

Filmen er filmet med CamStudio (gratis) og lagt ut på viddler.com (gratis). Paint Shop Pro er et kjøpeprogram, men Gimp fungerer omtrent likt og er gratis. Gode programmer er heldigvis også ofte gratis... :)

Og hvis du vil prøve deg på denne manipuleringen selv, er det disse to bildene jeg har brukt:

Hvorfor jeg har elever på vennelisten på facebook

2009-09-28T23:13:00.002+02:00

Facebook er ikke en privat arena - det er en sosial arena. Jeg har invitert 450 personer i mitt nettverk på "fest", og ønsker ikke å holde noen jeg kjenner utenfor.

Jeg skriver ingenting på Facebook som jeg ikke kunne sagt høyt i en forsamling. Noen av mine ytringer holder jeg utenfor jobbsammenheng, ytringer der jeg legger frem mine politiske og religiøse synspunkter og lignende. Derfor har jeg skjult mine statusoppdateringer for elevene mine, ved å legge dem til på en venneliste med begrenset tilgang. På denne måten sikrer jeg også at de skånes for "voksenhumor" av mer sleivete og usaklig karakter fra enkelte av mine venner.

Jeg kikker raskt over det elevene skriver og legger ut på facebook, men bruker ikke mye tid på det. Hvis denne typen oppdateringer overdøver mine andre venners, kan jeg jo skjule enkeltelever - eller samtlige. På samme måte kan elevene velge å ikke ha meg på sin liste (jeg legger dem ikke til selv), de kan skjule sine oppdateringer for meg - eller skjule mine. Hvis de ikke kan det allerede, skal jeg gi dem noen tips.

For 13 år siden var jeg lærervikar for en sjetteklasse, og vi lagde radioprogram i norsktimene. På fritiden inviterte jeg fire av elevene med i radiostudio for å lage ekte radio, og vi holdt det gående i noen måneder med faste sendinger.

Jeg har bodd to år på en øy med 50 innbyggere og vært lærer på skolen der. Jeg var hjemme hos alle elevene på middags- og kaffebesøk, elever og familie var hjemme hos meg, jeg satt barnevakt, jeg snakket med foreldrene på butikken og på sosiale sammenkomster, og jeg fikk låne båt og bil når jeg trengte det. Jeg har fortsatt kontakt med mange fra disse årene.

Jeg har vært SFO-leder på en skole der jeg ble kjent med alle elevene - og deres foreldre. Jeg lærte meg navn på alle barna den dagen de begynte på SFO, og foreldrene i løpet av kort tid. Barna der vet hva samboeren og ungene mine heter, hvor jeg bor og hva jeg holder på med på fritiden. Jeg har tatt vare på mange minner fra disse årene, massevis av tegninger med navn og alder på. Jeg husker når jeg så dem spille fotballkamper om ettermiddagene, marsjere i korpset på 17. mai - og når de var hjemme i hagen min på grillfest før de sluttet på SFO.

Nå jobber jeg på en stor ungdomsskole med 250 elever. Jeg har som mål å lære meg navn på alle, kan ca 170 nå. Mange av elevene har jeg felles kjente med, enten foreldre eller andre. Jeg vet hvor noen av dem bor, jeg møter noen av dem når jeg er på vei til og fra barnehagen til ungene mine, jeg har jobbet med bestemoren til en av dem og bodd i firemannsbolig sammen med en annen. Noen av dem har jeg en personlig humor gående med, en slags vitser vi forteller videre på hver gang vi sees i gangene. Og noen av dem har jeg vært SFO-leder for fra de var seks år gamle.

Å være lærer handler ikke først og fremst om å formidle fag, det handler om å møte mennesker og skape tillit. Jeg møter mine elever som den jeg er. Jeg er Jonny Eriksen.

Les hva Marco Elsafadi forteller om postmannen i gaten der han vokste opp (dagbladet sept.09)

Mattetime fra VM i friidrett

2009-09-27T10:50:00.005+02:00

Jeg skal ha vikar i matte på mandag, og lager opplegg her på bloggen for å slippe å sende ham vedlegg, linker osv. på mail. Vi skal regne med desimaltall, og jeg bruker friidrett som tema.

Bli med tilbake til VM i friidrett i Berlin i august i år! Her skal vi se noen fantastiske idrettsprestasjoner, og jobbe med noen oppgaver til disse filmene.

100 meter for menn

Her er de seks beste løperne i finalen:

Asafa Powell (Jamaica) - 9.84
Daniel Bailey (Antigua/Barbuda) - 9,93
Dwain Chambers (Storbritania) - 10,00
Richard Thompson (Trinidad og Tobago) - 9,93
Tyson Gay (USA) - 9,71
Usain Bolt (Jamaica) - 9,58

Oppgave 1: Lag resultatliste med riktig rekkefølge på de seks første løperne.

Oppgave 2: Hvor mange hundredeler vant vinneren med? Still opp som regnestykke og finn svaret, og skriv det også som tekst der du bruker "hundredeler" som benevnelse.

Oppgave 3: På 200 meter løp denne mannen på 19,19 sekunder. Hvor mye lengre tid bruker han på 200 meter enn på 100 meter?

Oppgave 4: Den samme mannen vant 100-meteren under OL i Beijing i 2008, da satte han ny verdensrekord på 9,69. Hvor mye raskere løp han i Berlin?

Oppgave 5: Norges raskeste mann heter Jaysuma Saidy Ndure, og hans norske rekord er på 10,01 sekunder. Hvor langt bak verdensrekorden er han?

Lengde for kvinner

Se denne filmen først!

Britney Reese fra USA hadde det lengste hoppet i finalen, med 7,10 meter. Her ser du resten av resultatlisten:

2. Tatjana Lebedeva (Russland) 6,97
3. Karin Mey Melis (Tyrkia) 6,80
4. Nadie Gomes (Portugal) 6,77
5. Olga Kutscherenko (Russland) 6,77
6. Shara Proctor (Anguilla) 6,71

Oppgave 6: Regn ut hvor mye Britney Reese slo hver av de fem andre jentene med.

Oppgave 7: Hvor langt hoppet de tre beste jentene til sammen?

Oppgave 8: Hvor langt hoppet de seks beste jentene til sammen?

Etiske dilemma fra fotballbanen

2009-09-10T23:34:00.003+02:00

Jeg har forberedt leselekse til elevene i RLE, de skal lese en avisartikkel og se to filmsnutter fra Youtube. Etterpå håper jeg på en god diskusjon i klassen om hva som er riktig å gjøre i ulike situasjoner. Ved å bruke fotball som utgangspunkt og film som medium håper jeg å engasjere elever som ville vært passive og likegyldige til en tekstoppgave.

Arild Sundgot spilte for Lillestrøm i 2007. Arne Larsen Økland spilte for den tyske klubben Bayern Leverkusen i 1981. Begge to tok et valg, og det står det om i denne artikkelen på dagbladet.no.

Les artikkelen.

Du kan også se utdrag fra de to kampene som nevnes i artikkelen her:

Etterpå skriver du to-tre setninger om hva de to fotballspillerne valgte å gjøre.

Skriveleksen er mest en formalitet for å kunne sjekke at elevene har gjort noe, men kan også være med i vurderingen av måloppnåelse - og dermed karakteren.

Elever på vennelisten på Facebook...

2009-08-29T23:55:00.004+02:00

Jeg var SFO-leder ved en skole i 5 1/2 år, og begynte å godkjenne venneforespørsler fra tidligere elever da jeg sluttet ved skolen. Jeg har også elever / tidligere elever fra de tre andre skolene jeg har jobbet på på vennelisten min, men har nå plutselig blitt (kontakt)lærer for flere av dem på ungdomsskolen. Og det er jo litt trøblete...

Jeg regner med at de fleste lærere har null elever på vennelisten sin, og ser at det enkleste er å fjerne alle som har begynt på skolen min. Det er vel sånn ca 30 stykker tenker jeg. Et annet argument for å slette er at jeg ikke er like komfortabel med å "slippe inn" elever som jeg ikke har kjent fra barneskolen. Og jeg kan jo ikke gjøre forskjell på det...

Argumenter for å ha elever på vennelisten er at jeg har skjermet det mest personlige - statusfeltet, veggmeldinger og bilder der jeg blir tagget. Resten er stort sett sånt som du kan finne hvis du googler meg, siden jeg blogger aktivt om litt av hvert. Og dette er en arena der barna trenger både rollemodeller og veiledning. Facebook gir sosial trening og øver kommunikasjonsevnene, elevene blir flinkere til å skrive og modigere i å publisere ved å få støtte fra pålitelige voksne. Forsvinner vi "pålitelige", står bare de råtne staurene igjen. Og som musikklærer har jeg kost meg med to modige gutter som i går la ut hjemmelaget musikkvideoer... Har til og med meldt meg inn i fanclub-gruppen. :)

Jeg har forresten foreldre på vennelisten min også, tror det står tre eller fire foreldre til åttendetrinnselever der... Enda et dillemma?

Jeg synes ikke det er så enkelt som å si "slett alle". Men jeg vil gjerne høre hva du synes...

Digitalt rebusløp

2009-08-29T08:59:00.002+02:00

På Rådalslien skole hadde vi digitalt rebusløp i første skoleuke. Dette var en av 10 poster som skulle gi elevene en smakebit av fag og arbeidsmåter, og motivere for aktiv læring i de ulike fagene.

Min post var IKT, og jeg ville lage et digitalt rebusløp for elevene. Målet var å gi dem et lite innblikk i hvordan de kan finne informasjon på ulike nettkanaler, med hovedvekt på det som kalles sosiale medier / web 2.0 - altså brukerstyrte nettsider uten ansatte journalister, skribenter eller forfattere.

Rebusløpet mitt besto av åtte poster, og lå som en test i It's learning. På hvert spørsmål var det en link som elevene måtte følge for å finne svar på det jeg spurte om. Testen var selvrettende ved at jeg hadde brukt testverktøyet "Fyll inn blank".

Finn et løsningsord som ligger på skolens hjemmeside, under 8. trinn.
Sjekk epost-kontoen din her på skolen, der ligger det også en ledetråd til deg.
På bloggen til Hjorthen ligger det en ledetråd (takk for hjelpen!)
På Flickr ligger det en ledetråd i et bilde som du finner ved å søke på "Rådalslien skole". Takk til Esquil for det fantastiske bildet! (Flickr har forsinkelse på søkebasen sin, du må kanskje vente inntil 12 timer elns før søkeordet virker)
Kristine var så vennlig å kvitre en melding på Twitter. Noen av elevene hadde problemer med å finne meldingen med løsningsordet, så dette må vi trene mer på.
Bruk Wikipedia for å finne ut hvilken amerikansk delstat byen Boise ligger i. Her merket jeg at mange elever har gode søkevaner i Google, men ikke var vant til å bruke Wikipedia. De søkte nemlig på strenger av typen "amerikans delstat byen Boise", mens wiki fungerer best ved å treffe nøyaktig artikkelnavn - altså "Boise".
På Youtube søker du på "pappa leker med modelltog", og finn navnet på jenta i filmen. Filmen er forøvrig av ungene mine - jeg måtte være sikker på at filmen med ledetråden ikke ble fjernet midt under rebusløpet...
Bruk skolebibliotekets søkebase for å finne navnet på forfatteren av en bestemt bok. Det var nemlig et ønske fra vår glimrende bibliotekar at elevene ble vant til å bruke bibliotekstjenester på nettet. Og da søkesiden forsvant midt under rebusløpet pga serverproblemer, måtte elevene drive problemløsning. Noen brukte Google med navn på boken, andre fant Bergen offentlige bibliotek via Google og søkte der. :)

Alt i alt var det spennende å jobbe på denne måten, og elevene var flinke til å finne frem til informasjon på denne måten.

Jeg lot med vilje være å sende elevene på Facebook. Jeg er skeptisk til at barn langt ned i barneskolealder identifiserer seg med fullt navn og bilde på nettet, og i tillegg melder seg inn i f.eks. en gruppe som bærer navn på skolen sin. Kombinert nettsøk vil da gi muligheten til å finne ut navn på en elev på en skole, hvordan eleven ser ut, når eleven er ferdig på skolen, hvor eleven bor (etternavnsøk i tlf.no), hva foreldrene heter og hvor de jobber (googlesøk på foreldres navn). Jeg ser for meg en "bad guy" som henvender seg direkte til en elev og sier "Hei NN, jeg jobber sammen med pappa NN på XX, og han ba meg hente deg i dag fordi..."

Ferieslutt - Oldenburg-dekalogen

2009-08-12T22:00:00.004+02:00

Ferien er over, i dag var første dag på ny skole. Jeg fikk høre min rektor fortelle Bergens samlede rektor- og barnehagestyrergruppe om Oldenburg-dekalogen. Jeg tenkte at jeg også skulle gjøre disse ti tesene bedre kjent.

En slags bakgrunnshistorie: Tyskland gjorde det dårlig på PISA-testene, og bestemte seg for å finne ut hvordan de kunne bli bedre på skole. De sendte ut sine forskere for å finne skoler og klassrom der det foregikk god læring, og fant en del fellesnevnere for den gode skole. De er samlet i Oldenburg-dekalogen. Du kan lese hele på dansk her, men jeg gir deg også et lite utdrag på norsk.

Læreren gir ved undervisningens start et kort overblikk over forløpet og over elevoppgavene.
Den ekte læringstid er den anvendte "nettotid", hvor elevene er i gang med å løse oppgaver.
I undervisningen er elevene aktive og arbeider med "saken". De lar seg ikke distrahere, og læreren forstyrrer ikke elevene (!).
God timing i undervisningen, slik at avslutning føles som en avslutning og ikke som et brudd.
Alle elever - både faglig sterke og svake - tilbys faglig stoff på relevant nivå.

Les mer på linken over. Ikke nødvendigvis for å lære masse nytt - men for å bli tryggere på det gode du gjør.

I morgen har jeg planer om å blogge om Peter Senges teori om organisasjonsutvikling (de fem disipliner). For den får jeg lære om på planleggingsdagen i morgen... :)

Ha en god skolestart!

En tirsdag med leksebøkene

2009-06-22T22:00:00.003+02:00

Det er tirsdag ettermiddag, og du slapper av med kaffekoppen og tenker at uken er godt i gang. Elevene har skjønt hva de skal gjøre denne uken, og du har hatt noen gode timer med forklaringer og oppgaveløsning så langt. Bra uke, tenker du.

Samtidig sitter Morten i klassen din med leksene sine. Han tygger på blyanten, ser ut av vinduet og hører på iPoden sin. Geir synes skolen er vanskelig. Han skjønner ikke lekseoppgaven, like lite som han skjønte instruksjonen på skolen. Etter et par timer gir han opp og går ut for å spille fotball.

På fotballbanen møter han klassekameratene. Kalle var nesten ferdig med leksene da det ringte ut, og gjorde unna resten på ti minutter før middag. Så langt har ikke Kalle lært noe nytt, og han synes skolen er kjedelig.

Thomas er ikke på fotballbanen denne kvelden. Han sitter hjemme og jobber. Han tenker på det vanskelige som læreren fortalte på skolen i dag, og vil gjerne prøve å forstå det. Men pappa jobber kveldsvakt, og mamma følger med på noe på TV. Lars prøver på egen hånd, og gir seg ikke før han tror han har fått det til. -Håper jeg ikke får så mange feil denne gangen, tenker Lars før han legger seg.

Onsdag brukes nesten halvparten av skoletiden på å gjennomgå det elevene hadde i lekse, og leksen til neste dag. Resten brukes til læring. Etter at elevene har gått hjem, setter du deg ned og begynner på neste ukes lekseplan.

* * *

Lekser øker de sosiale forskjellene, var en nyhetsoverskrift i vinter. Det er jo ikke så rart, siden de sterkeste elevene lærer uansett - mens de svake har problemer uansett...

Som jeg har sagt før...

2009-06-18T22:57:00.004+02:00

Lærere gjentar seg selv ganske ofte, og nå gjentar jeg det forrige tipset mitt: La elevene tegne giraffer, scann dem og last dem opp til onemilliongiraffes.com.

Grunnen til at jeg gjentar dette tipset er at elevene mine har blitt hektet på dette de siste dagene. Nå tegner de giraffer dagen lang (nesten), og selv lekseleie gutter tar med seg den søte tegningen sin hjem for å gjøre den helt ferdig. Flere av elevene mine (3.-4. trinn) kan nå betjene scanneren og laste opp bildene på egen hånd, så de går til og fra datarommet med små bunker med girafftegninger.

Elevene på mellomtrinnet har også blitt nysgjerrige på dette, og har lyst til å laste opp sine egne tegninger. Jeg ber dem ta med tegninger, og lover dem assistanse av de yngre elevene for å få tegningene ut på nettsiden. Plutselig er hele skolen opptatt av en "web 2.0-dugnad" for å dele kunstverk på nettet. Kjempemoro!

Ola Helland har til nå fått drøyt 2.500 tegninger fra mange land. På slutten av skoledagen i dag dukket plutselig en Nemi-girafftegning opp, og vi satt på datarommet og lurte på om den kunne være tegnet av Lise Myhre. Kveldens oppslag på bt.no bekrefter at tegningen er ekte. Dette blir moro å fortelle elevene i morgen!

Gå derfor ut og tegn giraffer! (Jeg har lastet opp to...)

Tegn en million giraffer!

2009-06-16T22:40:00.003+02:00

Ole Helland er en ung mann i Stavanger som samler på girafftegninger. Innen 2011 skal han prøve å samle en million av dem, på nettsiden onemilliongiraffes.com. Jeg har lastet opp en tegning, den ser sånn ut:

Elevene mine har også tegnet, og vi har koblet til scanneren på datarommet slik at de kan lære å scanne og laste opp tegningene sine. For mange av dem var det første gang de tok noe der har laget selv og la det ut på nettet. Morsomt!

Jeg har tegnet en giraff til, den skal jeg scanne i morgen. :)

Ps. Det er kun "håndteginger" (ikke data) som er lov.

Om å se ting fra den andre siden

2009-06-15T23:44:00.002+02:00

For to måneder siden formulerte jeg noe jeg kalte "lærerens problemer". Der er det en setning med følgende innhold:

Elevene mine forstyrrer meg i undervisningen min

I dag har jeg vært på planleggingsdag på min nye skole, der ga rektor oss mange kjennetegn på hva som var god skole. Ett av dem var dette:

Læreren forstyrrer ikke elevene i deres læring

Sånn kan det se ut - fra den andre siden. :)

Test elevene i tastaturfart!

2009-06-06T00:00:00.002+02:00

Jeg hadde maskinskriving valgfag på ungdomsskolen, og har flere ganger fått spørsmål om jeg skriver med touch-metoden. Jeg gjør nok ikke det, men jeg skriver med ni fingre. Bruker alle unntatt høyre tommel, og det går ganske fort og blir som oftest rett.

95 Ord

Speed test

Statistikk i matematikk

2009-06-05T23:08:00.002+02:00

Jeg er ingen tilhenger av overdreven bruk av mattebok. Skal elevene jobbe med kjøp og salg, bør de besøke en butikk - eller i hvert fall lage en god kopi i klasserommet. Lekepenger og prislapper hører til. Skal elevene måle, er det tåpelig å måle lengden på linjestykker i boka. Lag fuglekasser, tegn kart eller mål lengden på fiskefangsten - hva som helst, bare elevene får måle virkelige ting.

Og når elevene skal lære om statistikk, bør de få telle noe som er relevant. Jeg valgte trafikktelling som metode for mine elever. Vi dro til nærmeste store veikryss og talte biler i en time i morgenrushet.

Elevene var fordelt på fire ulike tellestasjoner, og hver gruppe fylte ut tre skjema. Et skjema for kjøretøytype (Biler - Busser - Lastebilerl/Trailere - Moped/MC/ATV), et for hvilket bilmerke personbilene var (de tre mest solgte i Norge er Volkswagen, Toyota og Opel), og et for antall personer i hver personbil. Elevene var ivrige og holdt ut hele telletimen. Noen grupper kom litt seint i gang, derfor måtte vi gange opp med f.eks. 1,5 på skjemaene som bare hadde talt i 40 minutter.

Skjemaene ble samlet inn og sortert, og vi hadde en god jobbeøkt der elevene la sammen antall tellestreker fra hver tellestasjon. Siden telleskjemaene var laget for enkel opptelling var det nokså uproblematisk å legge sammen de mange hundre tellestrekene. Fem streker i hver rute x fem ruter på hver linje = 25 streker pr linje. Vi ganget med tidsfaktor (50 minutters telling ga tidsfaktor 1,2, elevene brukte kalkulator til utregningen) og la tabellene inn i regnearkprogram på PC. Der fikk de teste noen enkle funksjoner - autosummer og søylediagram.

Mine elever på 3. og 4. trinn kom ikke lengre i sin analyse enn dette, av ulike årsaker. Litt eldre elever kan regne om til prosent, lage sektordiagram, telle flere bilmerker osv. Slike rapporter kan være et godt utgangspunkt for et leserbrev til lokalavisen eller en rapport til Vegvesenet eller samferdselsetaten i kommunen.

Etter en undersøkelse av trafikkmønsteret kan det være elevene kommer opp med nye spørsmål. En av mine elever var sikker på at det var flere Mercedes enn Opel som passerte tellestasjonen hans, dette kan være interessant å undersøke. Er trafikken like stor hver ukedag? Kanskje ulike klasser kan telle en dag hver? Og hvilket kvarter i løpet av morgenen er det mest trafikk? Samarbeid med SFO for å få telling fra tidlig om morgenen.

Mens vi hadde vår trafikktelling, sto Statens Vegvesen med sin egen tellestasjon 50 meter unna. Artig...

Du kan lese rapporten til mine elever på skolens hjemmeside, og se bilder og diagrammer her.

Gymsalens forbannelse

2009-06-03T23:12:00.002+02:00

Gymsalene i landet vårt er en av årsakene til at vi har overvektige og passive ungdommer i dag.

Foto: "Storfjorden" på Flickr

Tenk tilbake på en typisk gymtime på barne- eller ungdomsskolen.

Jeg tipper at du tenker på en innegym-time, i en stor eller liten gymsal. Aktiviteten krever mange deltagere, og gjerne spesielt utstyr - køller, baller, mål, nett, stativ osv. Og aktiviteten er styrt av en lærer / dommer.

Opp med en hånd hvis du har deltatt på noe lignende det siste året...

Og opp med en hånd hvis du har nøkkel til en gymsal.

Tenkte meg det...

Hvorfor må gymtimer finne sted innendørs? Se på følgende kompetansemål i kroppsøving for 4. trinn:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar
vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen
vere trygg i vatn og vere symjedyktig
bruke småreiskapar og apparat
bruke ball i leikar og nokre ballspel
utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler
vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar
bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det
lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet
bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen
samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel
ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane
vise evne til samhandling i ulike aktivitetar
fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar
setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar
forklare kva personleg hygiene har å seie
følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

De grønne målene er mål som ikke kan gjøres i gymsal, de blå er mål som ikke nødvendigvis må gjøres i gymsal, og de gule er mål som må gjøres i gymsal. Derfor er min oppfordring til kommunepolitikerne klar: La svømmehallen beholde vannet sitt, og steng gymsalen i stedet!

Og hva er sammenhengen mellom gymsalen og de overvektige og passive ungdommene? Jo, de har ikke vent seg til naturlig bevegelse i tilgjengelig naturmiljø. Når hallene er stengt eller reservert i helgene og på kveldstid, blir det mer fristende å sitte hjemme foran skjermen.

Mine elever har gått i skogen og klatret i fjellet i dag. På fredag skal vi klatre mer, muligens med sikringstau. For noen uker siden bygde vi demninger og broer i bekken, vi har også hatt hinderløype på Torgalmenningen og "Buskebingo" rundt på skoleområdet. I en engelsktime spilte vi fotball med engelskspråklig kommunikasjon, i en mattetime målte vi antall skritt til leirplassen vår. Alle disse bevegelsesaktivitetene er viktigere for barn enn å lære regler og teknikker i ulike idretter, i et syntetisk innemiljø - i gymsalen.

Praktpedagog: Frode Skjold

2009-06-02T14:24:00.004+02:00

Jeg har vært på kurs i dag, med tema Nysgjerrigper-metoden. "Hvordan forske sammen med barn" var tittelen, og kursholder heter Frode Skjold. Han formidlet flott elev- og læringssyn, med ungenes undring og drivkraft som utgangspunkt. Et eksempel:

En elev kommer på skolen en dag og sier "Du, hvorfor flyter egentlig båter?". Læreren kunne svart "det er litt vanskelig, det skal du få lære i femte, fordi det er litt vanskelig fysikk". Eller "du kan slå opp i denne boken på side…". Men en Nysgjerrigper-lærer vender spørsmålet til klassen: "Hva tror dere?"

En av elevene foreslår at det er froskemenn som holder båtene oppe. Læreren skriver svaret på tavlen, avviser ingenting. Kontakter et dykkefirma for å høre, går ned til fjorden for å se - lar elevene selv få undersøke videre hva som er årsaken.

Frode Skjold er en praktpedagog, takk for flott kurs!

Les mer på

Trenger du ny jobb og nye utfordringer?

2009-05-30T07:05:00.005+02:00

Den nystartede Bjørgvin Montessoriskole har fem ledige lærerstillinger fra august. Hvis du liker skoleformen jeg skriver om her på bloggen, kan det være du vil like Montessoripedagogikk også. Les mer om Montessoripedagogikk her, og sjekk stillingsannonsene her.

Mat i grøftekanten

2009-05-29T23:19:00.003+02:00

Det er mye grønt som spirer frem nå som kan spises. Her får du noen tips til en utetime.

Kok te på bjørke- eller granskudd, knus skuddene mellom to steiner før du koker dem til vannet får smak.
Kok suppe på brennesler. Plukk løs bladene med en plastpose som hanske, og kok til du får svart suppe. Søk etter oppskrift på nettet, tror det er fare for at du ikke får kjelen rein igjen. Og så kan du slenge oppi noen andre grønnsaker også.
Plukk løvetannknopper og rist dem i stekepannen i smeltet smør - serveres med brød.
Smak på løvetannblader, løvetannblomst, hanefot (skvalderkål), surblad, surstilk og granskudd.
Lag en salat med halvparten kjøpte ingredienser og halvparten etter egen smak. Kanskje finner du ramsløk eller gressløk, i tillegg til vekstene i punktet over. Elevene kan mikse sin egen blanding. Løvetann og hanefot smaker litt stramt, men passer fint sammen med isbergsalat eller kinakål. De smaker bedre enn rukola, og er helt gratis!
Til slutt kan jo elevene smake på noen maur? Hvis de ikke klarer å putte hele insektet i munnen, kan de skvise mauren mellom fingrene og stikke tunga bortpå fingeren etterpå. Eller stikke en pinne ned i maurtua og sleike på den etterpå.

Da gjenstår det vel bare å si - god apetitt!

Praktpedagog: Elisabeth Hoff

2009-05-29T14:23:00.003+02:00

I går møtte jeg en Praktpedagog. Hun heter Elisabeth Hoff, er kunsthåndverker og jobber som formidler på Barnas Hus.

Elevene mine var på bytur for å være bydetektiver. I to timer var vi gjester hos Elisabeth, og hun fortalte om byggeteknikker og byutvikling, håndverksteknikker og husutsmykking. Elevene fikk tegne dørhåndtak og bygge modeller av hus med treklosser. Inn i sine historier flettet hun materialkunnskap, fossilfunn, glassblåsingsdetaljer og musikkhistorie - blant annet.

Med rolig stemme og få hjelpemidler (ingen digitale...) klarte hun å holde tråden og lede elevene gjennom en spennende læringsøkt, først inne på et gulvteppe og deretter ute i et byrom. Skulle ønske jeg hadde sånne evner...

Music Delta

2009-05-27T13:42:00.002+02:00

Grieg Music Education har laget et glimrende digitalt musikkverk for grunnskolen. Det er innbakt i læringsplattformen (f.eks. It's learning), og jeg tror det dekker alle kompetansemål i musikkfaget bortsett fra sang, musisering og dans.

Jeg har vært på kurs i Music Delta i dag, og laget en liten "komposisjon". Om jeg har komponert denne musikken er vel litt tvilsomt, siden den er komponert av bl.a. Mozart tidligere. Men jeg har i alle fall satt sammen de ulike delene slik jeg ville ha det.

Har du lyst til å høre strykerne til Mozart møte Beatles sine trommer, Chuck Berry og Led Zeppelin sine bassister, Rolling Stones og The Police sine gitarister og tradisjonell norsk hardingfele?

Her er mitt musikkstykke! (1 min 11 sek)

Møt Gilbert, dine elevers nye engelsklærer

2009-05-27T11:31:00.003+02:00

Gilbert er et digitalt læreverk i engelsk fra kunnskap.no. Verket består av to deler, hver har 40 lessons og hver lesson har mellom sju og 12 oppgaver. Oppgavene er lytteeksempler, lesetekster, klikkeoppgaver, finne par, skrive inn rett ord osv. Og programmet er gratis å prøve, i fullversjon - du må bare oppgi navn, epost osv før du får tilgang. Her finner du demoversjonen!

Forlaget sier at læreverket passer til "unge tenåringer", men jeg tror ikke det er noe problem å bruke dette helt ned til 3.-4. trinn. Tilgangen er ikke gratis, det koster ca. 120 kroner pr elev pr år (tror jeg det var). Siden dette kan erstatte de tradisjonelle lærebøkene, synes jeg ikke den prisen er for høy. Tenk så praktisk at elevene får med seg "lærerstemmen" hjem, og kan høre leseleksen så mange ganger som de trenger før de skal lese den selv. Når de gjør oppgaver, får de umiddelbart svar om hva som er rett og feil, og kan prøve en gang til.

Buskebingo

2009-05-27T10:03:00.002+02:00

Etter et langt og tungt innlegg på mandag hadde jeg hviledag i går. I dag får du to "lette" tips, og ett hver skoledag frem til sommerferien.

Elevene mine skal på plantejakt i en naturfagstime denne uken. Da får de et bingoskjema hver, og en plastpose. Så skal de løpe rundt på skoleområdet og finne planter. Jeg har laget liste over 16 vanlige planter som finnes på området, og funnet illustrasjoner av dem (Google bildesøk). Elevene skal finne alle plantene og legge dem opp i rett rute for meg, så har de bingo.

Som en kuriositet har jeg skrevet opp firkløver. Jeg fant nemlig et sted i skolegården der det var ganske tett med firkløvere. Da får de også servert historien om lykkeplanten. Brennesle står også på bingobrettet, så elevene må finne en måte å plukke dem uten å brenne seg. Brennesle er en nytteplante som er sunn å spise og verdifull som gjødsel (legges i en bøtte med vann et par dager). I tillegg er den levested for larvene til neslesommerfuglen.

De 16 plantene jeg fant i skolegården vår er: Selje, bjørk, brennesle, gran, bøk, or, bringebær, bregne, lønn, løvetann, firkløver, furu, rogn, rips, rhododendron og osp. Jeg kunne selvsagt laget en liste over planter i uteskoleskogen vår, eller langs en sti gjennom skogen. Bingoprinsippet kan også brukes på en busstur, det står mange løvtrær langs veiene.

Ps. Etterpå må de selvsagt legge planterestene i komposten og plastposen i plastbosset.

Hva skal vi gjøre med de "flinke" elevene?

2009-05-25T22:00:00.002+02:00

Bakgrunnen for dette blogginnlegget:

Artikkel fra TV2 om Bjørn (12) som tar matematikk fra videregående
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sine glimt fra den kommende stortingsmeldingen
Espen "Tversover" Andersen, ansatt ved BI, sine betraktninger om "elever som er flinkere enn læreren" på egen blogg og i Aftenposten
Hadia Tajik (Oslo AP) sin kronikk i Dagbladet om de flinke elevene

Etter å ha lest og diskutert litt rundt omkring på nettet om hva de flinke elevene skal gjøre når de er ferdig med "pensum", har jeg bestemt meg for å skrive et blogginnlegg om hva jeg mener om saken. Det er ikke så lett å diskutere på Twitter eller i kommentarfeltene på blogger og avisartikler. På min egen blogg får jeg tid til å tenke ferdig, og forhåpentligvis komme frem til noe fornuftig. Jeg setter pris på innspill, også uenighet, i kommentarfeltet.

Jeg er allmennlærerutdannet og har jobbet i skolen i ni år. Jobber nå i et klasserom der elevene ikke lærer det samme hele tiden, ikke jobber like fort og ikke er like motiverte. Jeg vet lite om hvordan det er i andre klasserom, så jeg uttaler meg bare om mitt. Når elevene er så ulike, må jeg legge opp til læring på en annen måte enn den tradisjonelle.

Tradisjonell skole handler om de seks ett-tallene. "Jeg har 1 klasse i 1 time i 1 fag. De er født i løpet av 1 år og snakker 1 om gangen, og det er 1 lærer tilstede i klasserommet. "Min største utfordring er å komme gjennom pensum i løpet av skoleåret, uten at elevene bruker opp tiden på utenomsnakk", tenker kanskje læreren.

For tre år siden ble Kunnskapsløftet innført. Det gamle begrepet "pensum" forsvant, og inn kom "kompetansemål". I alle fag er det nå kompetansemål for hva elevene skal kunne i løpet av 2., 4., 7. og 10. trinn. Disse kan du finne på Utdanningsdirektoratets nettsider. Jeg bruker dette som argument for å slippe å telle hvor mange timer elevene har i hvert fag hver uke. Det er totalt irrelevant at de har hatt nok matte og norsk, hvis de ikke har nådd alle målene. Og ofte jobber vi tverrfaglig, f.eks. med matte og naturfag i uteskole. Mange av kompetansemålene henger så mye sammen at det er helt naturlig å jobbe mot dem samtidig, for eksempel om symmetri i matematikk og kunst & håndverk, om måling av desiliter og gram i matematikk og mat & helse (matlaging), eller om måling av temperatur og nedbør i matematikk og naturfag.

Likhetsprinsippet står ikke for fall i norsk skole i 2009, men det må nok tydeliggjøres hva som skal være likt. Alle må ikke lære det samme hele tiden, det vil være negativt for både de sterke og de svake elevene. Læreren skal gi alle elevene nok utfordringer hver dag, dette heter "lik rett til tilpasset opplæring". Men elevene er så ulike at en "lik" skole vil være et overgrep mot omtrent samtlige elever.

Min innfallsvinkel til diskusjonen om de "flinke" elevene (altså de som er flinke i ett fag) er: Hva er vitsen med at de blir ferdig med 10. trinnsmatematikk i syvende trinn? Hvorfor skal de ta fag fra vg. på ungdomsskolen, hva skal de gjøre på videregående da? Skal vi la elever få fullføre trettenårig skole på kortere tid hvis de er "smarte" (altså flinke i ett fag)? Samfunnsøkonomene vil påpeke at det vil lønne seg å få folk ut i arbeid så fort som mulig, noen må jo betale skatt slik at staten kan betale ut pensjon. Men kan et "geni" på 16 år nok til å "ta artium"? Det er få elever som ligger like langt fremme i alle fag, og i tillegg har så mye sosial kompetanse (begrep fra Kunnskapsløftet-06) og modenhet at de kan diskutere i samfunnsfagstimene, drøfte i norsktimene, ressonnere i fysikktimene og reflektere i RLE-timene - dette er sånt som ofte kommer med alderen.

Selv var jeg ganske brukbar i matematikk på ungdomsskolen, kanskje flinkest i klassen. Klarte oppgavene som ville gitt karakteren S (beste karakter) på muntlig eksamen i matte osv. I mattetimene var jeg ofte tidlig ferdig med mine oppgaver, og jeg brukte tiden til å hjelpe andre elever. Dette ga meg en ny refleksjon over kunnskapen min, og jeg fikk også trening i å "lære bort" det jeg hadde lært. "Å undervise er å lære to ganger." - Joseph Joubert. Det ville aldri vært aktuelt for meg å ta videregående matematikk allerede på ungdomsskolen, men jeg satte pris på å få noen vanskelige oppgaver å strekke meg etter av og til.

Altså: Det er noen som er flinke i ett eller noen få fag, og det er noen som er flinke i alle fag - og samtidig modne og reflekterte. Disse to gruppene trenger ulik skolegang.

Om elever som er flinke i alle fag skal få hoppe over skoleår, er jeg litt usikker på. Det kommer an på om de vil være i stand til å fullføre 13-årig skole kortere tid, det ville vært dumt om de skulle gå på en smell i tenårene fordi de ikke takler forventningspresset som automatisk blir lagt på dem når de får hoppe over et klassetrinn. Vet ikke om det finnes forskning på dette, eller om det er noen som har erfaringer?

Min løsning på "de flinkes problem" er det samme som løsningen på "de svakes problem", nemlig tilpasset opplæring. Elevgruppene må være så små og skoledagen så fleksibel at lærerne kan gi elevene individuelt tilpassede oppgaver. Alle barn i samme klasse kan ikke lære det samme til samme tid, og heller ikke på samme måte. Flere privatskoler driver etter dette prinsippet, blant annet Montesorri-skoler. Det finnes også en organisasjon som heter Forum Ny Skole som deler dette læringssynet. Jeg har jobbet på Apeltun skole i Bergen, som har som visjon at "Vi vil se stjerner". Personalet ved Apeltun skole tror at hvert barn er en stjerne som kan skinne på omgivelsene, og at alle har sine sterke sider som de skal få utvikle, vise frem og være stolte av. Skolen jobber etter Howard Gardners syn på de syv intelligensene. Apeltun skole viser at dette er mulig innenfor rammene av den offentlige skolen og Kunnskapsløftet.

Hva er målet med utdannelsessystemet vårt? Skal vi la slike racere som Bjørn på 12 år få gjøre ferdig matematikkpensumet for videregående skole i år? Hvorfor det?? Hva skal han gjøre i matematikktimene de neste seks årene da? Eller er målet at han skal fullføre hele "artium" før han går ut niende? Er han like skarp i alle fag i så fall, klarer han å skrive tolkninger, essays og kronikker som krever 18-åringers refleksjon? Har han det ordforrådet som kreves for engelsk, tysk og fransk på "2. og 3. gym"? Og stjeler vi ikke verdifulle barndomsår fra barn som begynner å studere i en alder av 17 år? "Barndommens rikdom er som en kilde vi øser fra hele livet" - Thøger Larsen. Jeg er altså mest opptatt av å fylle barndommen og skolegangen med meningsfylt læring, i stedet for å effektivisere og forkorte denne tiden.

Når siste skolereform innførte kompetansemål i stedet for pensum, burde vi flytte fokuset bort fra antall timer pr fag og hvilke kompetansemål som hører til hvilket trinn. Elevene bør få gå videre til neste nivå når de har fullført det de skal på ett nivå i et fag eller et fagområde. Sånn fungerer tilpasset opplæring i enkelte klasserom i dag, jeg har selv praktisert det i mitt klasserom i vår. Om noen elever trenger åtte år på å fullføre grunnskolen, så er jo det fint. Kanskje noen trenger 11 også, og det bør det også være åpning for. Og tenk om høstferie og vinterferie kunne vært brukt til å gi de langsomme elevene en annerledes skoleuke, gjerne med praktisk vinkling og spennende innhold - elevbedrift, gårdsdrift, historisk uke, mini-leirskole, idrettsleir osv, men hele tiden med konkrete læringsmål innen basisfagene. Det hadde vært tilpasset opplæring det…

Hvis du leter nøye, finner du sikkert selvmotsigelser i det jeg har skrevet her. Jeg har klippet litt fra ulike steder jeg har skrevet om dette temaet, og har ikke konkludert endelig. Debatten er en del av beslutningsprosessen, og standpunkter er aldri endelige. Innspill i kommentarfeltet blir verdsatt.

Historien om mauren

2009-05-24T00:45:00.007+02:00

Fikk denne historien av en kollega, og synes den har såpass mange poeng om organisasjonskultur at jeg vil dele den her... Har hentet ut tektsen og bildene fra en presentasjonsfil, for at du skal få lest den raskere - her kan du laste ned powerpoint-filen (ca 1 MB)

Det var en gang en maur.

Den gikk til jobben tidlig hver morgen for å arbeide.

Mauren var flittig og likte jobben sin.

Lederen, løven, ble overrasket da han fikk se at mauren var effektiv uten noen over seg som ledet arbeidet.

Han tenkte, om mauren er så effektiv uten arbeidsledelse, så bør mauren være ennå mer effektiv med noen til å lede arbeidet.

Løven ansatte Kakkerlakken som hadde lederutdanning og var kjent for sine grundige rapporter.

Kakkerlakkens første oppdrag var å lage et arbeidsskjema.

Han behøvde også en sekretær for å føre skjemaet…

... så han ansatte en edderkopp for å holde rede på arkivet og svare på telefoner.

Løven var begeistret over de rapporter som kakkerlakken skrev, og ba ham om å lage diagrammer over produksjonen og analysere utviklingen. Disse dokumentene kunne Løven vise sjefen sin.

Kakkerlakken var tvunget til å kjøpe en pc...

...og ansatte flua som ansvarlig for IT-avdelingen.

Mauren, som tidligere var en glad og produktiv arbeidstaker, hatet sin nye jobb, han var jo tvunget til å gå på ulike kurs og beskrive sitt arbeide i ulike rapporter og registrere alle avvik…!

Løven syntes det var på høy tid å ansette en sjef til enheten der Mauren jobbet.

Sjefsstillingen ga han til kleggen, hvis første innsats var å kjøpe en fin matte og en ergonomisk arbeidsstol til kontoret.

Den nye sjefen, Kleggen, behøvde naturligvis også en pc, og en personlig assistent for å kunne framstille en plan for å optimalisere arbeidet og budsjettet…

Enheten der Mauren jobbet var ikke lengre en trivelig arbeidsplass, alle var irriterte og urolige for sin framtid...

Da foreslo Kleggen til Løven at man burde foreta en arbeidsmiljøkartlegging.

Det framkom at Maurens enhet hadde høyere kostnader og produktiviteten hadde minsket.

Da ansatte Løven Uglen, en velrenomert konsulent som skulle foreta en undersøkelse og komme med forslag til forandringer.

Ugla gransket virksomheten i tre måneder og fikk fram en gigantisk rapport hvor resultatet viste at :

“ Det er for mange ansatte...”

Gjett hvem Løven avskjediget først?

Naturligvis Mauren, da rapporten viste at han led av “mangel på motivasjon og hadde en negativ instilling”.

Obs! Figurene i denne historien er fiktive og har ingen sammenheng med virkelige personer på din arbeidsplass. Eventuelle likheter er helt tilfeldige...

Youtube i undervisningen

2009-05-21T21:29:00.004+02:00

Her er noen YouTube-filmer du kan bruke i skolesammenheng. Lag en konto på Youtube og legg til i Favoritter, hvis du ikke allerede har begynt med det. Googlekonto kan benyttes. Legg gjerne igjen dine egne tips i kommentarfeltet.

Danny MacAskill - Inspired Bicycling. Se de råeste sykkeltriksene!

Validation. Søt kortfilm (16 min) om å smile og gjøre dagen bedre for dine omgivelser.

For the birds. En Pixar-animasjon som oppsummerer alle mobbestrategier som brukes i skolen hver dag...

Susan Boyle - fra Britains Got Talent 2009. "Embedding disabled by request", derfor bare link.

Og to for deg som er lærer også:

Sir Ken Robinson: Do schools kill creativity?

Michael Wesch - Web 2.0. Årets professor 2008 i USA, deltager på It's learnings brukerkonferanse 2009, har laget en film om de nye mediene:

Den nye nasjonalsangen

2009-05-19T12:22:00.003+02:00

Jeg pleier å spille disse grepene på gitaren når jeg synger Fairytale. Aner ikke om det er de offisielle akkordene, men det låter noenlunde riktig i hvert fall.

Intro og mellomspill:

Dm Gm Am Dm Am Dm

| | | | | | | | | | | | | | | |

Vers og refreng:

Dm Gm Bb A

| | | | | | | | | | | | | | | |

Da er det vel bare å gaule i vei?

(Riffet begynner i 1. bånd på 1. streng, eller på 13. bånd hvis du har stålstrenger/el-gitar)

Å veie - stein eller papir?

2009-05-18T23:15:00.000+02:00

Her nisseblogger jeg i fire år, og med en gang jeg begynner å skrive noe seriøst blir jeg oppdaget av Sonitus... Merkelig! Men hyggelig, for all del... Dagens tips er om vekt, velkommen tilbake i morgen!

Mattebøkene for 3. og 4. trinn inneholder flere kapitler om mål og vekt. Hvorfor skal elevene sitte og måle rette linjer i boka si, og lese av tegnede vekter? Kom igjen, ut av klasserommet!

Vi gikk på Uteskole i dag, som vi gjør omtrent en dag i uken. Vi gikk til en leirplass der vi har vært før, for der har elevene funnet et hull fullt av steiner. Dvs det er jo ikke et hull, men det blir det når de tar ut steinene. Sånt liker unger å holde på med...

Siden vi jobber med vekt for tiden, fikk de i oppgave å sortere steinene fra lettest til tyngst og legge dem på rekke langs en tømmerstokk. De satte i gang og brukte først øyemålet. Etter noen minutter fikk de noen planker av meg som de kunne lage balansevekt (godt navn!) med. De la planken over stokken og la en stein på hver side, og fant ut hvilken som var tyngst. To elever gikk hele tiden langs steinrekken og sjekket at steinene lå i riktig rekkefølge der, mens resten kom bærende på steiner som de "gjettet" inn på rett plass. Det ble en god arbeidsøkt som trente øyemålet og veieferdigheten til elevene.

Nede i hullet dukket det opp en diger stein. Jeg tør ikke gjette på vekt, men den var så stor at jeg ikke klarte å få den opp med håndmakt. Da måtte vi være lure, og jeg fant ei granstamme som jeg brukte som vektstang. Ungene skjønte poenget, og hentet flere vektstenger. Noen fant korte, andre tynne, og noen kom med morkne stokker som knakk på første forsøk. Men til slutt (og ved hjelp av en gjerdestaur) fikk vi den digre steinen opp av hullet. Seier!

Timen ble avsluttet og hullet fylt igjen, men den store steinen fikk ligge oppå bakken som bevis på hva vi fikk til denne dagen. Lekse til i morgen er å skrive en matematikktekst om hva de trodde på forhånd, hva de lærte og hva de tok feil på. De skal også beskrive to fysikkprinsipper vi har brukt i dag, ett om likevekt og ett om vektstang.

Kanskje vi lager ei bismervekt i morgen?

Strategispillet Tribal Wars

2009-05-15T22:28:00.001+02:00

Dagens tips er hentet fra mitt innlegg på SFO-konferansen i regi av Nettverket for SFO i november 2008.

TribalWars er et gratis nettbasert (online) strategispill, norskspråklig, uten bevegelig grafikk og lyd - http://www.tribalwars.no/

Hva kan barna lære av dette?

Barna lærer forvaltning av ressurser, om verdien av å investere i riktig rekkefølge og bygge opp noe over tid
De får innpass i en systematisk verden med faste "priser" på bygninger og tropper, fast koordinatsystem og en overordnet klokke som bestemmer når bygging og produksjon er ferdig.
De får tilgang til et stammeforum og et postsystem der de kan sende meldinger til hverandre, diskutere temaer, inngå angrepsavtaler og forhandle om fred.
De blir trent i å tenke trygghet vs. risiko, angrep vs. forsvar, ranking vs. sikkerhet, poeng vs. tropper osv. - viktige vurderinger i et strategispill
De får innføring i problemstillinger knyttet til sikkerhet på internett: Hva er et godt brukernavn, hvorfor skal du ikke fortelle passordet ditt til noen, hva skal du aldri fortelle til noen du treffer på nettet osv.

Positive sider ved å spille nettspill

Nye venner, ny måte å bli kjent med personer på
Utvikler lederegenskaper og trener formuleringsevne
Trener hjernen i vurderinger og beslutninger, langsiktig strategi

Tegn på den usunne avhengigheten

Når spillverden blir viktigere enn den virkelige verden
Når rytmen i måltider, lekser, trening og søvn forskyves
Når barnet blir sinna, aggressiv eller innesluttet fordi han/hun ikke får spille
Når skuffelser i spillet blir like store (eller større) enn virkelige skuffelser

Hvordan sette grenser for barnet når det gjelder dataspill

Følg med på hva barnet gjør, sett av tid til å se på når barnet spiller
Les på barnevakten.no og andre nettsteder hva som skrives om ulike dataspill
Prøv spill selv, og vurder hvilke barn det eventuelt vil være bra for
Avtal hvor lenge barnet får spille hver dag
Avtal hva barnet må gjøre for å få spille (lekser, husarbeid, rydde rommet osv)
Ta kontakt med voksne med spillerfaring hvis du opplever negative situasjoner

Nettsikkerhet for barn - i dataspill eller på andre nettsider

Ikke oppgi navnet ditt
Ikke oppgi alderen din
Ikke oppgi kjønnet ditt
Ikke oppgi bostedet ditt
Ikke oppgi navn på skolen din

Kort om handlingsforløpet i Tribal Wars

(Barna får ikke denne "oppskriften", de må finne ut av ting selv)
Hver spiller starter med en liten landsby med noen få bygninger i lavt nivå. Det er ingen soldater der.
Landsbyen produserer tømmer, leire og jern. Ressurser produseres langsomt, siden bygningene er i lavt nivå.
Ressursene kan investeres i økt produksjon, økt forsvar (mur) eller i soldater.
Ressurser kan produseres i byen, men også plyndres fra nabobyer
Mange slutter å spille etter kort tid, da blir landsbyene forlatte (grå på kartet). De vil fortsette å vokse, men vil ikke produsere soldater.
Spillerne kan organisere seg gjennom å etablere eller bli med i en stamme. Stammer kan være slagkraftige enheter som forsvarer hvert medlem solidarisk, men kan også være løst sammensatte grupper som ikke har noe særlig stammelojalitet. Det kommer an på lederegenskapene til den som startet stammen.
Det finnes 12 ulike kampenheter, både fotsoldater (infanteri), ryttere (kavaleri) og maskiner (artilleri). Hver kampenhet har en fastsatt pris og en styrke i angrep og forsvar.
Du kan angripe byene rundt deg. Kampsystemet er et komplisert regnestykke der summen av dine angrep måles mot summen av motstanderens forsvar (inkludert mur).
Spillet inneholder ingen visualisering av angrepene, du får bare en rapport der du kan se hvor mange soldater av hvert slag som var med i slaget og hvordan resultatet ble (tapstall for begge sider).
Etter en måned eller to med oppbygging av byen, kan du lage et akademi. Der kan du utdanne en adelsmann, som kan angripe landsbyer i nærheten og senke lojaliteten. Når lojaliteten synker fra 100 til 0, overtar du den byen.
Det er ingen grenser for hvor mange byer du kan ha.
Rent praktisk er det satt opp en hindring for å sikre at ingen personer skal kontrollere flere spillerkontoer. Derfor er det ikke mulig for spillere på samme internett-tilkobling å angripe hverandre, angripe samme spiller eller sende ressurser til hverandre - når de er på samme tilkobling og i 24 timer etterpå. Det gjelder alle som spiller på skolens datamaskiner.
Spillere kan ha kontovakt, dvs passe på hverandres byer for kortere eller lengre tidsrom. Kontovakten kan bygge nye bygninger, produsere soldater og passe på hvis det kommer innkommende angrep.
Det går an å betale for en premium-konto, det koster ca 25 kr for en måned og gir noen fordeler - men ingen hemmelige våpen. Premiumkonto gir deg muligheten til å legge mer enn to bygninger i produksjonskø (fordel når du overtar nye byer, rask mur), større kart, markere andre spillere på kartet osv. Premium-konto gir ingen direkte fordeler i spillet, kun noen ekstra verktøy.

Ha tro på deg selv - og dine elever

2009-05-14T09:25:00.002+02:00

Jeg skal møte nye elever i august. Jeg har lyst til å begynne med å si at jeg vet noe om hver enkelt av dem, og at jeg skal fortelle dem 10 fakta om seg selv. Prøv det: Be elevene dine lukke øynene, og så leser du dette for dem:

Du er enestående.
Du er mer verdt enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evner til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.

Teksten kalles anti-janteloven, og er skrevet av Erling Førland.

Visit London

2009-05-13T21:19:00.004+02:00

Dagens tips er hentet fra en blogg jeg har laget for å bruke i engelskundervisningen. Temaet nå er Storbritania, USA og Australia (engelsk, 4. trinn), og læreboka er fryktelig statisk og kjedelig... Jeg satser på Youtube i stedet, og kombinerer med Google Earth og andre nettressurser.

Join me for a guided tour in London!

Big Ben strikes 12

The red double-decker buses

Her Majesty Queen Elizabeth II

A trip on the London Eye

Ord for uken - Maria Montessori

2009-05-12T22:18:00.003+02:00

Vi har for vane å kontrollere barn, men dette kan være direkte skadelig, fordi det kan føre til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår plikt overfor barnet er å hjelpe det til å mestre handlinger som naturen har ment det skal klare.

Maria Montessori, 1870-1952. Les mer om Montessori-pedagogikk på Wikipedia (kort) eller hos Norsk Montessoriforbund (lang)

Bonustips: Storyline

2009-05-12T00:29:00.003+02:00

Storyline er å flette sammen kunnskap og læring i et fantasispill.

Les mer om storyline på Høgskolen i Oslos hjemmesider.

(To tips i kveld - ett til hver dag ut skoleåret)

Alt du trenger å vite om pedagogikk

2009-05-11T23:11:00.006+02:00

Ett tips til god skole hver dag frem til sommerferien - velkommen tilbake!

Jeg har knapt åpnet pedagogikkbøkene mine siden jeg var ferdig utdannet våren 2000. Jeg åpnet dem vel ikke så ofte mens jeg gikk på lærerskolen heller, men det er en annen sak (se undertittelen på denne bloggen). I dag skal jeg skrive alt jeg husker fra ped-timene, men slapp av - det tar nok ikke så lang tid å lese det. Jeg kaller det for

Lærerens ped-pensum på tre minutter

Dewey var en smart fyr. Han sa "learning by doing", og det betyr at elevene må gjøre noe for å lære noe.

Kierkegaard var også en smart fyr. Han sa at hvis du skal lære noe bort, må du møte din elev ved dennes "kunnskaps grind", og derfra lede ham ut i et ukjent landskap. Tilpasset opplæring, altså.

Platon er en gammel smarting. Han sa at "påtvunget kunnskap blir aldri sjelens varige eie". Med det tror jeg han mente at hvis elever ikke vil lære noe, så kan ikke læreren gjøre noe heller.

En lærer skal være som et enzym, sa den danske pedagogen Steen Larsen. Enzymet starter en prosess i kroppen, og trekker seg tilbake når prosessen er i gang. På denne måten kan det samme enzymet starte andre prosesser seinere. (Fra boken "Enzymisk pedagogikk", som ikke engang var pensum - likevel den beste boken jeg leste på lærerskolen)

Hvis du gir en mann en fisk, har han mat en dag. Lærer du ham å fiske, har han mat resten av livet. Tror dette er kinesisk visdom, lurt er det i alle fall.

"Jeg hører - og glemmer. Jeg ser - og husker. Jeg gjør - og forstår." Vet ikke hvem som sa det, men det betyr også at elevene må gjøre noe for å lære - altså det samme som Dewey mente.

Å undervise barn er å vanne planter, ikke å fylle flasker. Litt det samme som Platon, at du kan ikke tvinge elevene til å ta imot kunnskap. Du kan bare stimulere til vekst ved å gi elevene det de trenger for å lære: Selvtillit, trygghet, trivsel, mestringsfølelse, lærelyst, nysgjerrighet osv.

MAKVIS skal være stikkord for hver læringsøkt. Motivere, Aktivisere, Konkretisere, Visualisere, Individualisere og Sosialisere.

Hvis du er ufaglært vikar: Dette er alt du trenger for å fungere i et klasserom.

Hvis du er lærerstudent: Dette er det du bør nevne på muntlig eksamen, da får du fra 2.5 og oppover (hva heter det nå egentlig?).

Og hvis du er lærer: Dette visste du selvfølgelig fra før, det er jo sånn du tenker når du planlegger timene dine. Er det ikke?

I morgen skal du få et tips til hvordan du kan undervise om England i engelsk uten å bruke læreboken. Alt du trenger er en PC og helst en projektor.

Dårlig vær, hva gjør vi da?

2009-05-08T14:20:00.002+02:00

Jeg har en time hver fredag som heter Naturfag + Bevegelse. I dag var det vått og kaldt ute, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Skulle gjerne tatt elevene med ut i skogen, klatret litt, løpt litt, krabbet litt rundt, funnet noen spennende planter eller insekter, sett på fugler og pratet om sammenhengene i naturen. Men i sånt "drittvær"? En tredjedel av elevene manglet regntøy, enda flere manglet støvler. Men vi gikk i skogen likevel...

Elevene merket fort at det regnet mindre inne i skogen enn ute på lysningene, så vi endte opp i en granskog der det rant en liten bekk. Første aktivitet ble dermed å prøve å hoppe over bekken, enten der det var smalt eller på et bredere parti. Dette koste de seg med i et par minutter, og så begynte de å bygge en bro over kløften som bekken hadde laget. De fant falne grantrær og lagde en ganske solid bro nede i bekken.

Jeg utfordret noen elever til å bygge demning midt i bekken, og de begynte å lage demningen med pinner og stokker. Vannet rant selvfølgelig under den demningen, men de bygget videre med godt humør.

Så tok jeg med meg noen av de mer passive elevene oppover i bekken og fant et sted som var godt egnet for en skikkelig demning. Jeg ba dem finne steiner og torvmose, og hjalp dem i gang med å stable dette sammen til en tett demning. Det gikk ikke lang tid før vi hørte at det rant mindre vann nedover fra demningen, og vi så at vannet steg. Og til vår store overraskelse skiftet vannet retning, og rant ut på siden og ned en annen vei.

Da demningen var blitt ca 20 cm høy, gikk vi ned til de som bygde demning og bro lengre nede i bekken. Vi spurte om de hadde merket at det ble mindre vann i bekken, og det hadde de. Så de kom opp til vår demning og var litt "sure". Derfor begynte de å bygge en ny demning enda lengre oppe, men de fant ikke nok steiner til å holde mosen på plass med (fordi vi hadde tatt alle...). Og uansett ville de jo ikke klare å få vannet til å komme ned til broen sin igjen...

Vi tøyset litt rundt dette, før vi åpnet alle demningene og lot bekken flomme fritt der den opprinnelig hadde rent. Elevene var virkelig i hundre når flodbølgen raste nedover fra demning til demning.

Dette var gøy, men det var også læring. De har fått en erfaring i hvilke materialer som egner seg til å bygge demning (tunge steiner og vanntett mose), og fått se at det går an å få vannet til å skifte retning med ganske enkle midler. Og så var det selvsagt noen som ble våte, og de har lært noe om påkledning - og erfart at vann kan lede bort kroppsvarmen og dermed gjøre deg kald. Sånt læres bedre i skogen en regnværsdag enn ved hjelp av bøker i klasserommet

To tips i dag, siden jeg ikke la ut noe i går. Målet er ett tips pr skoledag frem til sommerferien.

Google bildesøk på kreativ måte

2009-05-08T14:06:00.006+02:00

Dagens tips er til en engelsktime, men den dekker mange flere fagområder enn det rent språklige.

Gi elevene en liste over engelske ord knyttet til et tema, uten oversettelse. La dem få gjette hva ordene betyr, slik at du forankrer den nye læringen i noe elevene allerede kan. I tillegg viser du hvilke ord som er like på engelsk og norsk. Resten kan elevene selv finne ut av ved å søke på Google bildesøk - da finner de bilder av tingene i stedet for et oversatt ord.

Deretter lar du elevene tegne eller klippe ut det ordet de har funnet oversettelse av. De kan søke i Google på f.eks. "chicken gif", og dermed få opp tegninger av kylling. Denne skal de overføre til papir gjennom tegning eller silhuettklipping. Jeg hadde med små kort i farget kartong i ulike farger, men vanlige fargeark kan også benyttes. Ferdig tegning/utklipp skal limes på en stor plakat, og ordet/glosen skal også skrives på.

Når de holder på med denne visualiseringen av nye ord, kan du utfordre elevene på måter å lage "liv" i bildet på. 3D-modellering, perspektivtegning og projektiv geometri (en rund boks sett på skrå blir en oval, et rektangel blir kanskje et trapes osv) er emner som du kan putte inn i en slik arbeidsøkt.

Jeg har brukt denne metoden for å jobbe med ord for matretter. Den kan også brukes til å lære navn på dyr, farger, møbler, klesplagg og andre kategorier med konkrete begreper. Elevene mine koste seg mens de holdt på, her er et av resultatene våre:

Og husk at det er du som engelsklærer som velger hvilke ord elevene skal lære seg, du er ikke nødt til å følge gloselisten i boken...

Tavleanimasjon og geografitips

2009-05-06T11:46:00.005+02:00

Kreativitet er bra, men det er også lurt å bruke andres ideer. Her får du to tips fra andre pedagoger:

1. Animasjonsfilm med tavle og kritt.
Og jeg som trodde tavle var ut...

2. 39 tips til spennende geografiundervisning.

Mange gode måter å gjøre undervisningen spennende på.

Mål: Ett nytt tips hver skoledag frem til sommerferien. Velkommen tilbake!

Lærerike kortspill

2009-05-04T21:23:00.003+02:00

Kortstokken er et flott pedagogisk verktøy. Så tilgjengelig, så billig og så gøy. En læringsprosess som elevene selv driver fremover. Her vil jeg fortelle hvorfor og hvordan.

Hvorfor først. Det er ikke nok å bare si "fordi det er gøy". Men det er et godt argument det også, fordi gøye aktiviteter gjør elevene motivert for skole, de bygger trivsel og fremmer mestringsfølelse. Men jeg har altså flere grunner.

Å spille kort er å arbeide med tallforståelse. Noen kortspill har sannsynlighetsberegning, andre har addisjon av poeng eller kortverdi. Alle kortspill har et element av mengdebehandling ved at du må se for deg kortets verdi.
Å spille kort er å gjøre noe sammen med andre mennesker, med utgangspunkt i felles regler. Det bør ikke være mulig å krangle om et kortspill, siden reglene er soleklare og ikke kan diskuteres eller endres underveis.
Å spille kort er å følge reglene, men samtidig finne den beste måten å spille sine kort på. Dette er strategitenking, og brukes ikke bare i spill: Litteraturskriving, praktisk matematikk, forskning, musikk og kunst er bare noen av områdene der du trenger å vri nøtta di litt ekstra for å finne den beste måten å gjøre ting på. For ikke å snakke om hvis du er leder og skal hente ut det beste av et personale eller et budsjett. Kortspill er en av måtene du kan trene denne måten å tenke på.

Og så er vi over på hvordan. Jeg har tatt med meg på jobb en kortstokk pr. 3 elever, for at de skal få spille mest mulig. På 3. og 4. trinn begynte jeg med Casino, som er et fint spill med addisjon. For å lykkes må du være dyktig på å regne ut alle kombinasjoner som kan gi stikk, og velge den mest lønnsomme av den.

Et spill jeg vet elevene mine allerede kan, er Gammel jomfru. (Sammenlign den kommersielle beskrivelsen i Store Norske leksikon med denne fra et web-forum - heia web 2.0!) Gjennom det har de trent på verdiene til billedkortene, og å se forskjell på de fire fargene i kortstokken. Dette spillet trener årvåkenheten, men har ellers ingen strategi i det hele tatt - en datamaskin kan sikkert regne ut hvem som vinner etter at kortene er delt ut. 1. og 2. trinn spiller dette på skolen min.

Denne uken har vi begynt å spille Idiot (også kjent som Drittsekk). Her er det noen kort som får en annen funksjon, dermed trenes elevene opp i å takle en slik endring. Toere og tiere kan brukes som en slags jokere, og det gjelder å følge med. Og rekkefølgen du legger ut kortene på er helt avgjørende for om du vinner - eller blir Idiot...

Neste spill vi skal spille heter President. Jeg mener å huske at dette ble kalt "N*ger" da jeg var liten, men finner det på nettet som President nå. Her er det også kort som har spesialfunksjon, nemlig toere, seksere og jokere. Og her kan dyktige strateger få boltre seg med grubling over om de skal legge på høye eller lave først, triple, doble eller enkle osv.

Og når elevene mine har klart dette, er det klare for den ultimate utfordringen: Texas Hold'em poker med sjetonger på grønn filt. Da skal vi inn i en verden av ren matematikk, med massevis av sansynnlighetsregning ("Jeg trenger dame eller tier for å ha en brukbar hånd, hva kan de andre ha?") og gambling. Jeg tror på ufarliggjøring av poker fremfor å "skåne" barna for det. Ved å lære dem opp i Poker som et sosialt spill mellom venner, forsvinner dragningen mot det "forbudte" når de blir eldre.

Andre spill jeg kunne tenke meg å lære bort: Mattis, Canastar, Femhundre og Bonde-bridge. Men det får bli et annet år...

Kommentarfeltet er som vanlig åpent for ris og ros, tips og videreutvikling av ideer.

Blogg som kladdebok

2009-04-29T22:27:00.002+02:00

Elevene mine blogger. På visittotland.blogspot.com legger elevene ut tekster om bygda vår på engelsk. Gjennom dette prosjektet når vi flere læringsmål:

Elevene skriver for en mottaker, i stedet for å skrive kunstige tekster som kun skal "rettes" av læreren og så kastes (eller lagres på loftet resten av livet).
Elevene skriver på datamaskin, og får veiledning fra retteprogrammet (også på engelsk). Dette gir ingen svar, men gir en indikasjon på om skrivefeil og gramatiske feil.
Elevene får et digitalt samarbeidsresultat som kan vises frem til familie og venner.
Elevene får kommentarer og respons fra leserne av bloggen, og kan på denne måten få ideer og inspirasjon til å skrive mer. Husk at nettet har en snillere tone enn de fleste skolegårder...

I akkurat dette prosjektet har vi satt søkelys på nærmiljøet vårt. Elevene har laget liste over hva som er verd å reise til Totland for å se, gjøre og oppleve. Deretter har de begynt å snekre enkle setninger på engelsk om disse aktivitetene. I tillegg har vi diktet opp et hotell, for å få repitisjon av ord for rom, møbler, natur, mat m.m.

Legg gjerne igjen en kommentar på Visit Totland!

En helt vanlig tur i skogen

2009-04-28T21:46:00.003+02:00

Jeg har 15 elever på 1.-4. trinn i naturfag en halvtime i uken (pluss uteskoledag). Og så har jeg de samme 15 i BBB, Bergen en By i Bevegelse (gym/lek). Nå har jeg fått slått sammen disse to halvtimene, og sist fredag gikk vi tur i nærområdet i 60 minutter. På denne tiden rakk vi følgende:

Repetere regler for å ferdes langs veien (venstre side, ikke krysse nær en sving) og langs dyrket mark
Gå langs veien, åpne grinden og gå gjennom (!) og krysse en myrete bekk ved å hoppe fra tue til tue
Komme opp på en liten kolle med utsikt over dalen der skolen ligger
Starte lek der alle elevene var med til å begynne med, men de fikk lov til å gjøre noe annet når de ble lei. Gjennom "Boksen går" fikk de løpe, klatre, krype og gjemme seg
De yngste jentene ville heller plukke blomster, og de fant masse hvitveis og litt engkarse
De eldste guttene ville heller gå på oppdagelsesferd, og siktet seg inn på et furutre oppe i lia - siden de visste at furu er gode klatretrær
Noen elever rev ned noen sopp (kjuke) fra et bjørketre, og vi snakket derfor om respekt for alt liv, også nedbryterne i naturen
Vi satt på noen steiner på den gresskledde kollen og lurte på om det noen gang hadde bodd noen der. Det var jo et fint sted i skogen. Denne tråden kan vi ta opp igjen når vi skal lære om steinaldersamfunn, jegere og sankere osv.
En elev fant restene av et fugleegg, og jeg fant ei lita hvit fjær. Og så hørte vi en fugl som plystret lyst og fint, men som ingen visste hva het.
Noen gikk på ekspedisjon til ei lita steinrøys nedi bakken for å se om de fant noe spennende der
Og så gikk vi tilbake langs veien og til skolen, 60 minutter seinere, med "våre hender fulle av blomster" og et par kjuker til å tørke

I morgen skal vi tilbake, da har vi to timer tilgjengelig: Storefri, en time kunst og håndverk, og en halvtime BBB. Hva vi skal gjøre og lære får vi finne ut etter hvert, men spennende skal det bli!

Sangbok 2009

2009-04-28T21:07:00.002+02:00

Jeg spurte elevene mine (5.-7. trinn) i forrige uke om hvilke sanger de hadde lyst til å synge, og så spurte jeg vennene mine på Facebook i går. Det resulterte i 39 kommentarer utover kvelden, og sangboka ble ferdig på kort tid. Her er låtene jeg synger med elevene mine nå for tiden:

Kongen av campingplassen - Ole Ivars
Nei, så tjukk du har blitt - Ole Ivars
Div. Vassendgutane (Ungkar med dobbeltseng, Granada, I ei 60-sone)
Fairytale - Alexander Rybak
Div. Rock (Paradise City, I wanna rock 'n' roll all nite, We're not gonna take it, Spirit in the sky, Sweet home Alabama, Tore Tang, Forelska i lærer'n)
Me to går alltid aleina - Mods
All this time - Maria Mena
Svigermor - folkevise fra Setesdal
Halo - Beyonce
Div. fotballsanger - Byen e' Bergen, Vi er lagets tolvte mann, Vi sitter her på Stadion, Heia Tufte
I'm yours - Jason Mraz
In the army now - Status Quo
Mamma mia - ABBA
Pay me my money down - Pete Seeger, kjent med Bruce Springsteen
Vatn og ved - Saft
Hjalmar - Trond-Viggo Torgersen
Texas - Odd Nordstoga
Ride ranke - Finn Kalvik

Jeg har en PDF som jeg kan sende deg hvis du er interessert, 20 sider klar til utskrift med innholdsfortegnelse, sidetall og forside. Den ligger også på facebook-profilen min, på faget "Lærernes idebank" på It's learning for Bergen kommune, og under musikk på Del&bruk.

Web 2.0

2009-04-05T14:57:00.000+02:00

Hva er web 2.0? Du kan lese wikipedia sin forklaring, her er min egen (i god web 2.0-ånd!)

Da "internett" kom, var det kun for de innvidde. Først militære, og deretter forskere og studenter. For å kunne kommunisere via nettet måtte du kunne bestemte koder og språk. Dette endret seg da www dukket opp, tror det var rundt 1992-93.

Denne første generasjons hjemmesider besto ofte av "kjedelige" sider med masse tekst. For å lage en hjemmeside måtte du prorgrammere den i HTML-språk, dermed var det mest for nerdene - de med godt over middels interesse for data. Typiske hjemmesider i denne tiden besto av "under konstruksjon" eller "kommer snart"-tegninger. Dette fordi det tok så lang tid å få på plass de riktige kodene at forfatterne glemte / ikke rakk budskapet. Eller kanskje de egentlig ikke hadde noe de ville si... :) Denne "fasen" varte fra rundt 1995 til 2000.

Andre generasjons web var de komersielle aktørenes inntog. Her kommer nettbutikkene for fullt, men også mediene. De dominerende aktørene i denne fasen er firmaene. Folk begynner å bestille bøker, filmer, cder, reiser og annet via nettet. Amazon, qxl og finn.no er eksempler på suksesser i denne fasen, som varte fra rundt 2000 til 2005 (min mening).

Og nå, det jeg kaller tredje generasjons internett. Nå er det brukerne, amatørene, entusiastene som bestemmer. Eksempler på det er blogger.com, flickr.com, facebook.com, youtube.com og wikipedia.com. Dette er et globalt samfunn der alle kan delta og legge ut innhold, lese andres innhold og kommentere, rangere og respondere på. I denne generasjonen er det helt vanlig å ha venner som du har møtt på internett, og aldri truffet i virkeligheten. Skype og MSN er typiske kommunikasjonsformer her, mer enn epost.

I første generasjons internett sjekket du newsgroups og mail hver morgen. I andre generasjon leste du avisen og sjekket mailen. Nå sjekker du facebook og rss-feedene dine. :)

Så - snakkes vi på "web 2.0"?

(liste over mine web 2.0-verktøy kommer snart. Etterspør i kommentarfeltet hvis du synes jeg somler - dette er jo web 2.0!)

Ny skolehverdag - en slags programerklæring

2009-04-05T14:47:00.000+02:00

Denne teksten er selvskrevet en søndag da jeg egentlig skulle lage ukeplan - altså finne frem sidetall i de mange ulike bøkene jeg har med meg hjem hver helg. Jeg var litt frustrert, og begynte heller å skrive ned hva jeg syntes var en god skole. Her er resultatet.

Jeg velger å publisere denne teksten ganske ubearbeidet, som en idemyldring eller en skisse. Jeg tar gjerne imot innspill og ideer, og diskuterer gjerne ideologiske eller praktiske problemer. Fint om du legger igjen en kommentar!

Livet er lek, og livet er læring. Uansett hva vi gjør, er det læring i det. Den gode pedagogen kan veilede og skape utvikling i enhver situasjon. Elevene må få opplevelser for å kunne skrive gode tekster. De må møte matematiske utfordringer i livet sitt for å ha motivasjon for å lære regning. Engelsk er et fag de må oppleve behov for å kunne, som kommunikasjon med mennesker i hele verden - for eksempel via internett (web 2.0, brukerstyrt internett).

Elevene må lære om naturen ute i naturen og om samfunnet ute i samfunnet. Vi skal bruke mange kulturbilletter, gå mange stier og bære mange spennende ryggsekker.

Matpauser i naturen - maten smaker mye bedre ute enn inne. Bål, gassbluss, stormkjøkken - varm suppe eller nystekte pinnebrød. Grilling og kos. Voksne og barn har pauser sammen. Varm drikke, te, buljong eller rett i koppen.
Elevene må lære å bruke spørreord gjennom å skrive intervjuer. Det er mye mer relevant å intervjue virkelige mennesker enn å svare på oppgaver i boken. Da kommer også motivasjonen, og elevene anstrenger seg for å gjøre sitt aller beste.

Ut i skogen flere ganger i uken. Skrive bøker om hva vi opplever. Alle skriver i hver bok, etter tur eller etter spesielle fordelinger (den som fikk den største fisken skriver i fiskeboken, den som har laget et fint dikt får diktboken osv). Ulike sjangre - logg, dagbok, rapport, dikt, skildring, fortelling osv. Lime inn bilder om det som er omtalt. Noen får kanskje to bøker hvis det er korte tekster. Kanskje elevene må ha egen "kladdebok" der de skriver teksten først, og så skal den skrives fint inn i den rette boken etter godkjenning.

Fiskeboken når vi har fisket: Hvor vi var, hva vi fisket med, detaljert fangstrapport (antall, lengde, vekt, art osv).
Fugleboken når vi har sett en fugl. Tegne, beskrive, utseende og lyd, hvilket tre satt den i, hvordan fløy den, hvor mange var det i flokken osv.
Natursamlingsboken når vi har funnet noe spennende, en rar kongle eller en sopp, noen skjell eller en ny bergart.
Planteboken når vi har funnet nye planter, presse og tørke dem og sette inn i boken. Frø vi har sådd, følge utviklingen av plantene. Kongler og andre frø vi har funnet, hva skjer når vi prøver å plante dem? Eplefrø, appelsinfrø, tomatfrø osv. Grave ned ulike frukter og se hva som skjer.
Dyreboken, tegne spor og beskrive funn av pels, lort osv. Søke på nettet og finne ut mer om dyrene, lime inn bilder osv.
Værboken med rapport over været hver dag - nedbør, skyer, sol, vind…
Deltagerboken med oversikt over hvem som var med på turen.
Matboken når vi har laget mat sammen. Oppskrifter, ingredienser, tilberedning, smaksvarianter, serveringstips osv.
Minnebok, hva husker vi fra turen i dag? Våre felles opplevelser.
Lekebok, hva har vi lekt? Hva fant vi på, hva var gøy, hva hadde vi med oss?
Kunstbok, hva har vi laget i dag? Naturmaterialer,
Eventyrbok, dikte en fortelling med spennende elementer. Noen som bor her i skogen, kanskje i en sånn hytte, de brenner bål, går på jakt, kjemper mot… Elevene skriver videre på historien etter tur, leses høyt på neste tur.
Diktbok, poesi om fenomener vi ser i naturen. Sol, blader, insekter, utsikten osv. Sanger vi
Loggbok - hvor gikk vi, hvor langt var det, hvor lang tid tok det, hvor slo vi leir og spiste maten vår osv.

Naturskildringer og dikt oppstår gjennom observasjoner av naturen. Adjektivene kommer av seg selv, farger og fenomener må jo beskrives levende. Hvordan forandrer dette treet seg gjennom årstidene? Hvordan var været i dag i forhold til forrige uke?

Skrive brev til venner om hva vi har gjort, skrive søknader til grunneiere om å få lov til å etablere midlertidige leirplasser, skrive turtips på nettet (turblogg)

Målinger i naturen - høyde på trær, lengde på stokker vi kan bruke til å sitte på eller bygge telt av, omkrets og diameter av trær og stubber, avstand mellom steder vi pleier å gå til, lengde på turen, tidsbruk opp og ned fra et fjell, høyde på fjelltopper, måling av nedbør, temperatur, vannstand,

Tallmengder i naturen - kongler, steiner, skjell, trær, pinner. Telle, dele inn i mengder, lære gangetabellen og deling, summere og trekke ifra. Lage siffersystem der enere er pinner, tiere kongler, hundrere steiner osv. Spille natur-poker!

Spill i naturen - ta med terninger og kortstokk! Trenger bare en plankebit som spillebord, spill vri åtter, casino, kanasta, yatzy, spørrespill, sjakk, domino…

Musikktimer rundt leirbålet. Ta med gitar eller tromme, eller begge deler! Øv inn enkle sanger, flerstemte sanger, klapperytmer, rytmeinstrumenter og spillestemmer. Lage sangtekster om det vi opplever, skrive dem ned og øve inn til en forestilling - ute i skogen! Spille inn på opptaker, legge ut på nettet.

Kveld i skogen - lommelykt, fjøslykt, bål. Stjernetitting. Varmt måltid. Overnatting? Høytlesing av eventyr, "ridderromaner", fantastisk litteratur osv.

RLE - etikk og leveregler, filosofer og filosofi, anti-mobbing og toleranse.

Naturfag i naturen. Årstider, økosystemer, gjødsel, kretsløp, livssyklus (insekter, rumpetroll, fisk), planteformering (avleggere, pollen, frø). Fuglekasser, parringstid, reir eller fuglekasse, egg, unger og tom kasse. Næringskjede, hva spiser gjedda? Reven?

Kildesortering og bærekraftig utvikling. Avfall i naturen - hva kan brennes, hva kan graves ned og hva må vi ta med tilbake og kildesortere? Hvordan kan vi produsere minst mulig avfall (emballasje, engangsbestikk osv)? Sporløs ferdsel.

Engelsk - ta med ut konkreter og koble sammen med engelske navn. Frukter og grønnsaker, klær, skrivesaker, pålegg osv. Bilder av andre ting - matretter, møbler osv. Lag leker, gjem-og-finn, blindebukken gjetter, "Is this an apple? Yes it is!". "Safe tree"-tikken, heng opp ord i trær og si hvilket ord som er fri, "The tomato tree is a safe tree", ungene bytter på å være den som sier hva som er safe tree. Invitere med en engelsktalende person på skogstur. Engelske lydbøker? Sanger i skogen. Skrive rapporter eller dikt på engelsk

Kunst og håndverk utendørs - lage bilder eller skulpturer av materiale vi finner i naturen. Ha med litt streng, lim, hyssing og annet som er kjekt å ha, og finne resten i naturen. Lage ramme av pinner og bilde inni. Henge opp kunst i trær. Snekre fuglekasser (måling, diameter, flatemål osv), lage benker av stokker eller planker. Symmetri, måling og materialvalg - og kunstneriske og/eller praktiske installasjoner. Sy kapper, sage ut sverd og ta med ut i ridderskogen.

Samtaler rundt leirbålet - gruppesamtale, filosofi og sosial kompetanse.

Forske i naturen, for eksempel finne ut hva ørreten spiser til ulike tider av året eller sammenhengen mellom alder på treet og tykkelse på stubben.

Kunnskap om å ferdes i naturen - førstehjelp, fjellvett, sjøvett, knuter, pakke sekken, lage bål, ikke lage bål, mat i naturen osv. Bruk av kniv, øks, kart og kompass.

Det går ikke an å sitte inne og irritere seg over at det kommer sol inn gjennom vinduet, sånn at vi ikke kan se tavlen, dataskjermen eller boken.

Lærerens utfordringer i dagens skole

2009-04-05T14:46:00.000+02:00

Elevene maser sånn i timene mine at jeg ikke får konsentrert meg om undervisningen
Elevene sitter ikke i ro på plassen sin, men vandrer rundt i klasserommet og er opptatt av helt andre ting enn fagene
Jeg rekker aldri gjennom pensum, det blir alltid travelt på slutten av timene, og vi får for liten tid til repetisjon på slutten av året
Elevene vil mye heller spille data, drive med ballspill, bygge med lego eller leke med dukker enn det som jeg sier de skal gjøre
Elevene er så svake at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å lære dem det de trenger i livet
De svakeste elevene skjønner jo ikke engang om det er norsk eller matte vi holder på med, og ligger mange år bak resten av klassen

Hva er elevens utfordringer?