tirsdag 24. august 2010

Facebook og lærere

Det diskuteres visst fortsatt om lærere skal ha lov til å legge til elever på vennelisten på Facebook. Jeg er lærer i ungdomsskolen, og "er venner med" mange (100?) elever fra både min nåværende skole og andre skoler jeg har jobbet på. Jeg regner vennelisten min mest for en kontaktliste, og er ikke så gjerrig med ordet "venn" i denne sammenhengen.

Alle under 18 år på min venneliste (elever, slektninger, naboer osv) ligger på en egen venneliste. De har ikke tilgang til å se bilder eller videoer jeg tagges i, og heller ikke innlegg som andre skriver på veggen min. Men de kan skrive på veggen min selv hvis de vil, eller kommentere noe jeg selv har lagt ut.

Jeg bruker ikke Facebook som en privat og personlig kanal. Jeg bruker vel egentlig heller ikke epost eller blogg på den måten. Det som er digitalisert, kan ved en glipp bli publisert. Jeg har mine egne "privacy policies" som er strengere enn noe nettsted, og legger ikke ut på nettet noe jeg ikke kunne sagt høyt i en forsamling bestående av kjente og ukjente.

På Facebook har jeg noen bilder av meg selv og familien min, det er også sånt som henger på arbeidsplassen min og som pryder skrivebordsbakgrunnen på jobb-PCen min. Jeg skriver litt hva jeg holder på med, det er sånne typiske ting som jeg kan trekke frem i en mattetime (oppussing) eller naturfagstime (friluftsopplevelser). Jeg bruker også Facebook til å spre noen formuleringer av filosofisk eller humoristisk karakter, sånn som jeg også bruker Twitter og bloggene mine. Jeg skjønner ikke hvorfor elevene mine ikke bør se sånt, når de uansett kan google meg og finne ut alt de vil der.

Noen av elevene mine har jeg kjent siden før de begynte på skolen min. Vi har vært naboer, jeg kjenner foreldrene deres osv. I tillegg er det noen tidligere elever jeg har møtt på etter at de har blitt voksne. Som lærer gir jeg av meg selv i jobben min, kanskje mer enn en person som selger jordbær på torget eller kjører et tog. Læreryrket er mer som jobben til Fredrik Skavlan. Du er nødt til å bygge en relasjon med dem du jobber med. Og relasjoner bygges gjennom kontaktpunkter.

I lokalsamfunnet (enten det er bygd eller by) er en lærer synlig for elevene i mange situasjoner. Hvis du kjører for fort, handler en kasse øl eller graver oppi nesa etter gull på vei til jobb, så kan du bli sett. Skriver du leserinnlegg i avisen, synger karaoke eller skjeller ut dommeren på Brann stadion, så eksponerer du deg. Kanskje en elev ser deg uten at du ser ham/henne, eller bartenderen du kjefter på i fylla er forelder til en tidligere elev, eller naboen din er onkel til en av elevene dine? Det er mange relasjoner som er usynlige, og både lærere og andre bør tenke over at ingen er "fremmede" - uansett hvor stor byen din er. På Facebook betyr det at når jeg skriver en grov vits på veggen til en studiekompis, så kan det være at min gamle venn har åpen facebook-profil eller kjenner foreldrene til en av elevene mine. Og når jeg skriver hva jeg synes om styret i Sportsklubben Brann på en supportergruppe, så kan elevene mine lese det. Denne gjennomsiktigheten gjør at jeg er varsom og forsiktig med alt jeg ytrer - inkludert dette blogginnlegget. Jeg vet jo ikke hvem som leser dette...

Facebook er for meg gjeninnføringen av bygdesamfunnet. Jeg er selv oppvokst i en oversiktelig bygd der jeg visste hvem som bodde hvor, hvem som var fettre og barnebarn til hvem, hvem som ikke var helt friske, hvem som var sammen med hvem, hvem som var rike osv. I en bygd kan ikke slikt skjules. På lærerskolen kaltes det Gemeinschaft, og kan illustreres av at du møter samme person i flere roller i livet ditt. Jeg hadde for eksempel en klassekamerat (medelev) som var min firemenning (slektning), vi gikk i samme ungdomsklubb (vennegjeng) og besøkte hverandre hjemme (omgangsvenner). I tillegg samarbeidet jeg med foreldrene hans om å drive en fritidsklubb, fisket i elven der de eide fiskerettigheter og møtte familien i ulike sammenhenger i bygdesamfunnet. Gjennom slike relasjoner bygges tillit, og det gir et sikringsnett / fallnett som ikke finnes i et oppdelt bysamfunn. Det motsatte av Gemeinschaft er Gesellschaft (cellesamfunn), der en person vanker i ulike adskilte miljøer: Kollegene kjenner ikke naboene dine, naboene kjenner ikke slektningene dine, og ingen av dem kjenner vennene du omgås på fritiden. Jeg liker ikke Gesellschaft. Jeg liker ikke Oslo. Men jeg liker teksten "Den usynlige" som sto i Dagbladet i vår, og som jeg synes viser både Oslo og Gesellschaft i praksis.

I bygden jeg vokste opp, ble slike personer sett på som "bygdeoriginaler". Vi unger pratet med Johan'en når han trillet sykkelen sin til butikken. Og vi pratet med ham når han var på vei hjem igjen, og stoppet i busskuret for å drikke øl. Men uten å være slemme. For Johan'en kjente jo morfar, de hadde vokst opp sammen og morfar hadde fortalt hvordan han sprengte av seg fingrene på den ene hånden da han var ung. Og Bjørn som vi møtte ved elven da vi fisket var jo broren til Tom, som satt i styret i ungdomslaget sammen med min far og døde så altfor tidlig. Ingen var slem med Bjørn, såvidt jeg vet. Tarjei Vesaas er innom problemstillingen i boka "Fuglane", og Ingvar Ambjørnsen har skrevet om Elling.

Nå har jeg sporet litt av her, det ble mer bygd og bygdeoriginaler enn Facebook og elever nå. Tilbake til saken:

Det etterlyses et regelverk for hva lærere skal bruke Facebook til på fritiden. Det synes jeg er merkelig. Skal det også komme et regelverk for hva lærere skal bruke alkohol til på fritiden? Eller bilen sin? Eller for den saks skyld selve fritiden? Jeg vet om flere flotte skoleansatte som har vært støttekontakter og fotballtrenere på fritiden, for barn de har møtt gjennom å jobbe i skolen. Er dette også sammenblanding av roller?

Regelverk er vel og bra, jeg følger jo også et sett med regler. Jeg vil her prøve å bidra med regelverk for ulike nivåer av kontakt mellom lærer og elev på Facebook.

Nivå 1: Lærer godtar ikke venneforespørsler fra elever på Facebook, og legger dem heller ikke til.

Nivå 2: Lærer godtar venneforespørsler fra tidligere elever.

Nivå 3: Lærer kan opprette en egen profil til jobbruk, og godta venneforespørsler fra elever der.

Nivå 4: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, men legger dem til egen liste og skjuler deler av profilen sin for elevene. Det typiske er bilder og videoer du tagges i samt meldinger andre skriver på veggen din. Noen vil også skjule alle statusoppdateringer og bilder, men her kan det vurderes om det som legges ut er personlig eller offentlig. Lærer er ekstra varsom i sin kontakt med elevene på Facebook, men bruker kommentarer og "Liker" på en forbilledlig måte.

Nivå 5: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, elevene har full tilgang til lærerens profil.

Nivå 6: Lærer godtar venneforespørsler fra elever, og legger selv til elever på sin venneliste.

Selv ligger jeg på nivå 4, og trives godt der.

Oppdatering: Professor Arne Krokan, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU: "...lærerne bør være venn med elevene sine på Facebook..." - Aftenposten 22.08.11

17 kommentarer:

Roger sa...

dette var veldig bra skrevet, Jonny.Fekk meg til å reflektere over kva type samfunn eg ønsker å være ein del av.

Nissemann sa...

Refleksjon er bra, men jeg er sikker på at du er en god mann, Roger. :)

Jeg har tenkt mye selv også i dag, og elevene skal jobbe med en lignende problemstilling på skolen på fredag. Temaet er etikk, og det handler om hvordan vi behandler dem som skiller seg litt ut.

Hanne sa...

Flott bloggpost, jeg er så hjertens enig i veldig mange av refleksjonene dine.

Torger Åge Sinnes sa...

Nivå 4 er ein fin stad å vere for min del og, kjenner eg.

Flotte poeng du tek opp.

Veit ikkje om eg burde kjenne meg som ein bygdeoriginal i og med at eg litt på nivå 4 og ikkje 1 men....resten av (skule)verda ser i følge media ut til å vere 1-arar.

Nissemann sa...

Takk for respons!

Torger: Det er mange som er på nivå 4, men 1-erne roper høyest. Jeg har ingen grunn til å løpe til avisen og fortelle om min begeistring over å ha kontakt med elever via Facebook, jeg bare blogger om det. Og journalistene har vel uansett nok å gjøre med å snakke med sinte nivå 1-skoleledere... :)

lise sa...

Jeg er en femmer, og de mest spennende vennene mine på facebook er utvilsomt elever (akkurat nå har jeg vel bare én elev på listen, sånn i starten av åttende..) og ekselever.

Har du skrevet et innlegg tidligere, hvor du bekjente at du var en toer, eller husker jeg feil?

At det i det hele tatt er en diskusjon om lærere, elever og facebook er totally overkill, spør du meg.

Thomas Røst Stenerud sa...

liker dette:)

Nissemann sa...

Lise: Du husker godt! Jeg var en tvilende 2-er i fjor sommer, da jeg begynte på ungdomsskolen og fikk tidligere SFO-barn som elever. I august i fjor var jeg usikker, og skrev et innlegg og ba om innspill. I september hadde jeg bestemt meg, og skrev et innlegg om hvorfor jeg godtok forespørsler fra elever. De ligger begge på bloggen, i arkivet for 2009.

Thomas: Takk!

Adrion sa...

Flott blogginnlegg. Selv trives jeg godt på nivå 5, men bare venter på at nivå 1 skal ta opp diskusjonen i kollegiet.

jeanette tranberg sa...

Der fikk du satt ord på det!
Trives på nivå 5, vurderer nivå 4, men den må jeg tenkte godt igjennom først. Ønsker jeg og putte folk i bås? Jeg gjør nok det litt ubevisst i hverdagen, men om jeg gjør det på facebook blir det plutselig veldig formelt ...

Sølvi sa...

Godt skrevet. Jeg befinner meg på nivå 5 og bruke nå facebook aktivt mot mine elever. Blir en form for Klasseforum hvor jeg legger ut viktig informasjon. Jeg har da opprettet en lukket gruppe som elevene har tilgang til.

Jeg legger kun ut informasjon på facebook, som ikke er farlig for verken mine elever eller svigermor :)

Nissemann sa...

Jeg har fått et spørsmål på ebrev om hvordan man kan skjule deler av sin Facebook-profil for enkelte venner. Her er min oppskrift:

Trikset for å skille mellom ulike typer "venner" er å legge til venner til en venneliste. Jeg har en som heter "Barn", og der ligger alle elevene, mindreårige nevøer og nieser osv. Sånn gjør du det:

1. Klikk på "Hjem" oppe til høyre
2. Klikk på "Venner" i margen til venstre
3. Klikk på "+ Opprett en venneliste" på toppen
4. Sett navn på vennelisten, og velg hvilke venner som skal ligge på denne listen
5. Klikk på "Opprett liste"

Da er listen laget, og det neste du må gjøre er å stille inn hva den nye listen skal kunne se og ikke.

6. Klikk på "Brukerkonto" oppe til høyre
7. Velg "Personverninnstillinger" fra listen
8. Velg "Tilpass innstillinger" midt på siden
9. Finn de feltene du ønsker å holde skjult for den nye vennelisten, og velg "Tilpass" fra menyen på den aktuelle linjen.
10. Hvis du alltid vil skjule dine statusmeldinger for den nye vennelisten, går du til "Skjul dette for følgende personer". Her skriver du navnet på den nye vennelisten din.

Jeg har skjult bilder og videoer jeg er tagget i og veggmeldinger fra venner for mine mindreårige kontakter.

I tillegg til disse faste innstillingene kan du velge idet du legger ut en statusmelding. Før du trykker på "Del", klikker du på hengelåsen ved siden av og velger "Tilpass". Her kan du velge hvem som skal se eller ikke se akkurat den meldingen du skriver.

Selv om det er mulig å skjule oppføringer for enkelte venner, anbefaler jeg alle å ikke legge ut noe de ikke ville sagt høyt i en forsamling. Etter min mening er det enkelte ting som ikke hører hjemme i et offentlig rom som Facebook er, blant annet grove vitser og personangrep. Idet du har publisert noe digitalt, mister du muligheten til å trekke det tilbake.

Nissemann sa...

Jeg har fått et tips om denne artikkelen / kronikken i Dagsavisen, og synes den tar opp viktige spørsmål knyttet til forhold mellom lærer og elev på facebook. Jeg står likevel ved synspunktene jeg har nevnt her, siden jeg uansett ikke legger til elever selv (som er hovedpoenget til artikkelforfatteren). Artikkelen "Farlige forbindelser" finner du her

Anonym sa...

Hei Jonny!
Jeg tar nå lærerutdanning, og har fått en oppgave med tema dannelse og profesjonalitet. Jeg tenkte å skrive ut i fra en problemstilling i forbindelse med facebook og lærere. Det jeg tenker da, er at det ikke er veldig profesjonelt av en lærer å være venner med elever i sosiale medier. Hva om du som lærer får informasjon som du ikke har lyst å vite om en elev? feks: at en mindreårig elev drikker alkohol. Skal man da varsle foreldre? Har læreren noe med hva elevene gjør på fritiden. Syns ikke dette virker særlig profesjonelt.
Fint om du kunne evt komme med argumenter for at dette er profesjonelt, om du har det? ;)

Nissemann sa...

Punkt 1: Hvis du ønsker et personlig svar fra meg, så kan du sende meg en mail på adressen som står øverst på siden. Det er også vanlig å presentere seg med navn og studiested i slike konkrete spørsmål, selv om dette "bare" er en blogg. For du ville vel ikke gått bort til meg på gaten og tiltalt meg med fornavn, uten å presentere deg først?

Punkt 2: Sosiale medier er en del av samfunnet. De samme kjøreregler gjelder på nettet som irl. Hvis en lærer ser elever drikke alkohol på Torgalmenningen, skal man da varsle foreldre? Er det greit at en lærer er fotballtrener i samme klubb som elevene er aktive? Er det greit at en lærer kjøper øl på en butikk der han kan risikere å treffe elever? Er det profesjonelt av en lærer å fortelle elevene om private feriereiser, hobbyer, familieopplevelser osv? Er det lov for en lærer å invitere klassen hjem på besøk en gang i året? Er det greit at en lærer ytrer seg offentlig på blogg eller twitter under fullt navn, sånn at elevene kan lese det? Jeg har aldri hørt at lærere har forbud mot å hilse på elever hvis de møtes på kjøpesenteret en kveld.

For meg er Facebook et møtested av samme type som andre sosiale arenaer i samfunnet, og jeg omgås elevene på Facebook. Der er jeg ikke lærer, jeg fører aldri anmerkninger eller benytter taushetsbelagte opplysninger, men jeg er en voksen kontaktperson som elevene stoler på, og selv har valgt å invitere inn i sin omgangskrets.

Hvis du vil svare på disse punktene, er det fint om vi tar samtalen via epost.

Åshild Odéen sa...

Jeg likte blogginnlegget ditt godt. Har selv en del elever på facebook, men har truffet mange som mener dette er problematisk. På skolen jeg jobber (i et bygdesamfunn) har flere lærere elever på fb. Jeg har likevel noen regler: Jeg legger aldri til elever selv. Jeg blander meg ikke inn i hva de gjør på fritiden, bortsett fra når det gjelder en ting: Mobbing. Det resulterer noen ganger i at enkelte elever fjerner meg som venn og. Noe jeg ikke tar så tungt. Men på grunn av at lærere er venner med elevene, får vi innsikt i ting vi ikke hadde fått innsikt i ellers. Facebook er ikke så privat som enkelte tror og tenker. Vi er opptatt av å bekjempe mobbing. På nettet er det utrolig lett å mobbe. Det er ikke noe problem å starte en hatgruppe på nettet. Jeg er enig i at alle har rett på privatliv. Men det er og viktig å lære elevene nettvett. Fortelle dem at det de skriver aldri forsvinner, at de ikke bør legge ut fyllabilder også videre.

Nissemann sa...

Takk, Åshild - helt enig med deg. Jeg har flere ganger oppdaget, varslet eller tatt opp mobbeepisoder på nettet.

Ps. Jeg har akkurat puttet julebrevet til din mor i konvolutt... ;)