mandag 25. mai 2009

Hva skal vi gjøre med de "flinke" elevene?

Bakgrunnen for dette blogginnlegget:

Etter å ha lest og diskutert litt rundt omkring på nettet om hva de flinke elevene skal gjøre når de er ferdig med "pensum", har jeg bestemt meg for å skrive et blogginnlegg om hva jeg mener om saken. Det er ikke så lett å diskutere på Twitter eller i kommentarfeltene på blogger og avisartikler. På min egen blogg får jeg tid til å tenke ferdig, og forhåpentligvis komme frem til noe fornuftig. Jeg setter pris på innspill, også uenighet, i kommentarfeltet.

Jeg er allmennlærerutdannet og har jobbet i skolen i ni år. Jobber nå i et klasserom der elevene ikke lærer det samme hele tiden, ikke jobber like fort og ikke er like motiverte. Jeg vet lite om hvordan det er i andre klasserom, så jeg uttaler meg bare om mitt. Når elevene er så ulike, må jeg legge opp til læring på en annen måte enn den tradisjonelle.

Tradisjonell skole handler om de seks ett-tallene. "Jeg har 1 klasse i 1 time i 1 fag. De er født i løpet av 1 år og snakker 1 om gangen, og det er 1 lærer tilstede i klasserommet. "Min største utfordring er å komme gjennom pensum i løpet av skoleåret, uten at elevene bruker opp tiden på utenomsnakk", tenker kanskje læreren.

For tre år siden ble Kunnskapsløftet innført. Det gamle begrepet "pensum" forsvant, og inn kom "kompetansemål". I alle fag er det nå kompetansemål for hva elevene skal kunne i løpet av 2., 4., 7. og 10. trinn. Disse kan du finne på Utdanningsdirektoratets nettsider. Jeg bruker dette som argument for å slippe å telle hvor mange timer elevene har i hvert fag hver uke. Det er totalt irrelevant at de har hatt nok matte og norsk, hvis de ikke har nådd alle målene. Og ofte jobber vi tverrfaglig, f.eks. med matte og naturfag i uteskole. Mange av kompetansemålene henger så mye sammen at det er helt naturlig å jobbe mot dem samtidig, for eksempel om symmetri i matematikk og kunst & håndverk, om måling av desiliter og gram i matematikk og mat & helse (matlaging), eller om måling av temperatur og nedbør i matematikk og naturfag.

Likhetsprinsippet står ikke for fall i norsk skole i 2009, men det må nok tydeliggjøres hva som skal være likt. Alle må ikke lære det samme hele tiden, det vil være negativt for både de sterke og de svake elevene. Læreren skal gi alle elevene nok utfordringer hver dag, dette heter "lik rett til tilpasset opplæring". Men elevene er så ulike at en "lik" skole vil være et overgrep mot omtrent samtlige elever.

Min innfallsvinkel til diskusjonen om de "flinke" elevene (altså de som er flinke i ett fag) er: Hva er vitsen med at de blir ferdig med 10. trinnsmatematikk i syvende trinn? Hvorfor skal de ta fag fra vg. på ungdomsskolen, hva skal de gjøre på videregående da? Skal vi la elever få fullføre trettenårig skole på kortere tid hvis de er "smarte" (altså flinke i ett fag)? Samfunnsøkonomene vil påpeke at det vil lønne seg å få folk ut i arbeid så fort som mulig, noen må jo betale skatt slik at staten kan betale ut pensjon. Men kan et "geni" på 16 år nok til å "ta artium"? Det er få elever som ligger like langt fremme i alle fag, og i tillegg har så mye sosial kompetanse (begrep fra Kunnskapsløftet-06) og modenhet at de kan diskutere i samfunnsfagstimene, drøfte i norsktimene, ressonnere i fysikktimene og reflektere i RLE-timene - dette er sånt som ofte kommer med alderen.

Selv var jeg ganske brukbar i matematikk på ungdomsskolen, kanskje flinkest i klassen. Klarte oppgavene som ville gitt karakteren S (beste karakter) på muntlig eksamen i matte osv. I mattetimene var jeg ofte tidlig ferdig med mine oppgaver, og jeg brukte tiden til å hjelpe andre elever. Dette ga meg en ny refleksjon over kunnskapen min, og jeg fikk også trening i å "lære bort" det jeg hadde lært. "Å undervise er å lære to ganger." - Joseph Joubert. Det ville aldri vært aktuelt for meg å ta videregående matematikk allerede på ungdomsskolen, men jeg satte pris på å få noen vanskelige oppgaver å strekke meg etter av og til.

Altså: Det er noen som er flinke i ett eller noen få fag, og det er noen som er flinke i alle fag - og samtidig modne og reflekterte. Disse to gruppene trenger ulik skolegang.

Om elever som er flinke i alle fag skal få hoppe over skoleår, er jeg litt usikker på. Det kommer an på om de vil være i stand til å fullføre 13-årig skole kortere tid, det ville vært dumt om de skulle gå på en smell i tenårene fordi de ikke takler forventningspresset som automatisk blir lagt på dem når de får hoppe over et klassetrinn. Vet ikke om det finnes forskning på dette, eller om det er noen som har erfaringer?

Min løsning på "de flinkes problem" er det samme som løsningen på "de svakes problem", nemlig tilpasset opplæring. Elevgruppene må være så små og skoledagen så fleksibel at lærerne kan gi elevene individuelt tilpassede oppgaver. Alle barn i samme klasse kan ikke lære det samme til samme tid, og heller ikke på samme måte. Flere privatskoler driver etter dette prinsippet, blant annet Montesorri-skoler. Det finnes også en organisasjon som heter Forum Ny Skole som deler dette læringssynet. Jeg har jobbet på Apeltun skole i Bergen, som har som visjon at "Vi vil se stjerner". Personalet ved Apeltun skole tror at hvert barn er en stjerne som kan skinne på omgivelsene, og at alle har sine sterke sider som de skal få utvikle, vise frem og være stolte av. Skolen jobber etter Howard Gardners syn på de syv intelligensene. Apeltun skole viser at dette er mulig innenfor rammene av den offentlige skolen og Kunnskapsløftet.

Hva er målet med utdannelsessystemet vårt? Skal vi la slike racere som Bjørn på 12 år få gjøre ferdig matematikkpensumet for videregående skole i år? Hvorfor det?? Hva skal han gjøre i matematikktimene de neste seks årene da? Eller er målet at han skal fullføre hele "artium" før han går ut niende? Er han like skarp i alle fag i så fall, klarer han å skrive tolkninger, essays og kronikker som krever 18-åringers refleksjon? Har han det ordforrådet som kreves for engelsk, tysk og fransk på "2. og 3. gym"? Og stjeler vi ikke verdifulle barndomsår fra barn som begynner å studere i en alder av 17 år? "Barndommens rikdom er som en kilde vi øser fra hele livet" - Thøger Larsen. Jeg er altså mest opptatt av å fylle barndommen og skolegangen med meningsfylt læring, i stedet for å effektivisere og forkorte denne tiden.

Når siste skolereform innførte kompetansemål i stedet for pensum, burde vi flytte fokuset bort fra antall timer pr fag og hvilke kompetansemål som hører til hvilket trinn. Elevene bør få gå videre til neste nivå når de har fullført det de skal på ett nivå i et fag eller et fagområde. Sånn fungerer tilpasset opplæring i enkelte klasserom i dag, jeg har selv praktisert det i mitt klasserom i vår. Om noen elever trenger åtte år på å fullføre grunnskolen, så er jo det fint. Kanskje noen trenger 11 også, og det bør det også være åpning for. Og tenk om høstferie og vinterferie kunne vært brukt til å gi de langsomme elevene en annerledes skoleuke, gjerne med praktisk vinkling og spennende innhold - elevbedrift, gårdsdrift, historisk uke, mini-leirskole, idrettsleir osv, men hele tiden med konkrete læringsmål innen basisfagene. Det hadde vært tilpasset opplæring det…

Hvis du leter nøye, finner du sikkert selvmotsigelser i det jeg har skrevet her. Jeg har klippet litt fra ulike steder jeg har skrevet om dette temaet, og har ikke konkludert endelig. Debatten er en del av beslutningsprosessen, og standpunkter er aldri endelige. Innspill i kommentarfeltet blir verdsatt.

31 kommentarer:

Nissemann sa...

Beklager at jeg har skrevet så langt, det er en uvane jeg har lagt meg til i det siste... :)

Lord Bård sa...

Du spør "hva skal de gjøre på videregående da?" Ta fag på universitetet eller utvikle ein anna ferdighet, fx. kreativt eller bruke meir tid på tysk eller skriving, vel.. kanskje trene fotball eller danse ballett, spele trompet? Ein har ulik modningsgrad i ulike fag eller ulike sider ved livet uansett. Det er ikkje eit gyldig argument å spørre kva skal dei gjere på VGS då? Då støttar du jo berre om organiseringa som eit mål i seg sjølv. Kva skal dei gjere på landsgymnaset..?

livetleker sa...

Jeg synes du har noen gode refleksjoner. Det er nok den sosiale modningen som kan bli skadelidende. Det er også interessant å spørre seg om vi har noen samfunnsøkonomisk nytte av at en bitte liten gruppe er ferdige med utdanningen sin i attenårsalderen. Jeg kjenner en lege som var ferdig utdannet da han var så ung som det er mulig å være, 24 år eller deromkring. Han slet også med å utøve yrket sitt de første årene. Han oppdaget selv at han var for ung og uferdig til å kunne veilede mennesker i livskriser.

Når det er sagt, - er jeg alt for dårlig til å utfordre de faglig sterke elevene mine.

lise sa...

Jeg har hatt mange flinke elever gjennom årene, men jeg har aldri hatt noen som skiller seg fra alle de andre elevene. Derfor vil jeg ikke ta stilling til hva som er riktig for disse. Den utfordringen får komme når (i høyeste grad om) den eleven kommer.

Jeg har hatt elever som har gått ut av ungdomsskolen med opp til åtte seksere, men dette er karakterer de har jobbet for.

Nå underviser jeg ikke i matematikk, men i fag som samfunnsfag, rle og norsk, er det ikke noe problem å stille høyere krav til eleven enn det retningslinjene vi følger tilsier. De kan grave dypere i stoffet, vise en bedre og mer helhetlig forståelse, og merke det igjen på sekseren de får på arbeidet (får de jevnt over en lavere karakter, er de neppe i superintelligent-gruppen, men hører til blant alle dem som kan gjøre det grundig godt dersom de legger ned en god dose arbeid).

Dersom disse flinke elevene er innstilt på å jobbe, så er det nok av utfordringer (men kanskje likevel ikke nok?) i den norske skole i dag. Det aller viktigste, tror jeg, er at læreren gir individuell oppfølging og gode tilbakemeldinger, både til sterke og svake elever. Sterke elever har lettest for å jobbe med tilbakemeldingene, så her er det den største utviklingen ligger. Men det kommer stadig nye tema og det finnes mange plan å vise forståelse på.

Jeg synes det er kjempegøy å jobbe med flinke og arbeidsomme elever, selv om det krever en del ekstrainnsats når man også har elever som trenger ekstra oppfølging for å henge med.

Ja til redusert leseplikt og mer tid med elevene! *parole*

Nissemann sa...

Lord Bård: Kreativiteten kan de jo utvikle i de siste 30 minuttene av hver mattetime i løpet av hele grunnskolen, siden de når kompetansemålene så fort... :)

Livetleker: Den samfunnsøkonomiske gevinsten kan måles i kroner, ved at du tar prisen for ett skoleår/studieår for en elev og legger sammen med skatten den personen betaler i løpet av et år i arbeid (høytutdannet). Det burde vel bli et par hundre tusen per person per år?

Lise: Takk for innspill fra en fagkrets jeg ikke kjenner så godt, det var nyttig å tenke over. Du har nok "lettere" for å gi individuelt tilpasset opplæring til hver elev der - så sant du ikke har for mange elever eller for liten tid til å veilede hver enkelt.

livetleker sa...

Ja, hvis de ikke blir uførestrygdet pga sosial angst eller noe i den duren da. Et godt yrkesliv bygger på mange faktorer.

Fire kaffe sa...

Lise svarer veldig godt! Og så lurer jeg på om Lise kjenner Johnny.

Nissemann sa...

Nei, jeg kjenner ikke Lise S. Men jeg ser at hun er kollega med Fire kaffe, og at vi ikke har felles venner på Facebook. Og at vi begge leser bloggen til Avil, som var på forfatterbesøk på skolen deres i vinter. Forøvrig synes jeg Lise skal blogge om jobben sin (og det spennende vervet på den andre skolen) også, siden jeg ikke er så fryktelig interessert i hobbyen hennes... :)

lise sa...

Jeg har da bare fine hobbyer! Og ikkeno verv på den andre skolen lenger. Har du barn der, kanskje?
Jeg har hatt kurs for lærere ved Riple en gang i tiden, men det er seks år siden eller noe sånt.

Kanskje jeg trenger en blogg til med tiden, men enn så lenge strikker jeg heller enn å ha dyptpløyende meninger. Selv om jeg etter sigende kan alt og vet alt. :-p

Fire kaffe sa...

Jeg synes også Lise skal blogge om jobben sin. Det var en gang i tiden hun som introduserte meg for den vidunderlige digitale skoleverdenen, så på en måte er hun helten min. :-) Og Kristine har jeg blitt kjent med gjennom Lise.


Tilbake til temaet...Vi har i flere år kjørt "nivådelte" matematikkgrupper. Nivådelt i anførselstegn, for det er et fy-ord. Vi har 5 nivåer på 3 klasser, og elevene kan bevege seg mellom nivåene alt etter faglig utvikling og hvilken type undervisning de trenger for å lære best. Elever, foreldre og lærere er strålende fornøyd, og det er lettere å tilpasse undervisningen til både svake, middels og sterke elever. En av de du blir kollega med neste år, kjenner godt til dette.

lise sa...

Kjenner Monika Johnny?

Lise leser i Avils bok sånn egentlig nå.

lise sa...

Monika, du fikk meg til å skrive Johnny, men det er da vitterlig Jonny. *fordeler skyld*

Fire kaffe sa...

Wow, Lise! Vi synkronsendte! Dette er magisk.

(Johnny var inntil i fjor den fantastiske sfo-ledere på Ester sin skole, og Avil sin bok er forhåpentligvis på vei til meg i denne stund)

Fire kaffe sa...

Jonny - Jonny - Jonny.

lise sa...

Nå har jeg allerede funnet ut i hvilken skolekrets Jonny bor, og at han har plukket opp mitt tidligere styremedlemskap når han har snoket på google. Er ikke jeg den flinkeste, så vet ikke jeg.

Nissemann sa...

Monika kjenner Jonny. Uten h. Siden Monika har barn på en annen skole, der Jonny har jobbet, og der Jonny sannsynligvis jobbet da Lise holdt kurs for lærerne på Riple. Og så har Jonny holdt kurs for de SFO-ansatte på den skolen der Lise har barn, for to år siden. Det var moro, det!

(Herlighet, vi burde møttes å snakke om dette - her var det mye web 2.0 nå!)

Jeg skal finne intervjuet med Avil i dagens formiddagssending på NRK Hordalands, fikk bare hørt bitte litt av det mens det sto på. Så på Twitter at Lise leser boken nå - jeg venter litt til i trass, siden den blir omtalt som "damebok"... :)

Likte elevene deres utdraget som ble lest for dem i vinter?

Nissemann sa...

Google er fint til å snoke, Lise, men jeg begynte med din egen blogg... :)

Nissemann sa...

Aha, nå skjønner jeg hvorfor dere er så lenge oppe - dere skal jo sannsynligvis i streik i morgen, og vil høre nyhetene ved midnatt! Hehe... Noen som vil være barnevakt for mine to små, siden barnehagen også kanskje streiker?

Jeg skal på Music Delta-kurs, det blir spennende. Fra 9 til 14, såkalt "heldagskurs" for lærere, hehe...

Fire kaffe sa...

Så koselig det ble her i bloggen din, Jonny. :)

En gang snakket jeg med noen entusiaster om å ha noen kvelder innimellom som het ikt og vin. Er ikke det nerdete, så vet ikke jeg.

Nissemann sa...

Hvis dine entusiaster finnes på twitter med hhv giraffbilde og brukernavn-nick, så vil jeg gjerne ha en invitasjon...

Her tar det totalt av ja. De to siste dagene har skolebloggen min hatt flere treff enn tøysebloggen, for første gang - ca. 200 tilsammen de to siste dagene. Artig å skrive om noe seriøst og så få et publikum... :D

lise sa...

Jeg har ferie denne uken (det føles skrekkelig, så jeg har en lang liste med arbeid jeg skal rette og som gir meg dårlig samvittighet (for jeg retter da selvsagt ikke. Jeg er jo meg). og kan sove lenge i morgen okke som).

Og Jonny, styret fant du på google, ikke prøv å nekte engang.

lise sa...

Skoleblogg er sikkert lurt, jeg skal vurdere det seriøst. Jeg mener, jeg skal vurdere det. Det er godt med litt vetigt input innimellom.

Nissemann sa...

Jeg fant styret på Google ja, for du blogger jo ikke om jobb eller annet skolerelatert. :)

Ikke rart det blir trivelig når hyggelige damer stikker innom på syklubb, ikt og vin!

Jeg ryddet forresten i syskrinet mitt for et par kvelder siden, nå er alt sirlig sortert i skuffer i en sortimentskommode. :)

Fire kaffe sa...

Nå må dere være ansvarlige og legge dere for å få mest mulig ut av dagen i morgen. Streik eller ikke.

Nissemann sa...

Jepp... Natta! (Tror aldri jeg har sagt det i kommentarfeltet på en blogg før...)

Fire kaffe sa...

Ikke jeg heller, så natta. :D

Anonym sa...

Det er ett vanskelig spørsmål. Jeg som går i tiende på ungdomsskolen nå kunne aldri tenke meg og gå foran hele klassen min fordi jeg var flinkere. Det ligger noe i at man bare er barn en gang. Dessuten vil det sosiale aldri komme på topp med mindre man føler man er som alle andre. Derfor synes jeg man burde gi litt ekstra utfordringer til de flinke, men bir en eneste stor mattebok.

MoniqueChante

Anonym sa...

Jeg mente å skrive uten at barndommen blir en eneste stor mattebok.

MoniqueChante

Anonym sa...

Jeg mente også og skrive at jeg går i åttende. Snakke om skrivefeil altså!

Nissemann sa...

Takk, MoniqueChante, for at du som åttendeklassing gidder å lese lange innlegg om pedagogikk og skolepolitikk på bloggen min. Du formulerer deg godt!

Jeg håper du finner utfordringer i alle fag i din skolehverdag, og at du samtidig får være barn og ungdom sammen med jevnaldrende venner.

MrsC sa...

Ville bare tipse deg om en side når det gjelder de begavede barna som trenger utfordringer innen det logisk matematiske området:

http://nrich.maths.org/public/index.php

Det er fullt mulig å la dem få utfordringer på sitt nivå (det har jeg et innlegg om og på min blogg), men flere av elevene henger litt etter med det sosiale og praktiske ting, som å knyte skoene, kle på seg og komme seg ut i friminutt osv (Har undervist to slike elever og kjenner minst en til som kommer inn under betegnelsen begavet, og alle tre er litt etter på de områdene).

Liker bloggen din. Ser vi har litt av den samme ideen bak ;-)